Veiledning om størrelseskategorier
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) om NRS-veileder Størrelseskategorier publisert den 4. september 2025, med høringsfrist den 28. november 2025.
Bakgrunnen for NRS-veilederen er at regnskapsloven § 1-5 definerer kategorier av foretak og konsern etter størrelse, hvor det er satt terskelverdier for balansesum, salgsinntekter og antall ansatte. Formålet med NRS (V) Størrelseskategorier er å gi veiledning om hvordan lovens ordlyd bør fortolkes og anvendes når det skal fastslås hvilken størrelseskategori et foretak eller konsern tilhører.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for selskapsrett. Lovutvalget består av Hedvig Bugge Reiersen (leder), Olav Perland, Johan Holmen, Karl Otto Tveter, Gunn Merete Paulsen og Nanette Arvesen, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens merknader
3.1 Innledning
Innledningsvis vil Advokatforeningen bemerke at det vil være nyttig for foretakene med en slik veileder for Størrelseskategorier. Det er lite tilgjengelig praksis som gir veiledning om hvordan terskelverdiene skal vurderes, og kategoriseringen kan ha stor betydning for foretakenes forpliktelser.
3.2 Bemerkninger til punkt 2.2 om hovedaktivitet
Veiledningen gir en god redegjørelse for innholdet i begrepene "salgsinntekt" og "hovedaktivitet" i veiledningens punkt 2.1 (Salgsinntekt) og 2.2 (Hovedaktivitet). I punkt 2.2.1 til 2.2.4 gis det veiledning med konkrete eksempler på når investeringsvirksomhet skal anses å utgjøre en hovedaktivitet. Særlig er eksemplene om investeringsvirksomhet som mulig hovedaktivitet nyttige, herunder de som er gitt i punkt 2.2.4 (Eksempler på vurderinger av hovedaktivitet).
Når det gjelder eksempel 2.1 i punkt 2.2.4 – Konsulentselskap med investeringer i aksjer – er det etter Advokatforeningens syn ikke opplagt at konklusjonen er riktig. I eksempelet blir det konkludert med at investeringsvirksomheten til selskapet utgjør en hovedaktivitet for foretaket. Det blir vektlagt at "inntektene fra investeringsvirksomheten er betydelige sammenlignet med foretakets salgsinntekter". Det er presisert at man ser på inntektene fra investeringsvirksomheten over en femårsperiode, fordi årets inntekt fra investeringsvirksomheten er lavere enn det som anses som normalt. Det er opplyst at "[g]jennomsnittlig verdiendring for de fem siste årene er 25", mens gjennomsnittlig salgsinntekt er 80, dvs. at ca. 24 % av inntektene er fra investeringsaktivitetene. Det er vanskelig å forene det som sies i eksempelet om at dette er "betydelige" inntekter med det som skrives i første kulepunkt under punkt 2.2.2:
"En viktig indikator på om investeringsvirksomhet er en hovedaktivitet for foretaket, er om inntektene fra investeringsvirksomheten er betydelige sammenlignet med foretakets inntekter fra salg av varer og tjenester og utleie. Dersom inntekter fra investeringsvirksomhet utgjør halvparten eller mer sammenlignet med foretakets inntekter fra salg av varer og tjenester og utleie (operasjonelle leieavtaler), vil det være en sterk presumpsjon om at investeringsvirksomhet er en hovedaktivitet for foretaket."
Det er uheldig at man inntar et eksempel som ikke er forenelig med det som ellers kommer til uttrykk i veilederen, og det kan skape en uriktig oppfatning hos brukerne om hvilke tilfeller som fanges opp av begrepet "hovedaktivitet". Advokatforeningen oppfordrer NRS til å se nærmere på eksempel 2.1 og justere eksempelet slik at det i større grad er forenelig med veiledningen for øvrig.
Advokatforeningen mener også at NRS kan vurdere om veiledningen bør angi kvantitative indikatorer (for eksempel over hvor lang tid) eller dokumentasjonskrav for helhetsvurderingen av hovedaktivitet, slik at enkeltår med høy avkastning ikke gir tilfeldig kategoriendring. Veiledningen legger allerede til grunn at ett enkeltår ikke er tilstrekkelig for vurderingen, men dette poenget kan forsterkes.
3.3 Bemerkninger til punkt 3.2 – Definisjonen av ansatt
I veiledningen er det presisert at "med ansatt menes en person som regnes som ansatt etter arbeidslovgivningen i det landet personen er ansatt". Advokatforeningen støtter dette synspunktet, men mener at veiledningen med fordel kunne presisert at for foretak/konsern med ansatte i flere land vil vurderingen av størrelseskategorien "antall ansatte" måtte bero på en vurdering av utenlandsk rett av hvem som er "ansatt". Det vil opplagt være å gå for langt at veiledningen skal si noe mer om innholdet av utenlandsk rett, men det kan være en nyttig presisering slik at leserne forstår at de ikke nødvendigvis kan forholde seg til den norske definisjonen dersom de har ansatte i andre land.
3.4 Bemerkninger til punkt 5 - Beregning av terskelverdier i konsernforhold
Veiledningen åpner for at et konsern kan beregne terskelverdier enten på konsolidert grunnlag eller ved summeringsmetoden (uten eliminering), og at foretak står fritt til å velge og endre metode over tid. Advokatforeningen vil reise spørsmålet om det bør vurderes å anbefale konsistens ved metodevalg over flere perioder, eventuelt med krav om begrunnelse/dokumentasjon ved metodeskifte for å motvirke “metodearbitrasje” og sikre sammenlignbarhet.
Det vises videre til punkt 5.2 om "Endringer i konsernet" med veiledning om hvordan kjøp eller salg av datterselskaper i løpet av regnskapsåret skal håndteres. Advokatforeningen vil foreslå at NRS inkluderer noen eksempler på hvordan inn-/uttreden i løpet av året håndteres for både salgsinntekter og årsverk, i likhet med hvordan det er gjort for vurderingen av hva som er "hovedaktivitet" i punkt 2.
3.5 Bemerkninger til punkt 7.5 – Overgangsregler
Advokatforeningen gjør NRS oppmerksom på at EU-kommisjonen la 26. februar 2025 frem en pakke med forslag om forenklinger for næringslivet, omtalt som "Omnibus I", som blant annet inneholder
et direktiv som pauser den trinnvise innføringen av rapporteringskravene i CSRD i to år. Direktivet omtales gjerne som "Stopp klokken-direktivet" ("Stop-the-clock directive"). Direktivet utsetter også fristen for medlemslandene til å gjennomføre CSDDD i nasjonal rett med ett år. Det er oppnådd enighet om direktivforslaget i EU, og det er forventet at det vil implementeres i Norge i løpet av kort tid. Dette kan være relevant å nevne i punktet om overgangsregler, ettersom det vil få betydning for oppfyllelsen av størrelseskategoriene.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær