Forslag til forskrift om stillinger og funksjoner som i Norge medfører status som politisk eksponerte personer
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Finansdepartementet publisert den 25. september 2025, med høringsfrist den 24. november 2025.
Høringen gjelder forslag til forskrift om stillinger og funksjoner som medfører status som politisk eksponert person (PEP) etter hvitvaskingsloven.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget for bank, finansiering og valuta består av Hilde Høksnes (leder), Eirik Solem, Elisabeth Eriksson, Hanne Sanne, Lene Kristin Hennø og Jørgen Keiserud.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen støtter i hovedsak forslaget til forskrift om hvilke stillinger og funksjoner som anses som PEP, men har merknader til enkelte av forslagene. Hva gjelder forslagene om å inkludere direktøren og styremedlemmer i Advokattilsynet (nummer 26 i oppramsingen) og den oppnevnte lederen i Advokatnemnda (nr. 27) i listen over politisk eksponerte personer, støttes disse ikke.
Det er positivt at departementet tar stilling til hvordan midlertidige stillinger skal behandles, jf. høringsnotatet punkt 4.1. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig med en tidsavgrensning og hvor lang den i så fall bør være. Etter Advokatforeningens oppfatning er tidsavgrensning hensiktsmessig, da det kan være krevende for rapporteringspliktige å følge med på alle midlertidige stillinger. Det er foreslått en grense på seks måneder før en person gis status som PEP, men departementet bør vurdere om grensen bør heves. Etter Advokatforeningens vurdering kan ett år være mer hensiktsmessig, ettersom det normalt vil ta noe tid å opparbeide seg en posisjon som innebærer at man kan misbruke innflytelsen.
Det foreslås å inkludere ledere av statlige etater og virksomheter, inkludert styremedlemmer i enkelte etater, jf. høringsnotatet punkt 4.5. Dette kan medføre at en del flere personer enn i dag vil bli ansett som PEP, særlig når de forsterkede kundetiltakene også skal omfatte nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til PEP, noe som kan være krevende for rapporteringspliktige å håndtere. Begrunnelsen for å inkludere disse i definisjonen av PEP fremstår imidlertid fornuftig.
Advokatforeningen støtter en avgrensning av statlige foretak til foretak med statlig eierskap på 100 %, jf. høringsnotatet punkt 4.6. Dette vil forenkle identifiseringen av hvilke foretak som omfattes, og gir en klar regel som er enkel å praktisere, samtidig som begrunnelsen er fornuftig.
Etter Advokatforeningens syn gjør det seg gjeldende særlige hensyn hva gjelder nr. 26 og 27 i oppramsingen (henholdsvis direktøren og styremedlemmer i Advokattilsynet og lederen i Advokatnemnda). Hensynene tilsier at disse stillingene/vervene ikke bør inkluderes i listen over politisk eksponerte personer. Det vises til høringssvarene fra Advokattilsynet og Advokatnemnda.
Vi nøyer oss her med å peke på at avgjørelsene i Advokatnemnda treffes kollegialt og at lederen ikke har større innflytelses- eller misbruksrisiko enn øvrige medlemmer i nemnda. Advokatnemnda består av 15 medlemmer og 11 varamedlemmer der alle deltar i avgjørelsene på lik linje. Nemndas avgjørelser kan for øvrig i sin tur bringens inn for tingretten, som ikke har politisk eksponerte personer. Å klassifisere ledervervet i Advokatnemnda som PEP, vil være uforholdsmessig og lite treffsikkert sett opp mot formålet.
Når det gjelder vervene i Advokattilsynet, vises det til Advokattilsynets høringssvar vedrørende spørsmålet om Advokattilsynet er å anse som et «statlig foretak». Vi gir vår tilslutning til at Advokattilsynet ikke er å anse som et slikt.
For det tilfelle at departementet i stedet har lagt til grunn at Advokattilsynet er en «statlig etat», jf. høringsnotatet punkt 4.5, finner vi det på sin plass å vise til redegjørelsen i advokatlovens forarbeider for valget av tilsynsmodell, som også Advokattilsynet viser til i sitt høringssvar. Lovgiver landet på en såkalt «særorganmodell» for å sikre organets ikke bare faglige, men også institusjonelle, uavhengighet fra staten. Ved å lovfeste særorganmodellen, hvorunder at tilsynet ledes av et styre som staten bare oppnevner ett av fem medlemmer til, skulle virksomhetens uavhengighet fra staten styrkes i forhold til den tidligere ordningen, se Prop. 214 L (2020–2021) punkt 18.4.2. Den gamle ordningen innebar at Tilsynsrådet ble ledet av et styre hvor staten oppnevnte samtlige medlemmer. Ved lovarbeidet var det ingen som mente at den gamle ordningen innebar en reell trussel mot advokatenes uavhengighet. Formålet var å oppnå en ordning hvor «uavhengigheten til staten […] styrkes og reguleres tydeligere for å stå seg også i potensielle krisesituasjoner hvor advokatenes og rettssystemets uavhengighet settes på prøve». På denne bakgrunn er det Advokatforeningens syn at det å behandle Advokattilsynet som en statlig etat på lik linje med andre statlige etater, er et skritt tilbake fra de rettsstatlige steg som ble tatt ved advokatloven. Ved forslaget legges Advokattilsynet i den statlige folden som advokatloven nettopp markerer avstand fra. Advokatforeningen støtter derfor ikke at direktøren og styremedlemmene i Advokattilsynet inntas i PEP-listen.
Etter Advokatforeningens oppfatning bør departementet vurdere behovet for overgangsregler og hvordan eventuelle endringer med hensyn til hvem som anses som PEP skal håndteres. Dette vil for eksempel være relevant for stillinger som er ansett som PEP etter gjeldende tolkning, men som ikke omfattes av forslaget i forskriften. PEP-håndtering er ressurskrevende, og ettersom de foreslåtte endringene i hovedsak presiserer lovens definisjon av PEP, bør personer som ikke lenger anses som PEP kunne behandles etter en risikobasert tilnærming umiddelbart etter at forskriften trer i kraft.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær