Rapport fra ekspertutvalg om vurdering av dagens organisering og styring av statlig barnevern

1       Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Barne- og familiedepartementet publisert 22. oktober 2025, med høringsfrist 31. januar 2026. 

Høringen gjelder rapporten fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern «Omsorg og ansvar - Styring og organisering til barnas beste».

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern. Lovutvalget for barnevern består av Ingrid Lauvås (leder), André Berven, Elisabeth Finsnes, Tore Roald Riedl og Erik Ringberg, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet. 

3    Advokatforeningens kommentarer 

Innledningsvis kommenteres at det er vanskelig for Advokatforeningen å mene noe om de foreslåtte strukturelle endringene, herunder de ulike modellene som vurderes. Våre medlemmer er praktiserende advokater, og deres kunnskap knytter seg til det praktiske liv. 

Ut fra det perspektivet kommenteres: 

-    Fra mandatet fremkommer at ekspertutvalget skal vurdere «styrker og svakheter ved dagens organisering av det statlige barnevernet», samt «utrede ulike løsninger for organisering». Ekspertutvalget har selv begrenset mandatet til «institusjonsbarnevernets styring og organisering», jf. pkt. 1.3. Som det fremkommer i punkt 2.1.2 tilsvarer barn som bodde på institusjon 3 % av barna som får tiltak av barnevernet. Forslagene fra utvalget baserer seg således på en svært begrenset gruppe barn. 

-    Utvalget har identifisert tre sentrale utfordringer. 1. Kvaliteten på institusjonstilbudet. 2. Kapasiteten på institusjonstilbudet. 3. Kostnadene ved bruk av institusjon per i dag. Til disse utfordringene kommenteres:

3.1    Kvaliteten på institusjonstilbudet: 

Utvalget kommenterer her at man «mangler en standardisert definisjon av kvalitet», samt at det «ikke er tilstrekkelige nasjonale standarder» som detaljregulerer hva en plassering skal inneholde, kostnaden, fagmodellen, og hvordan tilbudet skal differensieres ut fra barnets behov, jf. pkt. 5.1.1. 

Slik Advokatforeningen leser denne uttalelsen, fremstår det som utvalget ønsker en felles mal for alle institusjoner, som alle barn skal passe inn i. Advokatforeningen oppfatter at utvalget generalisere barnas behov, samtidig som vi vet at barnas behov er unikt tilknyttet det enkelte barn. 

Advokatforeningen vil i den sammenheng vise til at hensynet til barnets beste, og innholdet i dette, jf. Grl. § 104, barnekonvensjonen art. 3 og barnevernloven § 1-3. Det er drøftet gjentatte ganger (bl.a. NOU 2016:16, NOU 2023:7), om bvl. § 1-3 skal oppstille en momentliste. Per i dag fremkommer fremdeles ikke en momentliste i loven, nettopp for å sikre at det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er da noe vanskelig å se at institusjonsbarnevernet, som ivaretar de barna med størst smerteuttrykk, skal kunne detaljregulere generelt hva det konkrete barnet trenger av rammer. En slik detaljregulering vil kunne komme i strid med hensynet til det konkrete barns behov, og dermed være i strid med hensynet til barnets beste. 

3.2    Kapasiteten på institusjonstilbudet:

Det fremkommer i utredningen, pkt. 5.1.2, s. 89, at Riksrevisjonen konkluderte, i 2025, med at «tiltaksapparatet i Bufetat ikke er tilstrekkelig dimensjonert til å ivareta bistandsplikten». Den henviser til politiske målsetninger om å redusere bruk av kommersielle aktører, samt en generell nedbygging av kapasiteten i institusjonstilbudet. 

Advokatforeningen kan vanskelig se hvordan dette kan bli bedre uten å kjøpe flere institusjonsplasser, samt sikre at plassene tilpasses barnets behov. Manglende institusjonsplasser kan man ikke strukturere seg ut av. Advokatforeningen opplever at det er mangel på institusjonsplasser over hele landet, og at det har lite med manglende kapasitetsutnyttelse å gjøre. 

3.3    Kostnader:

Det fremkommer under pkt. 5.1.3 at «feltet er preget av store og uforutsigbare kostnadsoverskridelser». Slik vi forstår utvalget, handler dette om enkeltkjøp, som igjen henger sammen med manglende kapasitet. Hadde man hatt flere institusjoner og plasser, kunne man unngått dyre enkeltkjøp, og kostnadene ville vært lavere. Også her i denne sammenheng har Advokatforeningen derfor liten tro på at en strukturell endring vil bedre situasjonen. 

Særlig fremstår det uforståelig for Advokatforeningen når det under pkt. 12.1.1 foreslås at Bufdir skal få bedre kontroll på kapasiteten og kostnadene ved institusjonstilbudet gjennom modell B. Slik vi forstår modell B, skal Bufdir omorganiseres slik at de får en divisjonsdirektør som skal ivareta kjøp av grunn- og rammeavtaler. Utvalget mener modell B skal iverksettes straks. Det er noe vanskelig å forstå hva som er forskjellen med modell B, og dagens løsning. Per i dag er det Bufdir som inngår grunn- og rammeavtaler, og slik setter premissene for behov og kapasitet. At dette nå foreslås å legges under en divisjonsleder i Bufetat, endrer ikke utfordringen, som nettopp er at det er for få plasser. 

Videre oppfatter Advokatforenigen det slik at under trinn 3, pkt. 12.1.3, skal man skille Bufdir og Bufetat til to selvstendige virksomheter. Under pkt. 9.5.1, s. 150, fremkommer det at det skal være en divisjonsdirektør i Bufetat som skal ha ansvaret for «inntak og innkjøp» på en «enhetlig måte» i hele landet. Skal da modell B utgå? Dette fremstår uklart for Advokatforeningen. 

4    Oppsummering 

Oppsummert er Advokatforeningen kritisk til at: 
-    en stor endringsstruktur baseres på vurderinger rundt institusjonsbarnevernet alene. Det er eksempelvis en konkret utfordring med for få fosterhjem per i dag. Hvordan skal det løses gjennom den foreslåtte strukturendringen? Som kjent bor det vesentlig flere barn i fosterhjem, enn på institusjon.
-    de foreslåtte endringene kan løse de tre sentrale utfordringene som utvalget har identifisert.

                                           Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                                Merete Smith
leder                                                                                           generalsekretær