Forslag om endring av plan- og bygningsloven – forbud mot nedbygging av myr
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til høringen til forslag om endringer i plan- og bygningsloven, publisert 2. juli 2025.
Høringen gjelder forslag til endringer i plan- og bygningsloven om forbud mot nedbygging av myr, som følge av anmodningsvedtak 108 fra Stortinget i 2022.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bygningsrett og reguleringsspørsmål. Lovutvalget består av Ingrid Sævold-Moe, Trond Skogvoll, Ane Karine Lillevoll, Elisabeth Nygård og Stian Berger Røsland (leder), som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
3.1 Terskelen for kommunens planskjønn
Departementet foreslår at forbudet mot nedbygging av myr skal plasseres i pbl. § 1-8a, etter modell fra byggeforbudet i strandsonen, og at forbudet skal innebære en høyere terskel for kommunenes planfaglige skjønn ved at en reguleringsplan som åpner for nedbygging av myr bare kan vedtas dersom en klar overvekt av interesser taler for det.
Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på om reguleringsplaner som åpner for nedbygging av myr alternativt skal følge samme regelverk som reguleringsplaner ellers, slik at det overlates til kommunenes frie skjønn uten krav om klar interesseovervekt.
Advokatforeningen mener at reguleringsplaner som åpner for nedbygging av myr ikke bør underlegges et krav om "klar overvekt av interesser", men bør følge samme regelverk som reguleringsplaner ellers.
Begrensninger i det kommunale selvstyret krever hjemmel i lov, og det kommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Etter dagens plan- og bygningslovgivning er det opp til kommunestyrets frie skjønn å avgjøre arealbruken gjennom planvedtak, uten krav til interesseovervekt, da loven i hovedsak kun gir saksbehandlingsregler for planprosessen. Kommunene har det primære planmyndighetsansvaret etter plan- og bygningsloven, og dette ansvaret bør videreføres.
Advokatforeningen vil bemerke at dersom det er behov for å styrke nasjonale hensyn knyttet til myr, kan dette ivaretas gjennom nasjonale planretningslinjer eller statlige planbestemmelser som kommunene må forholde seg til i sitt ordinære planarbeid, eventuelt gjennom innsigelsesordningen.
Hvis kommunen ikke følger opp statlige eller regionale retningslinjer, vil planforslaget kunne bli møtt med innsigelse slik at vedtakskompetansen løftes til departementet. Således er det allerede effektive kontrollmekanismer for å ivareta nasjonale interesser, uten å innføre et generelt krav om interesseovervekt i bestemte forhold.
Vilkåret om "klar overvekt av interesser" er foreslått forstått som en rettslig standard hvor svaret på hva som skal til for å oppfylle kravet kan endre seg i takt med samfunnsutviklingen. Dette skaper betydelig usikkerhet for kommunene om hva som faktisk kreves, og vil kunne føre til uforutsigbarhet i planprosesser.
Et krav til klar interesseovervekt innebærer en ny og strengere statlig kontroll for reguleringsplaner ved at kommunens vurdering av om vilkåret er oppfylt vil kunne bli klagegjenstand i klagesaker hos statsforvalteren. Forslaget bryter med reglene som fortsatt skal gjelde for alle øvrige planprosesser i kommunene. Dette skaper et todelt system som kompliserer planarbeidet unødig.
3.2 Forbudets omfang – all myr eller kun myr dypere enn 30 cm
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om forbudet skal gjelde all myr uansett dybde, eller om forbudet kun skal gjelde myr dypere enn 30 cm.
Advokatforeningen vil bemerke at hva som er en eventuell hensiktsmessig dybde på myr som skal omfattes, fremstår som et mer naturvitenskaplig enn et rettslig spørsmål.
Vi vil likevel peke på noen fordeler knyttet til anvendelsen av en regel som gjelder kun myr dypere enn 30 cm.
En dybdegrense på 30 cm svarer til ordlyden i nydyrkingsforskriften § 3 fjerde ledd og NIBIOs definisjon i AR5. Dette gir forbudet en klar faglig forankring og sikrer at det er de økologisk mest verdifulle myrområdene som vernes.
En konkret dybdegrense gir klare rammer for hva som omfattes av forbudet. Dette er avgjørende for kommunenes planarbeid og for private aktørers mulighet til å vurdere utviklingsmuligheter på egen eiendom. Et forbud mot "all myr uansett dybde" vil skape betydelig usikkerhet om hva som faktisk omfattes, særlig i randsoner og ved fuktige områder som ikke nødvendigvis er myr i naturvitenskapelig forstand.
Norge har en viss begrensning i arealer som reelt sett er egnet for utbygging. Et for omfattende regelverk knyttet til ethvert myrområde vil kunne legge unødvendige restriksjoner på arealer som har liten naturverdi, men som kan være viktige for boligbygging, næringsutvikling eller infrastruktur.
3.3 Konsekvenser for eksisterende reguleringsplaner
Departementet foreslår primært at forbudet mot nedbygging av myr skal få virkning for reguleringsplaner vedtatt før forbudet trer i kraft, men er åpen for et alternativ hvor forbudet ikke får virkning for eksisterende reguleringsplaner. Høringsinstansene blir særskilt bedt om å vurdere de negative konsekvensene av å gi forbudet virkning for eksisterende planer.
Advokatforeningen mener at regelen ikke bør komme til anvendelse for tiltak med basis i eksisterende reguleringsplaner, eller for arealdisponeringer gjort i vedtatt KPA der det er grunnlag for byggesaksbehandling.
Reguleringsplaner gjelder fra de blir vedtatt av kommunestyret og gjelder deretter frem til de blir opphevet. Eksisterende reguleringsplaner er vedtatt etter grundige prosesser hvor alle relevante hensyn er avveid i henhold til gjeldende regelverk. Grunneiere, utbyggere og kommuner har innrettet seg etter disse planvedtakene, ofte med betydelige investeringer og langsiktige forpliktelser.
Dersom forbudet får virkning for eksisterende reguleringsplaner som gir rett til utbygging, vil dette innebære et inngrep i grunneieres eiendomsrett. Dette reiser spørsmål om kompensasjon som ikke er tilstrekkelig utredet i høringsdokumentet. Departementet har ikke informasjon om hvor stor del av de 164 km² myr i arealreserver som er omfattet av byggetillatelser, og hvor tiltakshaver dermed har en rettighet til utbygging som ikke faller bort ved vedtak av et lovforbud. Departementet har heller ikke vurdert økonomiske konsekvenser for private grunneiere i tilstrekkelig grad.
Dersom forbudet mot nedbygging av myr skal gjelde også for delvis utbygde reguleringsplaner, for eksempel dersom et veianlegg kun er delvis gjennomført eller ved en pågående, men ikke fullført, fritidsboligutbygging, vil det kunne innebære at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres. Dette vil skape temmelig krevende og uoversiktlige situasjoner.
3.4 Dispensasjonsadgang og flytting av dispensasjonsmyndighet
Departementene foreslår ikke en særskilt dispensasjonsregel for forbudet mot nedbygging av myr, noe som innebærer at de generelle dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 19 vil gjelde.
Advokatforeningen støtter at det skal være en dispensasjonsadgang fra forbudet mot nedbygging av myr, i tråd med de generelle dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 19.
Departementene foreslår at det i pbl. § 19-4 andre ledd at myndigheten til å gi dispensasjon fra det foreslåtte forbudet mot nedbygging av myr midlertidig kan flyttes til regionalt eller statlig organ, dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte myrområder.
Advokatforeningen er kritisk til denne utvidelsen av adgangen til å flytte dispensasjonsmyndighet fra planmyndigheten i kommunen. Advokatforeningen vil i stedet peke på muligheten til å sikre at relevante statlige og regionale fagmyndigheter involveres ved dispensasjonssaker som gjelder nedbygging av myr, ved å innta en presisering i pbl. § 19-1 om at det skal innhentes uttalelse fra berørte statlige og regionale fagmyndigheter også ved dispensasjon fra ny pbl. § 1-8 a, som for dispensasjoner fra pbl. § 1-8.
3.5 Øvrige merknader
Advokatforeningen mener at det er avgjørende at lovforslaget ledsages av klare definisjoner og veiledning om hva som skal anses som myr i lovens forstand, samt tilstrekkelig kartgrunnlag. Gjeldende kartgrunnlag er ifølge høringsnotatet ufullstendig. Uten dette vil forbudet skape betydelig usikkerhet og potensielt føre til økt konflikt i planprosesser.
Advokatforeningen tillater seg å peke på at myr allerede er omfattet av vern gjennom naturmangfoldloven som prioritert naturtype. Det bør på den bakgrunn vurderes om et ytterligere forbud i plan- og bygningsloven strengt tatt er nødvendig, eller om eksisterende regelverk gir tilstrekkelig vern. Det er viktig å unngå dobbeltregulering som kompliserer planprosesser unødig.
Advokatforeningen savner en grundigere vurdering av forslagets virkninger for boligbygging, næringsutvikling og samferdsel. Departementet viser til at det er 164 km² med myr innenfor planlagte bolig-, fritidsbolig- og næringsområder i kommunale arealplaner, men det er ikke foretatt noen kvantifisering av hvor store arealer som vil bli berørt eller hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette vil få. Departementet erkjenner selv at dersom store deler av utbyggingen flyttes fra myr til skog, vil de positive effektene av et forbud være vesentlig mindre, og i enkelte tilfeller kan nettoeffekten også bli negativ. Dette er en klar mangel ved forslaget.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær