Forslag til ny lov om kunstig intelligens

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høring av 30. juni 2025 om utkast til ny lov om kunstig intelligens – gjennomføring av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett. Høringsfrist er 30. september 2025.

Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Kari Gimmingsrud, Gry Cathrine Steen Hvidsten, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Ole Martin Moe og Eli Karine Navestad, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.  

3    Innledende bemerkninger

Advokatforeningen er enig i at det er hensiktsmessig å inkorporere KI-forordningen i norsk rett ved en henvisningsbestemmelse i en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven). For å unngå ulik regulering i Norge og EU bør lovarbeidet i Norge ha som mål at KI-loven trer i kraft i Norge samtidig med at hoveddelen av forordningen gjelder for EUs medlemsstater sensommeren 2026.

4    Generelle bemerkninger

Advokatforeningen vil innledningsvis påpeke at det er uheldig at høringsnotatet på flere sentrale punkter fremstår som overfladisk og preget av runde formuleringer, uten å gi tydelige avklaringer av hvordan lovens begreper og plikter faktisk skal forstås og følges opp i praksis. En slik overordnet tilnærming skaper betydelig usikkerhet for aktørene som skal etterleve regelverket. Dette understøttes av at departementet selv fremhever utfordringene med å gi presise sanksjonsregler når de materielle kravene fortsatt er uklare, jf. omtalen av straff i kapittel 19.2.4:

"Grunnlovens forutsetninger for ileggelse av straff i § 96 tilsier at bestemmelsene må være klare, presise og forutberegnelige for borgerne. Kunstig intelligens utvikler seg raskt, og potensielle skadehandlinger kan oppstå på måter som er vanskelige å definere med tilstrekkelig nøyaktighet i en straffebestemmelse."

Departementet konkluderer her med at det er for tidlig å foreslå straffebestemmelser, nettopp fordi det foreligger betydelig uklarhet omkring reglenes anvendelse og tolkning.

Også i spørsmål om klassifisering av høyrisikosystemer heter det eksempelvis i høringsnotatet kapittel 6.2:

"En vurdering av om et KI-system medfører høy risiko kan være vanskelig, særlig når det ikke finnes mye praksis som kan gi veiledning. Europakommisjonen skal derfor innen 2. februar 2026 utarbeide retningslinjer med praktiske eksempler som vil gi utfyllende informasjon om grensedragningen."

Advokatforeningen viser til legalitetsprinsippet i Grunnloven § 13 og EMK artikkel 7, og understreker at det dermed blir enda viktigere at forarbeidene og proposisjonen tydelig angir hvem som er pliktsubjekter, hvilke plikter som gjelder, og hvordan disse skal etterleves og håndheves.

Dette gjelder særlig fordi KI-forordningen artikkel 99 gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å ilegge høye overtredelsesgebyr på opptil 35 000 000 EUR eller 7 % av global omsetning. Overtredelsesgebyr regnes som straff etter EMK artikkel 6, jf. RT-2012-1556 og legalitetsprinsippet er sentralt ved ileggelse av overtredelsesgebyr i denne størrelsesordenen. De uklarhetene som departementet fremhever i vurderingen av om det bør inntas straffebestemmelser i loven er derfor også relevante i vurderingen av om tilsynsmyndigheten kan eller skal ilegge overtredelsesgebyr i den enkelte sak.

Ileggelse av straff krever tilstrekkelig klar lovhjemmel og Advokatforeningen viser i denne forbindelse til uttalelsene i Prop. 62 L (2015–2016) “Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.)” pkt. 9.1:

«Klarhetskravet innebærer at det må fremgå tydelig i loven hvilke handlinger eller unnlatelser som kan føre til en sanksjon ved overtredelse og hvilken personkrets, eventuelt foretak, som det kan reageres mot. Når sanksjonshjemmelen viser til overtredelse av andre bestemmelser i loven, må det fremgå tydelig hvilke bestemmelser det dreier seg om. Det er ikke ønskelig med formuleringer av typen «overtredelse av bestemmelsene i denne lov …» eller liknende.»

5    Rettshåndhevelse

Departementet legger til grunn at KI-loven vil gjelde innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, med unntak av enkelte bestemmelser om rettshåndhevende myndigheters bruk av KI. Videre legger departementet til grunn at justis- og innenrikspolitikk ikke inngår i EØS-samarbeidet, og at KI-forordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d, g og h og nr. 2 til 6, samt artikkel 26 nr. 10 faller utenfor EØS-avtalens virkeområde i den utstrekning de gjelder rettshåndhevende myndigheters bruk av KI.

Departementet har i liten grad vurdert hvordan norsk rett bør håndtere eventuelle fremtidige behov for KI-verktøy på disse områdene, f.eks. hvordan prosessuelle og materielle rettssikkerhetsgarantier kan implementeres dersom slike tiltak skulle bli aktuelle. Det drøftes heller ikke nok hvordan særlige utfordringer knyttet til forholdsmessighet, legalitet og nødvendighet kan løses fremover.

Hensyntatt den raske teknologiske utviklingen, utviklingen i kriminalitetsbildet og behovet for tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier innenfor rettshåndhevende myndighetsutøvelse, mener Advokatforeningen at det haster med å gjennomføre slike vurderinger, og se på nødvendige lovendringer. 

6    Overtredelsesgebyr og straff

Advokatforeningen anbefaler at kriterier for utmåling av gebyr til offentlig sektor utredes nærmere, slik at sanksjonene blir forholdsmessige og treffsikre. Det bør også vurderes alternative virkemidler til rene gebyrordninger for offentlige aktører. Advokatforeningen viser her til den gjennomførte etterkontrollen av personopplysningsloven i 2024 og anbefaler at departementet ser spørsmålet om gebyr til offentlige myndigheter etter KI-loven i sammenheng med innspillene som ble gitt fra høringsinstansene der. Datatilsynet etterlyste i sitt høringssvar blant annet tydeligere kriterier for ileggelse av gebyr til offentlige myndigheter og viste til slik dette er regulert i Sverige med en beløpsgrense på 10 000 000 SEK. En måte å regulere dette på er som lovgiver har gjort i forskrift til digitalsikkerhetsloven § 23 hvor det er satt en beløpsgrense på opptil 25 G for gebyr til offentlige myndigheter.

Advokatforeningen mener det ikke bør innføres en hjemmel for straff, jf. også generelle merknader inntatt over. Dette er et lovverk som er helt nytt, og hvor flere begreper, krav og forpliktelser bør tydeliggjøres i lovproposisjonen og vil også få sin nærmere avklaring gjennom praksis. De første årene vil det etter Advokatforeningens syn være viktig med veiledning. Muligheten for straff kan føre til at virksomheter ikke tar kontakt med tilsynsmyndigheten, fordi virksomheten og enkeltpersoner kan risikere straffeforfølgning.

7    Oversettelsen

Advokatforeningen har enkelte forslag til forbedringer i den uoffisielle oversettelsen: 

Begrepet "idriftssetter" er vanskelig å forstå. Poenget er å få frem at den fysiske personen eller juridiske enheten som bruker et KI-system. Begrepet «idriftsetter» kan oppfattes som teknisk og uklart for mange. Alternativ formulering kan være “bruker”, “brukeransvarlig" eller "driftsansvarlig", ettersom det å bruke et KI-system er vilkåret for å være en deployer etter artikkel 3 nr. 4.

8    Øvrig

Departementet har bedt om høringsinstansenes vurderinger på enkelte punkter, herunder:

• Spørsmål om foreldelsesfrist for overtredelsesgebyr: Advokatforeningen støtter at slik frist vurderes innført, da dette vil bidra til rettssikkerhet og forutberegnelighet for aktørene. Det bør vurderes å ta utgangspunkt i personopplysningslovens frist på fem år fra overtredelsens opphør.
• Behov for særskilte regler om oppbevaring av dokumentasjon ved virksomhetsopphør: Advokatforeningen er enig i at fleksibel forskriftshjemmel beholdes, men det må sørges for at dokumentasjonsplikten harmoniseres med eksisterende sektorlovgivning og at det etableres rutiner for samhandling med andre tilsynsmyndigheter.
• Advokatforeningen støtter også at Norge ratifiserer Europarådets konvensjon om kunstig intelligens, menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper.

Departementet har i høringsnotatet ikke tatt stilling til hvordan klageordningen etter KI-forordningen artikkel 99 skal utformes i Norge. Det overlates til forskrift å bestemme hvordan klage over tilsynsmyndighetens vedtak skal behandles, og hvem som skal være klageorgan. Utformingen av klageordningen er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og løsningen bør sendes på høring når departementet er ferdig med sin vurdering og være avklart før loven trer i kraft. Krav til uavhengighet og kompetanse for klageorganet er sentralt.

                                            Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                      Merete Smith
leder                                                                                 generalsekretær