Forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – forenklinger med formål om effektivisering og digitalisering av saksbehandlingen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høring fra Justis- og beredskapsdepartementet, datert 19. januar 2026, med høringsfrist 19. april 2026. Høringen gjelder forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften om forenklinger med formål om effektivisering og digitalisering av saksbehandlingen.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre.
3 Advokatforeningens kommentarer til utvidet adgang til lyd- og bildeopptak
3.1 Om forslaget
Departementet foreslår en utvidet adgang til lyd- og bildeopptak gjennom en ny bestemmelse i utl. § 80 b og utf. § 17-1 b som gir hjemmel for at UDI og politiet kan ta lyd- og bildeopptak av samtaler med utlendinger og andre personer som gir opplysninger knyttet til alle saker etter utlendingsloven. Etter departementets vurdering vil lyd- og bildeopptak bedre sikre hensynet til rettssikkerhet, notoritet og kvalitetssikring i saksbehandlingen. I tillegg legger departementet vekt på at lyd- og bildeopptak kan bety en mer effektiv saksbehandling og bedre ressursbruk.
Etter Advokatforeningens oppfatning innebærer forslaget en vesentlig utvidelse av adgangen til lyd- og bildeopptak sammenlignet med gjeldende rett. De foreslåtte endringene i lov og forskrift innfører en generell diskresjonær hjemmel for utlendingsmyndighetene til å foreta lyd- og bildeopptak uten en nødvendighetsvurdering. Den utvidede adgangen medfører at lyd- og bildeopptak kan gjøres f.eks. av barn eller tredjepersoner, og i andre saker enn asylsaker, uten at det foretas en konkret vurdering av behovet i den enkelte sak. Det legges heller ikke opp til at det foretas et skille mellom lyd og bilde, selv om bildeopptak er mer inngripende.
Det er ikke foreslått nærmere regler om kravene til det tekniske utstyret som opptakene gjennomføres med, eller systemene som brukes for etterfølgende behandling av opptakene, f.eks. transkribering. Det er heller ikke foreslått konkrete regler for lagringstid. Dette overlates til den behandlingsansvarlige selv.
3.2 Advokatforeningens kommentarer
Advokatforeningen mener at forslagets formulering som en ren diskresjonær hjemmel medfører risiko for ulik praksis basert på tilgang på utstyr og andre forhold. Dette utfordrer likebehandlingsprinsippet. Advokatforeningen merker seg at departementet mener at opptak skal gjøres «rutinemessig», men dette er ikke reflektert i ordlyden. Uansett medfører ulik tilgang på utstyr at praksis for når det gjøres opptak, og hvordan, kan variere fra sak til sak.
Advokatforeningen mener derfor at i den utstrekning lyd- og bildeopptak anses som nødvendig av både rettssikkerhets- og effektivitetshensyn, at dette bør fremkomme som hovedregelen, men at det åpnes for unntak som er tydelig definert. Videre mener Advokatforeningen at det bør vurderes om det for enkelte situasjoner fortsatt legges opp til en konkret nødvendighetsvurdering, f.eks. dersom opptaket er av personer i utsatte grupper eller med svakere tilknytning til saken, eller om saken er slik at lydopptak kan oppfylle behovet (dataminimering).
Advokatforeningen mener videre at det bør fremkomme i forskrift eller veiledningsmateriale hvilke tekniske krav som bør stilles til utstyret som benyttes og systemene som benyttes for etterfølgende behandling, slik at behovet for informasjonssikkerhet ivaretas på en konsistent måte. Det bør særlig legges vekt på informasjon om hvorvidt og i hvilke omstendigheter ulike KI-løsninger bør tillates brukt på informasjonen som innhentes gjennom slike opptak.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær