Forslag til endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Klima- og miljødepartementets høring knyttet til oppfølgingen av Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19 (2019-2020)) som ble levert i 2020 og forslagene om endringer i straffeloven § 242, heving av strafferammer samt endringer i regelverket om miljø- og kulturkriminalitet.
Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft har vurdert endringene og har følgende høringsmerknader. Lovutvalget for miljø, klima og bærekraft består av Kjetil Haare Johansen (leder), Henriette Standnes Brochmann, Tonje Cecilie Hagen Geiran, Oddvar Myhren Møllerløkken, Tina Storsletten Nordstrøm, Ingvild Ombudstvedt og Lars Ole Sikkeland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Målsettingen med lovforslagene er å styrke den strafferettslige forfølgningen av miljø- og kulturkriminalitet blant annet ved at strafferammene økes. Videre er det foreslått nye hjemler for å gi mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser på miljøområdet, samt å inkludere naturmangfoldloven i internkontrollforskriftens virkeområde.
I høringen bes det blant annet også om innspill på overføring av kompetanse fra Statens naturoppsyn (SNO) til Miljødirektoratet ved brudd på bestemmelser i motorferdselsloven og om både Miljødirektoratet og politiet bør gis myndighet, herunder om politiet skal kunne gis adgang til å utferdige forenklede forelegg.
Advokatforeningen er generelt sett positive til endringsforslagene, og ser det som positivt at man både tydeliggjør ansvaret for miljø- og kulturkriminalitet samt generelt skjerper straffenivået. Like viktig som å skjerpe straffenivået vurderes det som positivt at internkontrollforskriftens virkeområde utvides til å også omfatte naturmangfoldloven. Det anses kanskje isolert sett viktigere for å forebygge miljøskade og verne naturmangfoldet enn skjerpet straff.
Når det gjelder forslaget om å overføre kompetanse fra Statens naturoppsyn (SNO) til Miljødirektoratet ved brudd på bestemmelser i motorferdselsloven og om både Miljødirektoratet og politiet bør gis myndighet, er Advokatforeningen positiv til at man gir Miljødirektoratet slik kompetanse, men mer skeptisk til "både og"-løsningen som foreslås. Her mener Advokatforeningen at man heller må velge en "enten eller"-løsning. Dette for å unngå ansvarspulverisering og for å unngå at det utvikles ulik håndhevingspraksis og ulike reelle straffenivåer for samme typer overtredelser.
Ellers merker Advokatforeningen seg at tilnærmingen i de ulike bestemmelsene om overtredelsesgebyrer i de ulike lovene på miljøområdet har fått ulik utforming og tilnærming. I den foreslåtte § 74 i naturmangfoldloven er det gitt adgang til at Kongen kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr, så synes tilsvarende formulering i forslaget til § 48 a i lakse- og innlandsfiskeloven om den konkrete utmålingen å mangle slik adgang, mens det igjen i § 12 b i motorferdselsloven åpnes for at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om overtredelsesgebyrets størrelse, men også om saksbehandlingen.
Advokatforeningen mener slike bestemmelser bør ha en likere og mer helhetlig utforming. Overtredelsesgebyr er etter norsk rett en administrativ sanksjon, men anses som «straff» etter EMK, noe som utløser kravene til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6. Advokatforeningen viser i denne forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak ved behandlingen av ny forvaltningslov (Innst. 478 L (2024–2025)):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»
Etter Advokatforeningens syn tilsier dette at det bør utvises tilbakeholdenhet med å innføre nye eller utvide eksisterende hjemler for overtredelsesgebyr før denne utredningen foreligger og er fulgt opp. I alle tilfeller må det sikres at det fastsettes klare øvre rammer og forsvarlige saksbehandlingsregler i tråd med forvaltningsloven § 44, hvor det kreves at overtredelsesgebyr utmåles etter faste satser eller individuelt «innenfor en øvre ramme som må fastsettes i eller i medhold av lov». Uten slike felles og tydelige rammer er det en risiko for ulik praksis og svekket rettssikkerhet.
4 Oppsummering
Advokatforeningen er generelt positiv til endringsforslagene, og ser det som positivt at man i denne omgang sørger for en tydeliggjøring og skjerping av straffeansvaret. Like viktig som straff, er det også at man sørger for å unngå miljøskade gjennom f.eks. det fremsatte forslaget om å utvide virkeområdet for internkontrollforskriften til også å omfatte naturmangfoldloven.
På den annen side er Advokatforeningen bekymret for og skeptisk til at bestemmelser om overtredelsesgebyrer i spesiallovgivningen utformes forskjellig og ikke alltid med fastsettelse av noen øvre rammer for individuell utmåling av overtredelsesgebyrer og uten at det er fastsatt adekvate regler om saksbehandling. Dette er viktige rettssikkerhetsgarantier som Advokatforeningen vil minne om. Man oppfordrer derfor Klima- og miljødepartementet til å se nærmere på dette, samt at man for overtredelser av motorferdselsloven gir håndhevingskompetansen enten til politiet eller til Miljødirektoratet. Utover det har Advokatforeningen ikke merknader i høringen.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær