Forslag til endringer i klimakvoteforskriften etter endringer i AV-forordningen og ALC-forordningen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Miljødirektoratet publisert 25. juni 2025, med høringsfrist 19. september 2025.
Høringen gjelder forslag til endringer i klimakvoteforskriften etter endringer i AV-forordningen og ALC-forordningen. Den må sees i forlengelsen av nye endringer i klimakvoteforskriften om kvoteplikt og verifikasjon i ETS2, hvor høringsfristen var den 5. september 2025 og hvor et hovedformål med proposisjonen var å få tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre alle klimakvotedirektivets regler for ETS2 i Norge. Advokatforeningen hadde ikke merknader i ETS2-høringen.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft. Lovutvalget består av Arne Oftedal (leder), Einar Bratteng, Cathrine Hambro, Kjetil Haare Johansen, Camilla Meland Madsen, Lars Ole Sikkeland og Tina Storsletten Nordstrøm, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Konkret innebærer denne høringen, dvs. forslaget til endringer i klimakvoteforskriften etter endringer i AV-forordningen og ALC-forordningen, endringer i kapittel 2 og kapittel 4 i klimakvoteforskriften. Bakgrunnen er kommende forordninger tilknyttet klimakvotedirektivet, direktiv 2003/87/EF som forventes innlemmet i EØS-avtalen.
Advokatforeningen er generelt positiv til endringsforslagene, og ser det som positivt at man i denne omgang sørger for en tidlig implementering i norsk rett. Det er ofte forsinkelser i implementeringen i EØS-avtalen med tilhørende forsinkelse i implementeringen i norsk intern rettsorden. Dette kan, i overgangsperioder, skape uensartede rammevilkår i EØS og EU, og Advokatforeningen ser det derfor som positivt at man i denne omgang er tidlig ute all den tid det er utvilsomt at de aktuelle EU-forordningene blir å innlemme i EØS-avtalen.
Som direktoratet selv påpeker i sitt høringsnotat, er regelverket knyttet til EUs (og EØS) klimakvotesystem svært fragmentert og basert på rene henvisninger til EU-direktiver og forordninger uten ytterligere norsk supplerende forskriftstekst. Dette kan gjøre det teknisk komplisert å følge alle henvisninger som innlemmes i norske implementeringsforskrifter og stiller høye krav til presisjon.
I så måte registrerer Advokatforeningen at man i utkastet til forskrift gjennomgående har fullstendige henvisninger til hvilke(n) EU-forordning det vises til, men at dette ikke synes å gjelde i forskriftsforslag kap. 4 for § 4-10 tredje ledd. Denne lyder nå:
"Vedtak om justering av tildeling kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak, jf. tildelingsforordningen artikkel 23 nr. 4."
Advokatforeningen foreslår at denne isteden formuleres slik:
"Vedtak om justering av tildeling kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak, jf. forordning (EU) 2019/331, artikkel 23 nr. 4."
Utover det har Advokatforeningen ikke merknader i høringen.
4 Oppsummering
Advokatforeningen er generelt positiv til endringsforslagene, og ser det som positivt at man i denne omgang sørger for en tidlig implementering i norsk rett.
Fordi regelverket knyttet til EUs (og EØS) klimakvotesystem er svært fragmentert og basert på rene henvisninger til EU-direktiver og forordninger uten ytterligere norsk supplerende forskriftstekst, er det teknisk komplisert å følge alle henvisninger som innlemmes i norske implementeringsforskrifter. Det foreslås derfor en presisering av ordlyden i forskriftsforslaget § 4-10 tredje ledd, jf. forslaget i pkt. 3.
Utover det har Advokatforeningen ikke merknader i høringen, og støtter forslaget.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær