Forslag til endringer i markedsføringsloven mv. – gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet

1  Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringsnotat fra Barne- og familiedepartementet datert 13. juni 2025, med høringsfrist 30. september 2025.

Høringen gjelder forslag til endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og forskrift om urimelig handelspraksis og er ment å gjennomføre direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet samt artikkel 11a i direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester.

Dette høringssvaret er i utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for immaterial- og markedsføringsrett. Lovutvalget for immaterial- og markedsføringsrett består av Knut Sverre Skurdal Andresen (leder), Andreas Østby, Cathrine Grundtvig, Hanna Elisabeth Beyer Olaussen, Lisa Kristin Digernes og Magnus Hauge Greaker. Alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

3    Overordnede synspunkter

Advokatforeningen viser til høringsnotatet punkt 1.1 om bakgrunnen for de endringsforslag som nå foreslås. Høringsnotatet omhandler departementets forslag til gjennomføring av det såkalte endringsdirektivet, som er totalharmonisert. Advokatforeningen tiltrer departementets standpunkt om at det da ikke er nasjonalt handlingsrom til å beholde eller innføre avvikende regler nasjonalt. Lovendringene bør derfor slik departementet har lagt opp til gjennomføres direktivnært. 

Advokatforeningen har imidlertid enkelte innspill som vil kunne sikre en direktivnær gjennomføring og samtidig klargjøre meningsinnholdet i de enkelte endringene. Innspillene gjennomgås i det følgende.

4    Markedsføringsloven

4.1    Forslag til innføring av ti nye definisjoner i markedsføringsloven: Definisjon av "varer", "miljøpåstand", "generell miljøpåstand", "bærekraftsmerke", sertifiseringsordning", "anerkjente fremragende miljøprestasjoner", "holdbarhet", "programvareoppdatering", "forbruksvare" og "funksjonalitet" i markedsføringsloven 

Endringsdirektivet innfører en definisjon av begrepet "vare" i direktivet om urimelig handelspraksis (direktiv 2005/29). Endringen gjennomføres ved å vise til forbrukerettighetsdirektivets (direktiv 2019/771) definisjon av "varer". Forbrukerrettighetsdirektivet er gjennomført i forbrukerkjøpsloven. Definisjonen av "varer" er imidlertid kun delvis gjennomført i forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav e. Departementet foreslår derfor å innta forbrukerrettighetsdirektivets definisjon av "varer" direkte i markedsføringsloven.

Etter Advokatforeningens syn er det viktig at gjennomføringen av endringsdirektivet er direktivnær for å sikre totalharmonisering. Det bør derfor velges en gjennomføring som reduserer tolkningstvil om hva som er en "vare" i endringsdirektivets forstand. 

Endringsdirektivet i seg selv viser til definisjonen av "varer" i forbrukerkjøpsdirektivets artikkel 2, nr. 5. Advokatforeningen ber derfor departementet vurdere om det i stedet bør gjøres endringer i forbrukerkjøpslovens definisjon av "varer", og heller vise til denne definisjonen i markedsføringsloven. Det er uheldig å ha to parallelle, og dels avvikende legaldefinisjoner av "varer", begge basert på forbrukerkjøpsdirektivets artikkel 2, nr. 5.

Uansett mener Advokatforeningen at departementets forslag til definisjon er noe knapp sett i lys av ordlyden i forbrukerkjøpsdirektivet. Forslaget inkluderer ikke følgende passus og presisering om digitale ytelser i artikkel 2, nr. 5: "som integrerer eller er innbyrdes forbundet … på en sådan måte, at fraværet av dette digitale innhold eller denne digitale tjeneste ville forhindre varene i at oppfylle deres funksjon". Dette er videreført i forbrukerkjøpsloven ved: "som er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner". Hvis definisjonen av "varer" i endringsdirektivet inntas i markedsføringsloven, bør tilsvarende presisering inntas i definisjonen.

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å gjennomføre de andre ni definisjonene i markedsføringsloven. 

4.2    Forslag til endring i markedsføringsloven § 7 

Departementet foreslår at de nye eksemplene på en ytelses eller et produkts hovedegenskaper som det ikke må villedes om, inntas i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav b ved at "miljøegenskaper eller sosiale egenskaper", og "aspekter knyttet til sirkularitet, som holdbarhet, reparasjonsmuligheter eller resirkuleringsmuligheter", føyes til listen over ytelsens hovedegenskaper.

Videre foreslås det å legge til to nye praksiser på listen over villedende handelspraksis i henholdsvis bokstav c – miljøpåstander knyttet til fremtidige miljøprestasjoner og bokstav d – irrelevante fordeler.

Advokatforeningen slutter seg til departementets vurderinger, men har innspill til den foreslåtte ordlyden i forslaget til bokstav b. Etter Advokatforeningens syn vil det gi en bedre språklig, og mer direktivtro ordlyd, dersom man i stedet for "miljøegenskaper eller sosiale egenskaper" velger (endring understreket) "miljømessige og sosiale egenskaper". Det vises også til at "miljømæssige" er benyttet både i den danske oversettelsen av direktivet og i det danske lovforslaget.

Etter Advokatforeningens syn er også ordlyden "aspekter knyttet til sirkularitet" noe tungvinn, og ber departementet heller vurdere "sirkularitetsaspekter" etter mønster fra det danske lovforslaget. Selv om heller ikke dette fremstår som spesielt lettlest, passer det etter Advokatforeningens syn bedre inn i en oppramsing.

4.3    Forslag til innføring av nytt syvende ledd i markedsføringsloven § 8

Departementet foreslår endringer i markedsføringsloven § 8 om villedende utelatelser ved å føye til et nytt syvende ledd som angir hvilke opplysninger som skal anses som vesentlige opplysninger ved sammenligningstjenester som angir bærekraftsegenskaper og sosiale egenskaper: "Dersom en næringsdrivende leverer en tjeneste som sammenligner ytelser og gir forbrukeren opplysninger om miljøegenskaper eller sosiale egenskaper eller om aspekter knyttet til sirkularitet, som holdbarhet, reparasjonsmuligheter eller resirkuleringsmuligheter, for disse ytelsene eller leverandørene av disse ytelsene, skal opplysninger om sammenligningsmetoden, ytelsene som sammenlignes, og leverandørene av ytelsene, samt om tiltakene som er iverksatt for å holde opplysningene oppdatert, anses som vesentlige opplysninger." 

Advokatforeningen slutter seg til departementets vurderinger, men har de samme innspill her som til endringen i markedsføringsloven § 7, jf. punkt 4.2. For helhetens skyld gjentas innspillet her. Etter Advokatforeningens syn vil det gi en bedre språklig, og mer direktivtro ordlyd, dersom man i stedet for "miljøegenskaper eller sosiale egenskaper" velger (endring understreket) "miljømessige og sosiale egenskaper". Det vises også til at "miljømæssige" er benyttet både i den danske oversettelsen av direktivet og i det danske lovforslaget.

Etter Advokatforeningens syn er også ordlyden "aspekter knyttet til sirkularitet" noe tungvinn, og spiller derfor inn "sirkularitetsaspekter" etter mønster fra det danske lovforslaget. Selv om heller ikke dette fremstår som spesielt lettlest, passer det etter Advokatforeningens syn bedre inn i en oppramsing.

5    Forskrift om urimelig handelspraksis

5.1    Forslag til endring i forskrift om urimelig handelspraksis ("svartelisten")

Advokatforeningen viser til forslag til nytt punkt 4b og nytt punkt 10a i forskrift om urimelig handelspraksis ("svartelisten") § 1. Etter Advokatforeningens syn bør det i stedet for "produkt" stå "ytelse", som er det begrepet som er gjennomgående brukt i den norske oversettelsen av "product" og som er det begrepet som brukes i markedsføringsloven.

6    Angrerettloven

6.1    Forslag til innføring av ny § 20a i angrerettloven

Høringen omfatter også implementering av EU-direktiv 2023/2673 av 22. november 2023 artikkel 1, nr. 3, som gjelder endring av forbrukerrettighetsdirektivet. Endringen innfører en ny artikkel 11a i forbrukerettighets-direktivet, med en elektronisk angrefunksjon ved online fjernsalg. Departementet foreslår å gjennomføre endringen i ny § 20a til angrerettloven.

Advokatforeningen har forslag til enkelte språklige justeringer av forslaget, for å sikre en mer direktivnær gjennomføring og et bedre lovspråk:

• I første ledd bør "også" inntas mellom "forbrukeren" og "kan benytte" (som understreket): "For fjernsalgsavtaler inngått ved hjelp av en onlinegrenseflate, skal den næringsdrivende sikre at forbrukeren også kan benytte angreretten ved å bruke en elektronisk angrefunksjon."
• Begrepet "erklæring" bør gjennomgående endres til "melding", jf. øvrig begrepsbruk i angrerettloven.
• I tredje ledd, første setning bør ordet "angreerklæring" endres til "online angremelding" (som understreket): "Angrefunksjonen skal gjøre det mulig for forbrukeren å sende en online angremelding, som underretter den næringsdrivende om at forbrukeren angrer på avtalen".
• I samme ledd, bokstav b bør "vedkommende" endres til "forbrukeren".
• Samme ledd, punkt c bør heller formuleres som i den svenske versjonen av direktivet: "opplysninger om det elektroniske kommunikasjonsmiddelet som bekreftelsen på forbrukerens bruk av angreretten vil bli sendt til".

6.2    Bruken av "rettslig garanti"

Advokatforeningen ønsker avslutningsvis å knytte noen kommentarer til bruken av begrepet "rettslig garanti" i angrerettloven § 8 første ledd, bokstav l, m og n. De samme kommentarer gjør seg gjeldende for avtaleloven § 38 b første ledd nr. 5.

I høringsnotatet uttales det følgende i punkt 3: "Blant annet innføres det nye definisjoner, næringsdrivendes opplysningsplikt overfor forbrukerne utvides og det innføres en harmonisert melding og en harmonisert etikett som gir opplysninger om henholdsvis rettslig garanti for en vares kontraktsmessighet og om kommersiell garanti for en vares holdbarhet."

I markedsføringsloven § 8 e er garanti definert som: "enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har".

Sett opp mot dette blir etter Advokatforeningens syn bruken av "rettslig garanti" noe utydelig når det i angrerettloven § 8 første ledd, som gjelder prekontraktuell opplysningsplikt, legges inn to nye opplysninger som næringsdrivende må gis opplysninger om, nemlig:

"l) den rettslige garantien for at varene er kontraktsmessige, og om hovedelementene i denne, herunder at garantien har en varighet på minst to år, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 andre ledd. Opplysningene skal vises på en framtredende måte ved bruk av en harmonisert melding, jf. femte ledd,

[m) henviser til bokstav l om den rettslige garantien]

n) den rettslige garantien for at digitalt innhold og digitale tjenester er kontraktsmessige,"

At ytelsen er kontraktsmessig er ikke noe som kommer i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har. I dagens § 8 første ledd har man allerede en bestemmelse i gjeldende bokstav l som gir opplysningsplikt for "den rettslige forpliktelsen til å levere en kontraktsmessig vare, digitalt innhold og digital tjeneste", men dette foreslås endret til "den rettslige garantien".

I den engelske teksten brukes:

"a reminder of the existence of the legal guarantee of conformity for goods and its main elements, including its minimum duration of two years as provided in Directive (EU) 2019/771, in a prominent manner, using the harmonised notice referred to in Article 22a of this Directive;" og

"a reminder of the existence of the legal guarantee of conformity for digital content and digital services;"

I dansk versjon brukes "retlige garanti" og i svensk versjon brukes "rättslig garanti".

Advokatforeningen merker seg at det i Ot.prp.nr. 55 (2007-2008) var en del diskusjoner rundt å fjerne forbudet i markedsføringsloven § 9c første ledd, som lyder: "Det er forbudt i næringsvirksomhet å bruke ordet garanti eller tilsvarende uttrykk ved omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser, dersom mottakeren ikke gis rettigheter i tillegg til de rettighetene han eller hun ellers har, eller dersom slike rettigheter begrenses". Dette fordi det ikke var forenlig med direktivet om urimelig handelspraksis. Likevel opprettholder man for så vidt at det vil være villedende å bruke begrepet uten at det ikke er tilleggsrettigheter.

I høringsnotatet berører departementet begrepsbruken uten å ta opp dette direkte (se side 46). Etter Advokatforeningen syn bør departementet vurdere bruken av begrepet "garanti" nærmere i anledning de endringsforslagene som nå foreslås, sett opp mot markedsføringslovens definisjon av garanti § 8 e, krav til garantivilkår i § 23 og forbudet mot villedende markedsføring.

                                                 Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                          Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær