Forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier (sosiale medierloven). 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Gry Hvidsten, Kari Gimmingsrud, Eli Karine Navestad, Ole Martin Moe, Odd Kleiva og Knut-Erik Jakhelln, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.   

3    Advokatforeningens kommentarer 

Overordnet virker begrunnelsen for de fremsatte forslagene for å være fornuftig. Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre en aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier. Dette med bakgrunn i at bruk av sosiale medier kan gi alvorlige negative konsekvenser for barn og unge, både med hensyn til psykisk helse og gjennom svekket kontroll over egne personopplysninger. Som det påpekes i punkt 2.5 av høringsnotatet er det problematisk at sosiale medier innhenter store mengder personopplysninger om barn, noe som er særlig bekymringsfullt da barn fortjener et spesielt vern (jf. personvernforordningens fortalepunkt 38). En aldersgrense på 15 år kan bistå med å opprettholde dette vernet. Advokatforeningen ser også at dagens aldersgrenser håndheves svært ulikt av foreldre, og støtter derfor forslaget om en absolutt grense samt at foreldrene ikke kan gi samtykke til en lavere grense. 

I høringsnotatet fremgår det av punkt 5.7.2 at "Departementene mener at en sikker og effektiv aldersverifisering er nødvendig for å kunne håndheve en aldersgrense på sosiale medier." Advokatforeningen støtter dette, men mener det er viktig å vurdere personvernkonsekvensene tilknyttet de ulike løsningene for håndheving av aldersgrensen. Blant de aktuelle metodene er bruk av bankkortopplysninger, ansiktsgjenkjenning, den fremtidige aldersverifiserings-appen fra EU, og i Norge vil bruk av eID kunne være et aktuelt alternativ. Alle disse løsningene har både fordeler og ulemper og kan påvirke muligheten til å være anonym på internett, øke risikoen for sosialt utenforskap, og medføre at sosiale medier får tilgang til og behandler flere personopplysninger enn tidligere. Advokatforeningen mener de ulike metodene må utredes og vurderes opp mot personvernkonsekvensene for de registrerte i større grad enn det som er gjort i høringsnotatet. 

3.1    Muligheten til å være anonym 

Aldersverifisering kan innebære at brukere mister muligheten til å opptre anonymt på nett, ettersom identitetsbekreftelse gjør det mulig å koble brukeren til nettaktiviteten. Dette kan skape en nedkjølingseffekt, der enkelte endrer atferd av frykt for overvåkning. For eksempel kan brukere unnlate å søke på bestemte emner eller delta i grupper for minoriteter eller tabubelagte temaer, fordi de frykter at informasjon om dem ikke vil forbli konfidensiell. En svekkelse av anonymitet kan også ha konsekvenser for sosiale plattformer med anonymitet som bærende prinsipp, slik som Jodel.

3.2    Utenforskap 

Avhengig av hvilken løsning som brukes for å verifisere alderen til brukerne, kan også den aktuelle løsningen resultere i digitalt utenforskap. Dette kan forekomme både hvor brukere bestemmer seg for å ikke verifisere alderen sin på grunn av ønske om å holde seg anonym, men kan også være en konsekvens av manglende evne til å bruke det valgte verifiseringsverktøyet. Eksempelvis kan bruk av digitale identifikasjonsløsninger som eID være en utfordring for yngre brukere, personer med innvandrerbakgrunn, eller for dem som av ulike grunner ikke har tilgang til banktjenester. Dersom enkelte grupper systematisk stenges ute fra sosiale medier, kan det føre til økt marginalisering og utenforskap i digitale arenaer som er viktige for sosial deltakelse og inkludering. Det er derfor viktig at valg av løsning tar hensyn til tilgjengelighet, brukervennlighet og universell utforming, slik at kun de som er under 15 år ekskluderes. 

3.3    Behandling av ytterligere personopplysninger 

Innføring av aldersverifisering vil kunne føre til at sosiale medieplattformer får adgang til å behandle flere og nye typer personopplysninger. Det er viktig at mengden personopplysninger begrenses til det som er absolutt nødvendig for å oppnå formålet, i samsvar med prinsippet om dataminimering. Det bør derfor fastsettes tydelige krav til hva plattformene kan samle inn og håndtere. For eksempel, dersom eID benyttes til aldersverifisering, bør løsningen kun bekrefte om en bruker oppfyller alderskravet, uten å gi plattformen tilgang til den faktiske alderen eller annen tilleggsinformasjon om brukeren. Økt behandling av personopplysninger medfører også økt risiko for at opplysninger kan komme på avveie, samt bruk av personopplysningene til andre formål i strid med formålsbestemthetsprinsippet i personvernforordningen. Det er derfor avgjørende at valget av verifiseringsløsning er grundig gjennomtenkt, og at personvernhensyn veies nøye mot behovet for alderskontroll.

I tråd med dette er Advokatforeningen kritisk til alternativet der ansvaret for å finne en egnet metode for aldersverifisering legges direkte på tilbyderne av sosiale medier. Tilbyderne kan ha egne interesser i å behandle flere personopplysninger enn det som er strengt nødvendig for formålet, og det er en risiko for at de velger løsninger som ikke tilstrekkelig ivaretar brukernes personvern. Det kan derfor være mer hensiktsmessig at tilbyderne får mulighet til å velge mellom alternativer for aldersverifisering som er fastsatt på forhånd med tydelige krav og begrensninger i adgangen til behandling av "overskuddsinformasjon", og at løsningene ikke nødvendigvis administreres av tilbyderne selv. I alle tilfeller bør formålsbestemthetsprinsippet eksplisitt inntas i lovteksten, med begrensninger på bruk av aldersverifiseringsdata til andre formål både for tilbyderne og andre tredjeparter (inkludert offentlige myndigheter). 

Advokatforeningen tar ikke stilling til valg av spesifikk verifiseringsmetode, men understreker at de omtalte utfordringene bør vurderes nøye når ulike løsninger for aldersverifisering vurderes.

                                               Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                                    Merete Smith
leder                                                                                              generalsekretær