Forslag til endringer i verdipapirfondloven og AIF-loven

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen om endringer av lov om alternative investeringsfond ("AIF-loven") publisert 8. oktober 2025 ("Høringsnotatet"). 

Høringen gjelder innføringen av endringsdirektiv (EU) 2024/927 til AIFMD og UCITS-direktivet i norsk rett ("Endringsdirektivet"), samt forslag til endringer av nasjonale regler om markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for børs- og verdipapirhandelrett. Lovutvalget består av Hege Dahl (leder), Andreas Jarbø, Per Kristian Ramsland, Sverre Sandvik og Rasmus Dannevig Woxholt.

Advokatforeningen vil generelt gi uttrykk for at lovforslaget fremstår som godt gjennomarbeidet og begrunnet, og med balanserte løsninger. Advokatforeningen har imidlertid enkelte merknader til de forslag som fremmes. Merknadene gjelder hovedsakelig tilfeller hvor foreslått norsk implementeringstekst etter Advokatforeningens forståelse ikke fullt ut samsvarer med direktivteksten. Advokatforeningen foreslår også enkelte endringer i verdipapirfondloven etter mønster fra endringsforslagene i AIF-loven, samt en mindre presisering i finansforetaksloven. 

Kommentarene til forslaget følger Høringsnotatets kronologi. 

I tillegg har Advokatforeningen identifisert enkelte mindre unøyaktigheter av teknisk karakter, se pkt. 4.

3    Merknader til høringsnotatet

3.1    Tjenester overfor tredjeparter/tilleggstjenester. Høringsnotatet punkt 3.3.6

AIFMD artikkel 6 og UCITS artikkel 6 regulerer hvilken virksomhet en forvalter av alternative investeringsfond kan tilby innenfor sin konsesjon. 

Endringsdirektivet innebærer en presisering/utvidelse av det lovlige virksomhetsområdet, ved tilføyelsen av et nytt punkt (iv) i henholdsvis AIFMD artikkel 6 (4) (b) og UCITS artikkel 6 (3) (b). Presiseringen innebærer at de tjenester som lovlig kan tilbys porteføljer under forvaltning, også kan tilbys tredjeparter såfremt interessekonflikter er tilstrekkelig håndtert.

Advokatforeningen legger etter høringsnotatet til grunn at endringen er ment innført i tråd med direktivteksten. Etter Advokatforeningens syn bør den norske ordlyden justeres slik at det klart fremkommer at tjenestene kan tilbys andre enn forvaltningskunder. Advokatforeningen mener også at uttrykket "activity" bedre kan oversettes med "aktiviteter". Ordet "virksomhet" kan tolkes slik at støttefunksjoner som f.eks. IKT og HR-tjenester vil falle utenfor, noe som etter fortalen pkt. 6 ikke er meningen. 

Etter dette foreslår Advokatforeningen følgende presiseringer i forslaget til ny § 2-2 tredje ledd bokstav e) i AIF-loven;

e. virksomhet aktiviteter eller funksjoner overfor tredjeparter som AIF-forvalteren ellers utfører i forbindelse med den kollektive forvaltningen av fond eller i forbindelse med en tjeneste som forvalteren tilbyr etter tredje ledd, forutsatt at potensielle interessekonflikter er tilstrekkelig ivaretatt forsvarlig håndtert

Advokatforeningen foreslår tilsvarende justeringer i forslaget til endringer i verdipapirfondloven § 2-1 annet ledd bokstav e). Advokatforeningen nevner for god ordens skyld at forslaget til endringer i verdipapirfondloven allerede benytter begrepet "håndtert" avslutningsvis, noe som etter Advokatforeningens syn er en bedre oversettelse av "managed".

3.2    Utlån fra alternative investeringsfond – Høringsnotatet kapittel 4

3.2.1    Definisjon av "finansforetak"

Foreslått AIF-lov § 3a-2 angir at nominell verdi av lån utstedt av et AIF til en låntaker ikke kan overstige 20 prosent av AIF-ets kapital der låntaker bl.a. er et "finansforetak". Begrepet "finansforetak" er ikke nærmere definert, og forstås i norsk rett naturlig som en henvisning til definisjonen i finansforetaksloven § 1-3. 

Endringsdirektivets artikkel 15(4a) (a) definerer finansforetak som "a financial undertaking as defined in Article 13, point (25), of Directive 2009/138/EC of the European Parliament and of the Council" (Solvency II):

a)    a credit institution, a financial institution or an ancillary banking services undertaking within the meaning of Article 4(1), (5) and (21) of Directive 2006/48/EC respectively;  
b)    an insurance undertaking, or a reinsurance undertaking or an insurance holding company within the meaning of Article 212(1)(f);  
c)    an investment firm or a financial institution within the meaning of Article 4(1)(1) of Directive 2004/39/EC;   or
d)    a mixed financial holding company within the meaning of Article 2(15) of Directive 2002/87/EC

Definisjonen av "financial undertaking" i Solvency II og "finansforetak" i finansforetaksloven § 1-3 er følgelig ikke sammenfallende. Eksempelvis inngår verdipapirforetak i Solvency IIs definisjon, men ikke finansforetaksloven § 1-3. "Ancillary banking services undertaking" er heller ikke opplistet i § 1-3. Samtidig er pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak omfattet av finansforetaksloven § 1-3, men er ikke del av Solvency IIs definisjon.

Advokatforeningen foreslår at bestemmelsen oppdateres slik at det henvises til de samme foretakstyper som etter Endringsdirektivet. 

3.2.2    Finansforetaksloven § 2-1 første ledd

Finansforetaksloven § 2-1 regulerer hvem som lovlig kan drive finansieringsvirksomhet i Norge. Første ledd annet punktum regulerer grensekryssende virksomhet, og er etter ordlyden begrenset til utenlandske kredittinstitusjoner. 

Advokatforeningen antar at bestemmelsens første punktum skal leses slik at henvisningen til eksempelvis AIF-loven omfatter både norske forvaltere av alternative investeringsfond, og utenlandske forvaltere med tilsvarende konsesjon i EØS-området. Vi kan ikke se at Endringsdirektivet forutsetter at slike utenlandske forvaltere har meldt grensekryssende markedsføring til Norge for å kunne låne ut midler.

Advokatforeningen mener imidlertid at formuleringen i første ledd annet punktum er egnet til å skape tolkningstvil om utenlandske forvalteres adgang til å yte lån til norske låntakere, og anbefaler at dette klargjøres i loven. En slik presisering er særlig sentralt for forvaltere etablert i tredjeland.

3.3    Utlån fra spesialfond

Etter Endringsdirektivet vil forvaltere av alternative investeringsfond kunne drive med utlån gjennom alternative investeringsfond, som en del av alminnelige forvaltningsaktiviteter. Reguleringen er dermed rettet mot forvalterens aktivitet med tilknyttede krav til forvalterens virksomhet dersom adgangen til å gi lån benyttes. Forslaget griper i tråd med systematikken i AIFMD ikke inn i regulering på fondsnivå. 

Definisjonen av alternative investeringsfond omfatter alle fond som ikke er UCITS, jf. AIF-loven § 1-2 første ledd bokstav a. Dette inkluderer nasjonale fond og spesialfond opprettet etter verdipapirfondloven kapittel 7. Slike fond vil være verdipapirfond, men ikke følge kravene etter UCITS-direktivet, og dermed regnes som et AIF. For å forvalte verdipapirfond som ikke er UCITS, må forvalter både ha tillatelse som forvaltningsselskap for verdipapirfond, og enten være registrert som eller ha tillatelse som AIFM. 

Nasjonale fond og spesialfond vil som verdipapirfond ha et begrenset investeringsunivers, jf. definisjonen i vpfl. § 1-2 første ledd nr. 1 der innholdet avgrenses til finansielle instrumenter og innskudd i kredittinstitusjon. Finansielle instrumenter skal ha det samme innhold som etter verdipapirhandelloven § 2-2, jf. vpfl. § 1-2 første ledd nr. 11. Etter relevante bestemmelser vil ikke et bilateralt lån kunne inngå i porteføljen til et nasjonalt fond eller et spesialfond. Nasjonale fond kan heller ikke få unntak fra vpfl. § 6-1 om investeringsområde, jf. vpfl. § 7-1 første ledd nr. 1. Det samme gjelder spesialfond, som er gitt spesifikke unntak fra loven, der vpfl. § 6-1 ikke inngår, jf. vpfl. § 7-2 annet ledd. 

Det bør vurderes endringer i verdipapirfondloven med forskrift for å tillate at verdipapirfond som også er alternative investeringsfond kan ha utlån som en gyldig investering i sin portefølje. 

3.4    Plikt til å opplyse om hvordan foretakene skal etterleve forordning 2019/2088 ("offentliggjøringsforordningen") – Høringsnotatet punkt 5.3

Offentliggjøringsforordningen er del av norsk rett gjennom inkorporasjonsbestemmelsen i Lov 22. desember 2021 nr. 161 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 2. I Endringsdirektivet utvides kravene til informasjon som skal vedlegges av forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltningsselskaper for verdipapirfond når de søker tillatelse, til å omfatte opplysninger om hvordan foretaket har til hensikt å etterleve offentliggjøringsforordningen artikkel 3 (1), 6 (1) bokstav a og artikkel 13. Dette er også omtalt i Høringsnotatet punkt 5.3. 

I forslaget til verdipapirfondloven § 2-2 og AIF-loven § 2-3 er plikten imidlertid generelt angitt, slik at foretakene blir bedt om å redegjøre for hvordan "forpliktelser etter offentliggjøringsforordningen" som sådan skal overholdes, uten at det er begrenset til overnevnte artikler. Dette innebærer en utvidelse sammenlignet med Endringsdirektivet, noe som ikke synes å være tilsiktet. 

Advokatforeningen foreslår etter dette at bestemmelsen omformuleres, og at plikten til redegjørelse avgrenses til de artikler i offentliggjøringsforordningen som følger av Endringsdirektivet.

3.5    Aktivering og deaktivering av likviditetsstyringsverktøy - Høringsnotatet kapittel 7 

Etter Endringsdirektivet, ny artikkel 46 (2) bokstav (j) til AIFMD og ny artikkel 84 (2) bokstav (b) til UCITS-direktivet, skal tilsynsmyndighetene kunne pålegge aktivering eller deaktivering av likviditetsstyringsverktøyet som nevnt i henholdsvis AIFMD Annex V punkt 1 og UCITS Annex IIA punkt 1. Henvisningen er avgrenset til likviditetsstyringsverktøyet suspensjon av tegning og innløsing av andeler. Dette er også reflektert i Høringsnotatet punkt 7.2, under omtalen av kommende EØS-rett. 

Forslaget til regulering ser ut til å gå lenger, uten at det er direkte kommentert i høringsnotatet. Etter forslaget til ny AIF-lov punkt 3-9d skal tilsynsmyndigheten ha anledning til å pålegge aktivering eller deaktivering av samtlige likviditetsstyringsverktøy. Tilsvarende formulering er inntatt i forslaget til verdipapirfondlov § 2-22. Denne utvidelsen ser ikke ut til å være tilsiktet. 

Advokatforeningens syn er at Endringsdirektivet bør implementeres etter sin ordlyd, slik at det kun er likviditetsstyringsverktøyet suspensjon av tegninger og innløsinger som kan pålegges aktivert eller deaktivert av tilsynsmyndighetene. Dersom adgangen skal utvides utover Endringsdirektivets minstekrav bør spørsmålet utredes nærmere. 

3.6    Endringer i bestemmelser som regulerer AIF-forvaltere eller alternative investeringsfond etablert i tredjeland – Høringsnotatet kapittel 12

3.6.1    Foreslått endring av AIF-loven § 6-5

AIF-loven § 6-5 regulerer betingelsene for at en AIFM etablert utenfor EØS kan markedsføre AIF som den forvalter i Norge. Bestemmelsen implementerer AIFMD artikkel 42.

Endringsdirektivet innebærer enkelte endringer i AIFMD artikkel 42. Blant annet må myndighetene i det land hvor andelene planlegges markedsført (i vårt tilfelle Norge) påse at det er inngått avtale om beskatning av inntekter og kapital og effektiv utveksling av opplysninger mellom norske myndigheter og myndighetene i forvalters eller fondets hjemstat. 

Forslaget til norsk implementering kan forstås slik at norske myndigheter må kontrollere om fondet/forvalters hjemstat har inngått relevante skatteavtaler med alle de EØS-land hvor fondet planlegges markedsført. Dette er neppe tilsiktet, og heller ikke i tråd med Endringsdirektivet. Myndighetene i den enkelte medlemsstat plikter kun å sikre at medlemsstaten selv har inngått avtale med fondets eller forvalters hjemstat. 

Advokatforeningen foreslår følgende endring i § 6-5 første ledd bokstav e), for å reflektere markedsføringslandets direktivforpliktelse:

e. det er inngått avtale med forvalteren eller det alternative investeringsfondets hjemstat og Norge har signert avtale med samtlige medlemsland hvor fondet skal markedsføres om beskatning av inntekter […]

Den foreslåtte endringen er tilpasset ordlyden i gjeldende bokstav c).

3.7    Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer – Høringsnotatet kapittel 18

3.7.1    Markedsføring til ansatte i målselskaper – gjennomføring av AIFMD artikkel 43.3 – Høringsnotatet punkt 18.3.1

Endringsdirektivet oppstiller krav om at alternative investeringsfond skal kunne markedsføres til ikke-profesjonelle investorer dersom nevnte investorer tegner som ledd i et investeringsprogram for ansatte. Forutsetningen er at det aktuelle alternative investeringsfondet for det vesentlige har investert sin kapital i et bestemt selskap, og at de aktuelle investorene er ansatt i dette selskapet, eller et annet selskap i samme konsern. 

Slik utkastet til ny § 7-1 bokstav d i AIF-loven lyder stilles det krav om at fondet er meldt for markedsføring til profesjonelle investorer i Norge etter AIF-loven §§ 6-1 eller 6-3 (avhengig av forvalters hjemstat). Et slikt krav følger ikke av Endringsdirektivet. 
 
Slik Advokatforeningen forstår Endringsdirektivet er bestemmelsen fullharmonisert, jf. Endringsdirektivet artikkel 1 (19) jf. ny artikkel 43 (3). Advokatforeningen kan ikke se at utvidelsen av forvalterens plikt er kommentert i høringsnotatet. 

Ny artikkel 43 (3) benytter uttrykket "market its units […]". I forslaget er dette erstattet med "tilby". Advokatforeningen antar at dette skyldes forslaget om å endre dagens krav om tillatelse for å kunne markedsføre andeler til ikke-profesjonelle, til et krav om tillatelse til å tilby andeler til ikke-profesjonelle – se Advokatforeningens merknader til dette forslaget straks under. 

Tidspunktet for tilbud av andeler kommer normalt senere i tid enn markedsføringen, så den avvikende ordlyden har ingen praktisk betydning for adgangen til å markedsføre fondet til ansatte i målselskaper, men Advokatforeningen foreslår likevel at ordlyden tilpasses direktivteksten. 
 
Advokatforeningen foreslår at forslaget til ny § 7-1 bokstav d i AIF-loven omformuleres, slik at ordlyden i stedet blir: 

§ 7-1 d. Tilbud om tegning eller kjøp av andeler i alternativt investeringsfond som ledd i investeringsprogram for ansatte 

Forvalter med tillatelse i Norge eller annen EØS-stat kan uten krav om tillatelse etter §§ 7-1 og 7-1 b tilby markedsføre andeler i alternativt investeringsfond meldt for markedsføring etter §§ 6-1 eller 6-3 til ikke-profesjonelle investorer i Norge under forutsetning av at fondet for det alt vesentlige investerer i aksjer utstedt av et bestemt selskap og andelene tilbys de ansatte i dette selskapet eller selskap i samme konsern som ledd i investeringsprogram for de ansatte.

3.7.2    Foreslått forbud mot å tegne andeler i alternative investeringsfond for ikke-profesjonelle investorer – Høringsnotatet punkt 18.3.2

I Høringsnotatet foreslås det å justere reglene for markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. Forslagene kommer i tillegg til foreslåtte endringer som følge av Endringsdirektivet. 

Etter dagens AIF-lov § 7-1 kan forvaltere med tillatelse i Norge eller EØS markedsføre alternative investeringsfond dersom forvalteren har tillatelse til dette fra Finanstilsynet. Bestemmelsen innebærer at det er forbudt å markedsføre fond til ikke-profesjonelle investorer med mindre slik tillatelse foreligger.

Forslaget til endring av AIF-loven § 7-1 innebærer at en forvalter som er etablert innenfor EØS må søke tillatelse for å kunne tilby andeler i forvaltede fond til ikke-profesjonelle investorer. Forslaget er begrunnet i at dagens ordlyd ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til investorvern siden kravet til tillatelse er knyttet til markedsføringen og ikke til selve investeringen. Innvendingen mot dagens regulering er at investor kan tegne andeler uten forutgående markedsføring, og vil i så fall ikke få den investorbeskyttelse som ligger i dagens regelverk.

Advokatforeningen mener at dette forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det potensielt kan få motsatt effekt av hva formålet er oppgitt å være. 

Hvis markedsføringen ikke lenger underlegges krav til tillatelse, innebærer det at markedsføring rettet mot ikke-profesjonelle investorer, både fra norske og utenlandske aktører vil være uregulert. Det vil være uten betydning om forvalteren er etablert i EØS eller ikke. Det vil likeledes være uten betydning om forvalteren har adgang til å markedsføre andelene til profesjonelle investorer eller ikke, basert på samtykke eller notifikasjon. 

Disse utfordringene oppstår ikke dersom forvalteren ikke har lovlig adgang til å ta imot tegninger. Advokatforeningen stiller imidlertid spørsmål om Norge har jurisdiksjon til å forby foretak utenfor Norge å akseptere tegninger fra norske investorer, herunder hvordan et slikt eventuelt forbud er tenkt håndhevet. 

Et slikt forbud synes særlig krevende der tegning skjer uten forutgående aktivitet i Norge fra forvalter, men fremstår også som utfordrende der tegning skjer etter forutgående (lovlig) markedsføring. Det grensekryssende elementet er selve markedsføringen. Den etterfølgende tegningen skjer normalt i forvalters hjemland. Dette illustreres ved at AIFMD og UCITS-direktivets regler om grensekryssende tilbud av fond knytter seg til markedsføring, se eksempelvis AIFMD artikkel 31 til 32a, 35, 36, 39, 40 og 42, og UCITS artikkel 93, ikke til tegningen. 

Grensekryssende forvaltning etter AIF-loven og AIFMD foreligger der fond og forvalter er etablert i ulike hjemstater, og regulerer ikke det at et fond har investorer som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner. Disse reglene bringer dermed ikke investeringen inn i norsk jurisdiksjon.

Etter dagens ordlyd er en markedsføringstillatelse betinget av at det fremlegges en bekreftelse av at fondet kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i hjemstaten. Også her foreslås det endring, slik at bekreftelsen skal angi om fondet kan tilbys til ikke-profesjonelle investorer. Det innebærer at norske myndigheter kun vil fange opp om hjemstaten tillater tegning, og ikke eventuelle markedsføringsbegrensninger. Det vil igjen kunne føre til at fondet kan markedsføres til en bredere krets i Norge enn hva som er tillatt i fondets hjemstat.

Advokatforeningen vil også vise til at dersom tegningsforbud, av hensyn som nevnt over, ikke kan etableres for utenlandske tilbydere, vil det skape en uholdbar konkurransesituasjon for norske fond.

Høringsnotatet utreder ikke hvorvidt et mulig forbud mot å tilby andeler også skal gjelde i tilfeller der investor har gitt fullmakt til et foretak med tillatelse til å forestå individuell porteføljeforvaltning, og hvor investeringene gjennomføres av forvalter. Det samme gjelder investorer som er representert av en investeringsrådgiver med konsesjon. I slike tilfeller er kundens representant underlagt lovkrav for å sikre at investeringen er egnet, både ut fra kundens preferanser, kompetanse og finansielle tåleevne. Rådgiveren/forvalteren er også underlagt informasjonskrav om de produkter som anbefales, eventuelt det investeres i. Investorvernet er i slike tilfeller allerede ivaretatt av mellommannen. Advokatforeningen mener derfor at begrunnelsen for den foreslåtte endringen ikke treffer slike situasjoner, og at et eventuelt forbud mot tilbud derfor ikke bør omfatte tegning som skjer i forbindelse med investeringstjenester som nevnt i lov om verdipapirhandel § 2-1 første ledd nr. 4 eller 5. 

Høringsnotatet omtaler heller ikke om forbudet bør gjelde ved kapitalutvidelser. Ved kapitalutvidelser vil eksisterende aksjonærer (herunder aksjonærer som kan ha arvet andeler) etter aksjelovens regler som utgangspunkt ha krav på å få opprettholde sin eierandel. Det bør utredes om AIF-loven bør innskrenke alminnelige aksjonærrettigheter før et slikt forbud eventuelt innføres. 

Advokatforeningen mener etter dette at det er så vidt mange uløste problemstillinger knyttet til dette forslaget at det ikke bør vedtas uten en forutgående grundig utredning.

For ordens skyld nevnes at annenhåndsomsetning etter Advokatforeningens forståelse ikke er omfattet av forslaget. I slike tilfeller tilbys ikke andelene av forvalteren, men av en annen aksjonær.

3.7.3    Markedsføring til kvalifiserte ikke-profesjonelle investorer – Høringsnotatet punkt 18.3.3

Forslaget til ny § 7-1 b i AIF-loven innebærer en ny kategori investorer i Norge som ikke følger av systematikken i verdipapirhandelloven §§ 10-6 til 10-8. Etter forslaget skal alternative investeringsfond kunne tilbys etter en forenklet prosess til ikke-profesjonelle investorer som forplikter seg til å investere et beløp som tilsvarer minst 100 000 euro, og skriftlig bekrefter at investoren er klar over risikoene knyttet til den planlagte investeringen. 

Advokatforeningen støtter innføringen av en slik mellomkategori, som er vanlig i flere andre EØS-stater. 

Advokatforeningen bemerker at Høringsforslaget ikke inneholder en tilsvarende presisering for spesialfond som reguleres av verdipapirfondforskriften § 7-4. Det antas at dette ikke er en tilsiktet forskjell. Advokatforeningen anmoder derfor om at det gjennomføres en tilsvarende endring i verdipapirfondforskriften § 7-4.

Det vises for øvrig til Advokatforeningens merknader i pkt. 3.7.2 til begrepet "tilby" andeler, som er benyttet i forslaget.

3.7.4    Tilbud om tegning til ansatte hos forvalter – Høringsnotatet punkt 18.3.4

Forslaget til ny § 7-1 c innebærer en regulering av adgangen for ansatte i forvalter til å tegne andeler i fondet. Som nevnt over er gjeldende regulering knyttet til markedsføring av alternative investeringsfond mot ikke-profesjonelle investorer. Det fremstår etter Advokatforeningens syn noe fremmed å se det slik at ansatte hos forvalter, som i mange tilfeller er initiativtakere til fondet og fastsetter vilkår, investeringsmandat, mv., skal sies å være gjenstand for markedsføring av det samme fondet. I tillegg er det ofte et vilkår fra investorenes side at ansatte hos forvalter tegner andeler i fondet, for å samordne interessene mellom forvalter og investor. Sistnevnte situasjon innebærer riktignok en oppfordring om å tegne andeler, men ingen av scenarioene over er markedsføring i tradisjonell forstand. 

Dersom loven nå endres i tråd med lovforslaget, slik at det må søkes tillatelse for å tillate tegninger, vil unntaket uansett være nødvendig. Advokatforeningen legger til grunn at unntaket ikke bare omfatter ansatte med operative forvaltningsoppgaver, men også ledelsen og andre funksjoner med innsikt i forvaltningen så som andrelinjefunksjoner. Advokatforeningen viser til tilsvarende regulering i EuVECA-forordningen artikkel 6, som omfatter "executives, directors or employees involved in the management of a manager of a qualifying venture capital fund when investing in the qualifying venture capital funds that they manage." 

Forslaget til ordlyd i ny § 7-1 c ser ut til å være begrenset til de fond som den aktuelle ansatte selv deltar i forvaltningen av. Etter Advokatforeningens syn bør unntaket omfatte samtlige fond under forvaltning av det aktuelle forvaltningsselskapet. Det gir ikke mening at den ansatte eksempelvis skal være begrenset til å investere i et fond med en annen risikoprofil enn forvalteren selv er komfortabel med. Slik Advokatforeningen forstår EuVECA forordningen artikkel 6, gjelder unntaket her for samtlige fond forvaltet av det aktuelle forvaltningsselskapet, jf. formuleringen "that they manage".

Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, vil det skape en uklarhet med hensyn til godtgjørelsesordninger for ledende ansatte. Etter AIF-forskriften kapittel 4 skal variabel godtgjørelse til en rekke ansatte baseres på en kombinasjon av kontanter og andeler i alternative investeringsfond under forvaltning. Om de samme ansatte som etter regelverket skal motta variabel godtgjørelse i form av andeler i fond under forvaltning (f.eks. ledende ansatte) skal være underlagt et tegningsforbud, vil forvalter stå igjen med valget om å enten etterleve godtgjørelsesregelverket (for det tilfelle variabel godtgjørelse utbetales) eller etterleve tegningsforbudet. Dette gir dårlig harmoni i regelverket. 

Advokatforeningen bemerker at Høringsforslaget ikke inneholder en tilsvarende presisering for spesialfond som reguleres av verdipapirfondforskriften § 7-4. Det antas at dette ikke er en tilsiktet forskjell. Advokatforeningen anmoder derfor om at det gjennomføres en tilsvarende endring i verdipapirfondforskriften § 7-4.

4    Øvrig

4.1    Mangel på overgangsregel

Endringsdirektivets artikkel 1, som endrer AIFMD artikkel 61, gir uttrykk for en overgangsregel for AIFM som allerede forvalter fond som kan låne ut midler. Dette er en mulighet også for norsketablerte forvaltere av alternative investeringsfond som forvalter fond på grensekryssende basis, der fondet etter sin hjemstatsrett kan gi lån. 

Høringsnotatet ser ikke ut til å foreslå en tilsvarende overgangsregel. En overgangsregel bør implementeres for å ta høyde for situasjonen som beskrevet over. 

4.2    Inkurier

4.2.1    Korrektur

Advokatforeningen har oppdaget enkelte korrekturfeil. Det er ikke gjort generell korrekturlesing av dokumentet. 

• Forslag til AIF-lov § 2-5 første ledd: "[…] Den faktiske ledelsen av forvalteren skal forestås av minst to personer som her heltidsansatte hos forvalteren […]".
• Forslag til AIF-lov § 3a-4 annet ledd bokstav b: "eller". Bestemmelsens tredje ledd mangler en "i": "[…] oppfyller kravene i andre ledd".
• Forslag til AIF-lov § 3a-5 annet ledd: "[…] kan godtgjøre at det alternative investeringsfondet […]".
• Forslag til AIF-lov § 3-9 a første ledd nr. 4 og forslag til verdipapirfondlov § 2-19 første ledd nr. 4. Ordlyden "hvor netto andelsverdi" gjentas to ganger.
• Forslag til verdipapirfondlov § 2-21 annet ledd: "[…] har endrest seg vesentlig […]".

4.2.2    Antatte feilhenvisninger

• Forslaget til justeringer i verdipapirfondloven § 2-22 viser til §§ 3-9a første ledd og 3-9c. Dette antas å være en feilhenvisning (idet dette er bestemmelsene i AIF-loven) og at det skal være §§ 2-19 første ledd og 2-21.
• Forslaget til ny AIF-lov § 3a-5 fjerde ledd henviser til finansiell giring som omtalt i bestemmelsens andre ledd. Det antas at rett henvisning er å vise til § 3a-5 tredje ledd, som angir grensen for belåning.
• Forslaget til ny AIF-lov § 7-1 b, første ledd lyder som følger: "En forvalter med tillatelse i Norge eller annen EØS-stat kan etter tillatelse fra Finanstilsynet etter § 7-1 tilby andeler i alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer som (…)". Etter Høringsutkastet er formålet med henvisningen å tydeliggjøre at kravet til tillatelse gjelder, men på mindre strenge vilkår. Slik ordlyden er formulert kan det imidlertid gis inntrykk av at forvalter både må ha full tillatelse til å markedsføre til ikke-profesjonelle, og først etter at dette foreligger, kan det søkes etter § 7-1 b. Dette kan ikke ha vært intensjonen. 

Advokatforeningen foreslår å utforme reglene om markedsføring til kvalifiserte ikke-profesjonelle investorer som et unntak fra § 7-1, slik at det klart fremgår at det ikke er nødvendig med full tillatelse etter § 7-1.

4.2.3    Begrepsbruk

Begrepet "låneutstedende alternativt investeringsfond" er foreslått legaldefinert i AIF-loven § 1-2, ny bokstav (q). Selve lovforslaget benytter "utlånsfond", se forslag til ny § 3a-5. Ut fra sammenhengen antar Advokatforeningen at begge begrepene er oversettelser av "loan-originating AIF" som definert i Endringsdirektivet, forslag til ny bokstav (at) i AIFMD artikkel 4 (1). 

Advokatforeningen antar at dette justeres i endelig lovtekst.

 

                                        Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                               Merete Smith
leder                                                                                         generalsekretær