Forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste (generell bevæpning)
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste publisert den 24. oktober 2025, med utsatt høringsfrist den 16. januar 2026.
Høringen gjelder spørsmålet om politiet generelt skal bevæpnes når de er i daglig tjeneste.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Spørsmålet om Norge skal ha et sivilt eller bevæpnet politi har vært gjenstand for to større utredninger det siste tiåret. I Bevæpningsutvalgets rapport NOU 2017:9 konkluderte flertallet med at det ikke var et behov for generell bevæpning, men at fremskutt lagring av våpen i tjenestekjøretøy ivaretok hensynet til rask respons på en tilfredsstillende måte.
I Maktmiddelutvalgets rapport av 7. november 2022 drøftet utvalget nåværende og alternative bevæpningsmodeller for politiet. Utvalget delte seg i et flertall som mente generell bevæpning av politiet vil være bedre egnet til å møte dagens trusselbilde, og et mindretall som mener dagens modell med fremskutt lagring bedre ivaretar samfunnets behov.
Advokatforeningen inngav omfattende høringssvar i begge utredningene, der foreningen var kritiske til at politiet skulle bevæpnes på generelt grunnlag. Avgjørende for foreningen var at det norske samfunnet tradisjonelt har hatt et politi med et sivilt preg, med fokus på befolkningens rettigheter og tillit. Etter foreningens syn er en slik tradisjon en sentral samfunnsverdi som bør bevares gjennom en restriktiv tilgang til våpen. Etter foreningens syn har den tidligere ordningen med fremskutt lagring av skytevåpen i bil, sørget for at politiet samtidig raskt har kunnet respondere på oppståtte trusselsituasjoner, uten at det sivile preget har blitt truet.
Etter foreningens syn er dermed spørsmålet om hva slags politi vi som samfunn skal ha et viktig demokratisk spørsmål som ikke bør reduseres til en ren politifaglig vurdering. Advokatforeningen er dermed enig med departementets uttalelse under punkt 7.1 om at:
Hvilket politi samfunnet skal ha, er knyttet til overordnende verdi- og samfunnsspørsmål, som ikke kun bør være opp til politiet selv å avgjøre. Det er et politisk og prinsipielt spørsmål av samfunnsmessig betydning om norsk politi skal være bevæpnet i daglig tjeneste.
Tilliten til norsk politi har generelt vært svært høy. Etter Advokatforeningens syn er politiets sivile preg og fremtoning i kontakt med befolkningen, en medvirkende faktor for at tilliten til norsk politi har ligget i helt øvre sjikt i forhold til andre sammenlignbare land.
Samtidig viser Politiets innbyggerundersøkelse for 2024 at tilliten til politiet er fallende. I undersøkelsen svarer 70 prosent av innbyggerne at de har ganske eller svært høy tillit til politiet. Sammenlignes tallene for 2015 er dette en nedgang på 10 prosentpoeng .
Advokatforeningen er bekymret for om et mindre sivilt preg på politiet allerede har vært en medvirkende faktor til den fallende tilliten og at en generell bevæpning vil akselerere utviklingen.
Etter Advokatforeningens syn er den norske tradisjonen med et sivilt politi en viktig samfunnsmessig verdi som bør bevares, med mindre endringen i kriminalitetsbildet klart tilsier at ordningen med fremskutt lagring ikke lenger er tilstrekkelig.
Kriminalitetsutviklingen er nøye redegjort for i NOU 2017:9 kapittel 6. Som påpekt i Advokatforeningens høringssvar til rapporten kan utviklingen oppsummeres som:
Utvalgets utredning påpeker forhold som er godt kjent for Advokatforeningen, nemlig at den registrerte kriminaliteten over hele den vestlige verden har gått markant ned siden midten av 1990-tallet, og dette gjelder også for Norge. I tillegg til den synlige nedgangen i den anmeldte kriminaliteten, viser selvrapportering og offerundersøkelser samme tendens.
I vårt tilsvar til Maktmiddelutvalgets rapport oppsummeres utviklingen i perioden 2017 til 2022 på følgende måte:
Etter Advokatforeningens syn er det ingen utvikling i kriminalitetsbildet siden 2017 som skulle tilsi at det foreligger et behov for å revurdere bevæpningsmodellen.
Alvorlig voldskriminalitet øker ikke og trusselsituasjonen mot Norge er ikke mer alvorlig enn situasjonen var i 2017. Dersom det dukker opp et behov for i periodevis å ha bevæpnet politi, viser erfaringene at dagens ordning med oppdrags-, punkt-, midlertidig- eller områdebevæpning fungerer godt. Utvalgets gjennomgang i punkt 7.3 viser at dersom det foreligger et særlig behov for bevæpning grunnet sikkerhetssituasjonen vil dagens regelverk åpne for midlertidig bevæpning.
Advokatforeningen er videre enig med utvalgets mindretall i at fremskutt lagring gir en tilstrekkelig rask respons og at generell bevæpning vanskelig vil medføre noen endring av betydning. At det er besluttet at elektrosjokkvåpen skal bli et av politiets permanente maktmidler, vil gi politiet et kraftfullt maktmiddel umiddelbart tilgjengelig for å kunne reagere på en uforutsett utvikling i et konkret oppdrag.
Utvalgets gjennomgang viser videre at de personene som er skutt og drept av politiet i perioden 2017 frem til dags dato, er personer med psykiske problemer og i stor grad i forbindelse med at politiet er tilkalt på bistandsoppdrag. Advokatforeningen er enig med mindretallet i at håndtering av slike personer ikke må skje gjennom økt bruk av våpen, men med kunnskap, utdannelse og planlegging av det konkrete oppdrag.
Etter Advokatforeningens syn er denne oppsummeringen fremdeles dekkende for kriminalitetsutviklingen etter 2022. 2025 tegner til å bli det året med færrest drap på over 50 år, siktelser for vold og mishandling er fortsatt på historisk lave nivåer, og den tilsynelatende økningen i kriminalitet begått av barn har vist seg å ikke stemme.
I Prop. 140L (2024-2025) ble det lagt til grunn at dagens trusselbilde var endret i forhold til tidligere utredninger. I både Bevæpningsutvalgets og Maktmiddelutvalgets rapporter ble det gjennomført en omfattende utredning av det forskingsmessige grunnlaget for å uttale seg både om kriminalitetsutviklingen, utviklingen av trusselsituasjonen og effekten av eventuell generell bevæpning.
Advokatforeningen er kritisk til at tilsvarende utredning ikke ble foretatt i forbindelse med Prop. 140L (2024-2025). Etter Advokatforeningens syn er det problematisk å legge til grunn en vesentlig annen virkelighetsforståelse av trusselsituasjonen uten et bedre faktisk grunnlag for å kunne vurdere utviklingen.
Advokatforeningen vil videre advare om at en beslutning om en generell bevæpning av politiet vil komme med en kostnad. I foreningens høringssvar til Bevæpningsutvalgets utredning er utvalgets funn av negative konsekvenser oppsummert på følgende måte:
Slike funn (..manglende effekt av generell bevæpning) må vurderes i lys av erfaringen med midlertidig bevæpning i Norge som viser klar risiko ved å bære et ladd våpen både for politiet og andre, i form av vådeskudd og i form av fare for å bli fratatt våpen. Utvalget er bekymret for at en konsekvens av bevæpningen kan være svekket kontroll og ledelse av bevæpnede oppdrag. Utvalgets undersøkelser viser at flere slike oppdrag fant sted uten at operasjonssentralen var påkoblet slik at den kunne styre oppdraget. Det er påvist flere tilfeller av opptreden i strid med grunnleggende sikkerhetsregler. Det kan i verste fall medføre økt risiko både for politiet og for andre.
Utvalgets undersøkelse av befolkningens syn på den midlertidige bevæpningen, viser at mange er generelt negativt innstilt til bevæpning av politiet, og flere opplevde at terskelen for å ta direkte kontakt med politiet økte. Tilliten til politiet ble særlig redusert i grupper hvor tilliten er lavere enn i befolkningen for øvrig.
Disse funnene er fremdeles dekkende for Advokatforeningens syn.
Etter Advokatforeningens syn representerer den ordningen som ble etablert etter Bevæpningsutvalgets utredning i 2017 den mest hensiktsmessige balansen mellom et sivilt politi i nær kontakt med befolkningen og samfunnets behov for at politiet i konkrete trusselsituasjoner vil kunne bevæpne seg.
Foreningen kan ikke se at det er fremlagt et faktisk grunnlag for å konkludere med at fremskutt lagring i tjenestekjøretøy ikke har vært tilstrekkelig for å respondere på de trusselsituasjonene politiet har stått overfor. Ved fremskutt lagring vil politiet i det daglige fremstå sivilt og i nær kontakt med befolkingen.
Advokatforeningen kan derfor ikke støtte forslaget om at det innføres en generell bevæpning for politiet i sin daglige tjeneste, men anbefaler at man går tilbake til ordningen som var etablert før vedtagelsen av Prop. 140L (2024-2025).
Subsidiært foreslår Advokatforeningen at lovfestingen av generell bevæpning i politiloven § 6 femte ledd gjøres tidsbegrenset gjennom en solnedgangsbestemmelse. Bestemmelsen bør gjelde i et avgrenset tidsrom (f.eks. tre år), kombinert med en lovfestet plikt for departementet til å legge frem en evaluering av ordningen og forslag til videre regulering i god tid før utløpet. Etter utløpsdatoen bør ordningen før vedtagelsen av Prop 140L (2024-2025), herunder våpeninstruksens regler om midlertidig, punkt- og områdebevæpning, tre i kraft igjen dersom Stortinget ikke har vedtatt en permanent regulering.
4 Oppsummering
Advokatforeningen er enig med departementet i at spørsmålet om generell bevæpning av politiet bør fastsettes på politisk nivå, og ikke internt i politiet etter rene politifaglige vurderinger.
Foreningen kan imidlertid ikke støtte forslaget om at politiet generelt skal bevæpnes i daglig tjeneste. Det er etter foreningens syn ikke vist en tilstrekkelig endring av kriminalitetsbildet for å forsvare en slik generell bevæpning. Den norske tradisjonen med et sivilt politi i nær kontakt med befolkingen bør dermed bevares.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær