Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til høringen om endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital, publisert av Finansdepartementet den 15. oktober 2025, med høringsfrist den 15. januar 2026.
Høringen gjelder reglene om skattefri tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital fra aksjeselskap. Forenklinger av dagens regler har i lang tid vært etterspurt, og Finansdepartementet har i den anledning sendt to likestilte forslag på høring:
- Alternativ 1 innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital videreføres som etter dagens regler, men at det gjøres en tilføyelse i sktl. § 10-11 annet ledd som innebærer at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.
- Alternativ 2 innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital i praksis avvikles, men at det samtidig gis skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Dette alternativet innebærer endringer i sktl. §§ 10-11 og 10-32, samt at § 10-35 oppheves.
Høringsinstansene oppfordres videre til å komme med eventuelle innspill til andre regelverkstiltak som kan forenkle regelverket og motvirke tilpasningsmuligheter.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett. Lovutvalget består av Sverre Hveding (leder), Synne Bjotveit, Fredrik Gule, Lars Martin Hegdal, Anders Nordli og Nicolay Vold, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
3.1 Hovedløsninger
Advokatforeningen deler Finansdepartementets syn om at det er behov for forenkling av dagens regler om skattemessig innbetalt kapital, og at de foreslåtte alternativene i stor grad vil bidra til å eliminere uønskede tilpasningsmuligheter. Etter Advokatforeningens syn er det en fordel ved begge alternativene at de gir økt forutberegnelighet sammenlignet med dagens rettssituasjon, hvor skatteposisjonen potensielt kan bli gjenstand for gjennomskjæring etter omgåelsesregelen i sktl. § 13-2 (eventuelt etter den ulovfestede omgåelsesregelen).
Advokatforeningen mener imidlertid at alternativ 2 er å foretrekke, da dette samtidig vil bidra til å løse en god del av de praktiske og administrative utfordringene som dagens regelverk gir opphav til. Advokatforeningen ser det også som en klar fordel at alternativ 2 innebærer en betydelig forenkling av regelverket. Med alternativ 1 vil den enkelte aksjonær fortsatt måtte spore og finne opprinnelig innbetalt kapital på hver aksje og dette er i praksis ofte svært arbeidskrevende, og ofte ikke mulig.
Som departementet gir uttrykk for i høringsnotatets punkt 3.3.5, medfører forslaget at ulike aksjonærer i større grad får mulighet til å utsette utbytteskatt, og at dette kan føre til at det bygges opp en større beholdning i latent utbytteskatt. Overordnet mener Advokatforeningen at en slik innvending bør tillegges mindre vekt. Aksjonæren får uansett ikke økt sin skatteevne før et beløp tilsvarende aksjens inngangsverdi er tilbakebetalt.
For norske aksjonærer er det videre et poeng at det skjer en motsvarende reduksjon av skjermingsgrunnlag og inngangsverdi på aksjen, dersom det skjer en skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Selv om det er en viss generell risiko for at utsatt utbytteskatt kan føre til endelig skattefritak, slik departementet skriver, mener Advokatforeningen at dette er en risiko man vanskelig kommer unna dersom man ønsker å endre dagens regelverk. Eventuelle uønskede tilpasninger bør i så fall vurderes etter den lovfestede omgåelsesregelen i sktl. § 13-2.
Advokatforeningen er videre enig med departementet i at de foreslåtte endringene kan skape ytterligere muligheter for utenlandske aksjonærer til å unngå kildeskatt med endelig virkning. Advokatforeningen antar imidlertid at dette vil ha begrenset betydning, ettersom det etter dagens regelverk allerede eksisterer mange muligheter for utenlandske aksjonærer til å unngå kildeskatt. Eksempelvis kan et utenlandsk eiet selskap foreta kapitalnedsettelse ved innløsning av aksjer i stedet for å dele ut utbytte, dersom kapitalnedsettelsen ikke gjelder alle aksjonærer, og man unngår også kildeskatt ved å ikke foreta utbytteutdeling, men i stedet oppløse selskapet.
Departementet fremhever avslutningsvis i høringsnotatets punkt 3.3.5 at en mulig innvending er at aksjonærer i en del tilfeller "kan få tilbakebetalt mer enn det som faktisk er innbetalt til selskapet". Etter Advokatforeningens syn kan ikke en slik innvending tillegges nevneverdig vekt, og vil uansett være en naturlig konsekvens dersom skatteposisjonen innbetalt kapital ikke lenger knyttes til den enkelte aksjen. Den grunnleggende tanken bak reglene om skattemessig innbetalt kapital – både etter gjeldende rett og etter de foreslåtte endringene i alternativ 1 og 2 – er å skattlegge utdelinger som øker aksjonærens skatteevne. Om aksjonæren får tilbakebetalt mer enn det som faktisk er innbetalt på aksjen (av tidligere eier) bør derfor være uten betydning. De foreslåtte endringene vil etter Advokatforeningens syn sørge for bedre samsvar med skatteevne- og subjektprinsippet også i tilfeller hvor aksjen omsettes i annenhåndsmarkedet. Dette vil også gi større grad av investeringsnøytralitet.
3.2 Andre mulige endringer
Advokatforeningen registrerer at departementet ser en del betenkeligheter ved de alternative eller supplerende forslagene som diskuteres i høringsnotatets punkt 3.4, særlig knyttet til en eventuell innføring av negativ skjerming og/eller inntektsføring ved arv og gaveoverføring av aksjer med negativ inngangsverdi.
Advokatforeningen deler til en viss grad departementets bekymringer på dette punkt, og understreker at slike supplerende regelverkstiltak bør vurderes i sammenheng med departementets hovedløsninger (alternativ 1 eller 2) for å sikre et helhetlig og sammenhengende regelverk. Advokatforeningen mener at det kan gi insentiv til skattemessige tilpasninger frem mot ikrafttredelsestidspunktet om ikke slike supplerende tiltak vurderes samtidig. Advokatforeningen foreslår derfor at lovgiver bør vurdere en mer helhetlig løsning som også inkluderer negativ skjerming og inntektsføring av negativ inngangsverdi for å oppnå nøytralitet med hensyn til utdeling og gevinst/tap, og for å hindre skattemessige tilpasninger forut for iverksettingstidspunktet 1. januar 2027.
Hensynet til forutberegnelighet for skattyter tilsier også at eventuelle supplerende tiltak vurderes grundig og i sammenheng med departementets hovedløsninger nå som regelverk først underlegges revisjon.
3.3 Utkast til lovvedtak
Advokatforeningen har kun én mindre språklig innvending mot den foreslåtte ordlydsendringen i sktl. § 10-11 annet ledd under alternativ 2. Etter Advokatforeningens syn burde ordlyden i nytt tredje punktum formuleres som at "Utdelinger som er mindre enn eller lik aksjens inngangsverdi, jf. § 10-32 annet ledd, kan fritas for beskatning", ettersom utdelingens størrelse er relativ til aksjens inngangsverdi.
4 Oppsummert
Advokatforeningen mener at departementets alternativ 2 – hvor skattefrihet gis inntil aksjens inngangsverdi – er å foretrekke, og at det bør vedtas. Videre mener Advokatforeningen at departementet bør gjøre en grundig vurdering av eventuelle supplerende regelverkstiltak allerede nå for å skape forutberegnelighet og minimere insentivet til skattemessige tilpasninger.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær