Forslag til endringer i stykkprisforskriften og salærforskriften (stykkpriser i nye sakstyper etter rettshjelpsloven mv.)
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om forslag til endringer i stykkprisforskriften og salærforskriften, publisert den 3. november 2025, med høringsfrist den 12. januar 2026.
Høringen gjelder forslag om fastsettelse av stykkpris for de nye sakstypene som inntas som prioriterte saker i rettshjelpsloven etter ikrafttredelsen av Lov 20. juni 2025 nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.). Høringen gjelder også et forslag om salærsats ved forskuddsbetaling, som innebærer en begrensning i forhold til gjeldende rett.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess og lovutvalget for velferds- og trygderett. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland. Lovutvalget for velferds- og trygderett består av Gorm Grammeltvedt (leder), Anthony Christopher Caffrey, Eskil Roar Lobben, Karstein Egeland, Line Karlsvik og Torgeir Røinås Pedersen.
3 Kommentarer til forslagene om endringer i stykkprisforskriften
Fritt rettsråd etter straffegjennomføringsloven er allerede fastsatt på følgende måte:
Godtgjøringen er tre ganger den offentlige salærsatsen ved vurdering av klage. Ved klage gis et tillegg med to ganger satsen. Ved vurdering av klage eller klage over vedtak om forlengelse, gis et tillegg med tre ganger satsen.
Departementet foreslår å videreføre dette.
Advokatforeningen mener at stykkprisen i flere fritt rettsrådssaker er for lav til å gjennomføre nødvendige klientmøter, særlig der det er behov for tolk. Dette kan ofte være aktuelt i saker etter straffegjennomføringsloven. I slike saker vil heller ikke klienten kunne reise til advokatens kontor. Der det er behov for et fysisk møte, er det derfor behov for at advokaten reiser til det aktuelle fengselet. Den foreslåtte stykkprisen er ikke stor nok til å dekke både reisetid, klientmøte og det juridiske arbeidet. Advokatforeningen foreslår at det inntas et tillegg i forskriften om at reisetid i forbindelse med klientmøter i fengsel dekkes særskilt.
Til høringsnotatets punkt 4 «Andre endringer» bemerker Advokatforeningen at arbeid som ikke overstiger to timer bør godtgjøres med to timer, ikke 1,5. En stykkpris på 1,5 timer i disse sakene tar utgangspunkt i at advokaten gjennomgående ikke skal få betalt for den siste halvtimen som faktisk er arbeidet.
Hva gjelder fritt rettsråd etter folketrygdloven fokuserer høringsnotatet, som proposisjonen, på innføring av stykkpris for vurdering av klage. Som Statens Sivilrettsforvaltning påpekte i proposisjonen; det må antas at advokater generelt allerede jobber slik at det ikke fremmes grunnløse klager.
4 Kommentarer til forslaget om endringer i salærforskriften
4.1 Strafferett
Forslaget om fastsettelse av salærsats ved forskuddsbetaling innebærer en begrensning i advokatenes salær sammenlignet med gjeldende rett. Gjeldende rett er et resultat av at spørsmålet har blitt bragt inn for retten. Advokatforeningen mener at løsningen Borgarting lagmannsrett kom frem til i LB-2023-13750 er riktig, og støtter ikke departementets forslag.
Advokatforeningen mener at forslaget må ses i sammenheng med vilkårene for advokater som tar disse oppdragene mer generelt, sammenlignet med alminnelige kontraktsforhold. Advokatforeningen viser til at advokater som tar oppdrag etter straffeprosessloven og rettshjelpsloven i stor utstrekning gir staten kreditt for sine salær, og at det er en særordning at salæret som hovedregel ikke kan kreves før alt arbeidet i saken er avsluttet. I andre kontraktsforhold faktureres klienten/kunden løpende ettersom arbeidet utføres. I tillegg gjelder det en svært kort foreldelsesfrist på tre måneder for å kreve salæret, i motsetning til den alminnelige foreldelsesfristen på tre år. Dette gir til sammen svært strenge rammer for advokatens innkreving av salær fra det offentlige.
Departementet begrunner forslaget med at «det er opp til advokaten selv å vurdere om vedkommende ønsker å be om forskudd, eller vente til oppdraget er avsluttet. Departementet antar at det normalt ligger en økonomisk fordel for advokaten i å få utbetalt forskudd». Advokatforeningen mener at dette viser en manglende forståelse for hva forskuddet dreier seg om. Forskuddsbetaling av salær er bare aktuelt i saker som går over lang tid, og hvor salærutbetaling langt frem i tid kan medføre betydelige likviditetsutfordringer for advokaten. Advokatforeningen finner også grunn til å understreke at det ikke er tale om en ordinær forskuddsbetaling, ettersom det alltid vil være tale om arbeid som allerede er utført. Forskuddsutbetaling innebærer altså ikke en økonomisk fordel, men en begrensning i en betydelig økonomisk ulempe.
Advokatforeningen mener at salærsatsen ved arbeidets slutt bør gjelde også for utbetalt forskudd, slik ordningen er etter gjeldende rett. Unntaksadgangen til å utbetale salær forskuddsvis innebærer fremdeles en betydelig kreditt til staten, ettersom salæret ikke utbetales løpende. Advokatforeningen mener på denne bakgrunn at det er rimelig at det foretas en etterberegning av det allerede utbetalte salæret.
4.2 Trygderett
Problemstillingen som tas opp over har en klar parallell til fri sakførsel i anker til Trygderetten, særlig i NAV-saker. I disse sakene mister advokaten retten til å kreve sitt fulle salær i samsvar med trygderettsloven § 29 når saken vinnes dersom det er innvilget fri sakførsel. Dette skaper både likviditetsutfordringer for advokatene, bryter med systematikken på tvers av rettsområdene, og bidrar til at flere advokater nekter å bistå på fri sakførsel for Trygderetten (eller domstolene for øvrig, der ventetiden er lang).
I anker over NAV-vedtak blir anken først behandlet i NAV, før den behandles i Trygderetten, med betydelige restanser i begge forvaltningsorganer. Trygderettens oppgitte saksbehandlingstid på 4 måneder stemmer ikke for NAV-saker, hvor saksbehandlingstiden gjennomgående har vært på 12 måneder over lengre tid. I tillegg har NAV Klageinstans en saksbehandlingstid på rundt 4 måneder. I tillegg kommer 1-2 måneder for merknadsbrev, ny behandling og oversendelse til Trygderetten. Samlet sett kan det lett ta halvannet år fra anken er inngitt til den blir ferdig behandlet av Trygderetten.
Det er sikker rett, at parten har rett til å kreve saksomkostningene en advokat har hatt for å få endret et vedtak i partens interesse etter forvaltningsloven § 36, se HR-2020-1824-A. Dette prinsippet gjelder på samme måte for trygderettsanker hvor parten får medhold, slik at advokaten i praksis kan bistå klienten rent pro bono – og likevel få betalt med utgangspunkt i sin fulle timepris. Det samme prinsippet gjelder også i ordinære sivile saker, se LB-2023-138574, og for ankesaker for Trygderetten, se trygderettsloven § 29 kommentarer til denne og for eksempel kommentar i Karnov fra Fredrik Bergesen og Leif Erlend Johannessen, juridisk kyndige rettsmedlemmer i Trygderetten.
Muligheten til å kreve full timepris når bistanden fører til at parten vinner, er med på å tilskynde både hensynene bak både rettshjelpsloven (se HR-2020-1824-A) og advokatetikken ved at advokatene har en klar oppfordring til å vurdere kostnad og arbeidsomfang opp mot muligheten for å vinne.
For saker hvor det er innvilget bevilgning om fri sakførsel, så blir parten (og dermed også advokaten) låst til offentlig salærsats. Dette følger av Justisdepartementets rundskriv G-12/05 side 13:
Dersom det faktisk er søkt om fri sakførsel og en slik bevilling er gitt, er det derimot ikke i ettertid anledning til å gjøre bevillingen subsidiær/betinget slik at den kun kommer til anvendelse dersom parten ikke blir tilkjent saksomkostninger av motparten.
Dette har senere blitt stadfestet av Høyesterett i HR-2009-547-A avsnitt 72 og HR-2024-826-A avsnitt 69.
Konsekvensen av dette er at advokater i praksis må velge mellom å få betaling når bistanden ytes, til offentlig salærsats, eller jobbe på kreditt i halvannet år for å kunne beholde muligheten til å kreve sakens fulle omkostninger. Dette er likviditetshensyn som ikke bør påvirke advokatens vilje til å bistå på fri rettshjelp, og det undergraver etter Advokatforeningens syn hensikten bak rettshjelpsordningen.
For å tilskynde større harmoni på tvers av rettsområdene og klientens betalingsevne anbefaler Advokatforeningen at departementet presiserer at retten til å få dekket saksomkostninger til ordinær timespris ikke går tapt når det er gitt bevilling om fri sakførsel.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær