Forslag om endringer i folkeregisterloven - registrering av omsorgsansvar i Folkeregisteret
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til høringen til Finansdepartementet om registrering av omsorgsansvar i Folkeregisteret, publisert den 20. april 2026, med høringsfrist 20. juli 2026.
Høringen gjelder forslag om endringer i folkeregisterloven og tilhørende forskrift slik at omsorgsansvaret fosterforeldre har for fosterbarn kan registreres i Folkeregisteret, samt en tilhørende meldeplikt for den kommunale barnevernstjenesten. I tillegg foreslås en endring i finansforetaksloven § 16-2 (7) for å gi finansforetak tilgang til opplysningen. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2028.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og lovutvalget for IKT og personvern. Lovutvalget for IKT og personvern består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre. Lovutvalget for barnevern består av Ingrid Lauvås (leder), André Berven, Elisabeth Finsnes, Tore Roald Riedl og Erik Ringberg.
3 Kommentarer til forslaget
3.1 Innledning og bakgrunn
Advokatforeningen anerkjenner behovet som ligger til grunn for forslaget. Formålet med å registrere de aktuelle opplysninger i Folkeregisteret er å bidra til at fosterforeldre skal kunne opptre på vegne av sine fosterbarn ved bruk av digitale tjenester. De vil dermed enklere kunne ivareta fosterbarnets rettigheter digitalt, blant annet overfor helsesektoren, noe som i dag kan være krevende. Fosterforeldre opplever med dagens løsning et digitalt utenforskap, og dette er ikke bare utfordrende for fosterforeldre, men også helsepersonell, barneverntjenesten og flere sektorer som er viktige for barnet, som for eksempel barnehage/skole, banktjenester, velferdstjenester og fritidsaktiviteter. Opplysninger om omsorgsansvaret gjøres tilgjengelig for aktører med behov og som har hjemmel i lov for tilgang til de taushetsbelagte opplysningene, noe som vil gjøre det enklere for disse og fosterforeldrene å samhandle på områder fosterforeldrene er kompetente på vegne av barnet. Tiltaket bidrar dermed både til digital inkludering og til styrking av barnets og omsorgspersonenes rettigheter.
Advokatforeningen mener det er positivt at forslaget tar sikte på å bedre fosterforeldres mulighet til å opptre digitalt på vegne av sine fosterbarn, og at dette kan bidra til å styrke barnets rettigheter. Hensynet til barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104 annet ledd tilsier at det bør være tydelig hvem som representerer barnet.
Vi merker oss at forslaget kun vil berøre de fosterforeldre som har fosterbarn plassert hos seg etter bvl. § 5-1 og at problemet i praksis også relaterer seg til barn som er fosterhjemsplassert etter andre lovhjemler. I praksis ser vi i dag at barn over år er plassert utenfor hjemmet jf. bvl. § 3-2. Det legges ikke opp til noen registreringsordning for disse barna eller barn plassert på andre lovhjemler. Det bør utredes en helhetlig løsning for alle barn som er plassert utenfor hjemmet.
Advokatforeningen finner imidlertid at forslaget reiser flere personvernrettslige spørsmål som bør vurderes nærmere
3.2 Til punkt 4.1
Myndigheten som ligger i omsorgsansvaret etter en omsorgssak er direkte regulert i bvl. § 5-4. Fosterforeldrenes myndighet er uttømmende regulert i bestemmelsen og sondringen er her gjort mellom omsorgsansvar og foreldreansvar. Fosterforeldre er i praksis gitt den myndighet som foreldre med omsorgsansvaret etter barneloven har i dag.
Advokatforeningen tiltrer forslaget om at omsorgsansvaret etter barnevernsloven legges til i lovens § 3-1 om hvilke opplysninger som kan registreres i Folkeregisteret.
Advokatforeningen tiltrer forslaget om at det ta inn en underkategori, fosterforeldre med tilleggsopplysning om dato for fosterforeldrenes omsorgsansvar i folkeregisterforskriften § 3-1-1.
Advokatforeningen mener det er viktig at man har en klar regel for tidspunkt for innmelding av tilleggsopplysninger og tidspunkt for sletting av opplysninger.
Advokatforeningen understreker at mange omsorgssaker er gjenstand for overprøving, selv om omsorgsovertakelsen skal iverksettes innen 6 uker. Det er derfor viktig å ha klare regler for når omsorgsansvar registreres. På samme måte er omsorgsovertakelser midlertidig, som den store hovedregel, og barn skal derfor tilbakeføres foreldre når de kan gi forsvarlig omsorg. Tidspunkt for sletting av opplysninger må derfor også reguleres.
Advokatforeningen tiltrer forslaget om at barnevernsmyndigheten skal ha en særskilt plikt til å melde disse opplysninger til folkeregistermyndigheten i ny bokstav k) i folkeregisterforskriftens § 7-1-1.
Advokatforeningen mener det er viktig med en klar regel om hvem hos barnevernsmyndighetene som har ansvar for at opplysninger meldes innen de rammer som gis. Det er også viktig at opplysninger slettes når de ikke lenger er aktuell som følge av endringer gjennom flytting til nytt fosterhjem eller tilbakeføring.
3.3 Til punkt 4.2 - Taushetsplikt og utlevering til private virksomheter
Opplysningene om omsorgsansvar vil være underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven § 9-1. Høringsnotatet legger til grunn at opplysningene kun vil bli delt med brukere som har hjemmel i lov til å få tilgang til opplysningene fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt.
Advokatforeningen mener det er positivt at opplysningene er underlagt taushetsplikt og dermed kun tilgjengelig gjennom «rettighetspakken» for offentlige og private virksomheter med hjemmel for taushetsbelagte opplysninger. Advokatforeningen ser imidlertid at forslaget om å endre finansforetaksloven § 16-2 (7) slik at finansforetak gis tilgang til opplysningen, medfører en ikke ubetydelig utvidelse av kretsen av mottakere. Selv om dette begrunnes i at det vil lette avtaleinngåelse for fosterforeldre, mener Advokatforeningen at den foreslåtte generelle hjemmelen går lenger enn nødvendig ut fra et personvernperspektiv. Advokatforeningen bemerker at fosterforeldre i dag allerede kan inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for fosterbarnet på bakgrunn av fullmakt, jf. finansavtaleforskriften § 4-2. Behovet for å gi finansforetak generell tilgang til opplysningen direkte fra Folkeregisteret synes derfor primært å være begrunnet i effektivisering, ikke i at det mangler en rettslig mekanisme for avtaleinngåelse.
Advokatforeningen mener på denne bakgrunn at den foreslåtte generelle hjemmelen for finansforetak går lenger enn nødvendig, og foreslår en alternativ modell. Advokatforeningens primære og subsidiære standpunkt, herunder en nærmere beskrivelse av en foreslått samtykke- eller fosterforeldrestyrt verifiseringsmodell, fremgår av punkt «Endringer i finansforetaksloven» nedenfor.
3.4 Til punkt 4.3 - Personer med graderte opplysninger (adressebeskyttelse)
Advokatforeningen finner det positivt at det er gjennomført risikovurderinger for å ivareta fosterforeldre og barn med adressebeskyttelse. Det er særlig viktig at meldinger om fosterbarn eller fosterforeldre med «strengt fortrolig» adresse, avvises og ingen opplysninger registreres i Folkeregisteret.
Advokatforeningen merker seg imidlertid at det i nest siste avsnitt i punkt 4.3 fremstår som at «relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre registreres og deles etter ordinær prosedyre» der det kun foreligger «fortrolig» adresse. Advokatforeningen mener det bør klargjøres nærmere hvorfor det er forsvarlig å skille mellom hhv. «strengt fortrolig»- og «fortrolig» adresse og behandle disse tilfellene forskjellig, og om registrering ved fortrolig adresse i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets sikkerhet. Utlevering av opplysninger om et representasjonsforhold mellom barn og fosterforeldre vil indirekte kunne røpe geolokaliserende informasjon om et barn med gradert adresse som bor i fosterhjem. Advokatforeningen mener departementet bør vurdere om det bør innføres ytterligere sikkerhetstiltak også for tilfeller med fortrolig adresse, for eksempel ved å begrense antall konsumenter som får tilgang til opplysningen i slike saker.
3.5 Til punkt 4.4 - Den kommunale barnevernstjenestens meldeplikt, datakvalitet og ansvarsfordeling
Høringsnotatet legger til grunn at ansvaret for datakvaliteten — at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte — vil ligge til den kommunale barnevernstjenesten. Folkeregistermyndigheten vil være en ren registreringsmyndighet uten vedtakskompetanse, og vil kun foreta en formell kontroll etter folkeregisterloven § 8-2.
Advokatforeningen mener at ansvarsfordelingen reiser spørsmål som bør adresseres nærmere. En risiko knyttet til riktighet og datakvalitet er at opplysningene skal meldes inn av et stort antall kommunale barnevernstjenester. Erfaring fra Finland viser at det i enkelte tilfeller har forekommet forsinkelser med registrering av tilsvarende opplysninger. Advokatforeningen mener det bør stilles tydelige krav i forskrift til tidsfrister for barnevernstjenestens innsending av meldinger, særlig ved opphør av omsorgsansvaret. Forsinket oppdatering kan medføre at fosterforeldre som ikke lenger har omsorgsansvar fortsetter å ha tilgang til barnets opplysninger og tjenester, noe som vil være i strid med prinsippet om riktighet etter personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d.
3.6 Til punkt 4.6 — Personvernkonsekvenser
Høringsnotatet punkt 4.6 vurderer personvernkonsekvensene av forslaget, herunder behandlingsgrunnlag, dataminimering, barns rettigheter, DPIA og lagring. Advokatforeningen knytter sine merknader til disse deltemaene nedenfor.
Behandlingsgrunnlag og særlige kategorier av personopplysninger
Høringsnotatet legger til grunn at de foreslåtte endringene i folkeregisterloven § 3-1, folkeregisterforskriften §§ 3-1-1 og 7-1-1, sammen med øvrige bestemmelser i folkeregisterloven og -forskriften, vil utgjøre et supplerende rettsgrunnlag til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c (rettslig forpliktelse) og utgjøre behandlingsgrunnlaget for folkeregistermyndigheten.
Advokatforeningen mener dette i utgangspunktet er et egnet rettsgrunnlag. Etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c er behandlingen lovlig dersom den er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige. Grunnlaget for behandlingen skal fastsettes i medlemsstatens nasjonale rett, og formålet med behandlingen skal være fastsatt i det rettslige grunnlaget. Advokatforeningen finner at lovforslaget i tilstrekkelig grad oppfyller kravet til rettslig grunnlag for folkeregistermyndighetens behandling.
Advokatforeningen merker seg at høringsnotatet konkluderer med at opplysningen om at et barn er under barnevernets omsorg ikke faller inn under særlige kategorier av personopplysninger i personvernforordningens artikkel 9. Selv om opplysningen isolert sett ikke direkte fremstår som en «særlig kategori», kan registreringen indirekte avsløre informasjon om barnets eller familiens helsemessige eller sosiale situasjon. Advokatforeningen mener at departementet bør vurdere nærmere hvorvidt opplysningen i konkrete sammenhenger kan innebære behandling av særlige kategorier av personopplysninger, for eksempel dersom registreringen kobles med andre opplysninger. Uavhengig av den rettslige klassifiseringen under artikkel 9 er det ubestridt at opplysningen er av personlig art og taushetsbelagt etter både folkeregisterloven og barnevernsloven. Dette tilsier at det bør stilles strenge krav til sikkerhetstiltakene rundt behandlingen.
Dataminimering og formålsbegrensning
Høringsnotatet redegjør for at Folkeregisteret ikke vil motta og registrere andre opplysninger enn hvem som er fosterforeldre og datoen fosterforeldrene fikk omsorgsansvaret. Det fremholdes at det ikke vil være mulig å behandle færre opplysninger enn dette og fortsatt oppnå formålet med behandlingen, i tråd med prinsippet om dataminimering etter personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c.
Advokatforeningen finner at selve omfanget av opplysninger som registreres i Folkeregisteret synes forholdsmessig begrenset og i samsvar med dataminimeringsprinsippet. Advokatforeningen mener imidlertid at det bør tydeliggjøres bedre hvilke konkrete formål opplysningene kan brukes til av konsumentene (mottakerne av opplysningene). Slik forslaget er utformet, vil opplysningene deles med alle offentlige og private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-2. Advokatforeningen mener det bør vurderes om det er behov for å begrense tilgangen ytterligere, slik at bare virksomheter med et konkret og dokumentert behov for opplysningen om omsorgsansvar faktisk får tilgang. En bred tilgang kan øke risikoen for at opplysningene brukes til formål som ikke er forenlige med det opprinnelige registreringsformålet, i strid med formålsbegrensningsprinsippet i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b.
Barns rett til personvern og innsyn
Advokatforeningen finner det positivt at høringsnotatet anerkjenner at barns personopplysninger fortjener et eget vern, jf. personvernforordningens fortalepunkt 38, og at barnekonvensjonen artikkel 16 blant annet forbyr vilkårlig behandling av personopplysninger om barn. Advokatforeningen mener imidlertid at høringsnotatet i for liten grad drøfter barns rettigheter som registrerte etter personvernforordningen.
Høringsnotatet redegjør for at den digitale innsynstjenesten bare kan benyttes av myndige personer med fødselsnummer eller d-nummer, og at barn som ikke kan bruke tjenesten, kan ta kontakt per brev eller telefon. Advokatforeningen mener at det bør legges til rette for en mer tilgjengelig innsynsordning for barn, særlig for barn i alderen 15–18 år. Innsynsretten etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder uavhengig av alder, og det bør sikres at barn har reell mulighet til å benytte seg av denne retten. Barneloven § 6-7 slår fast at barn har rett til personvern, og at foreldre i sine avgjørelser alltid skal ta hensyn til denne retten. Advokatforeningen mener departementet bør vurdere tiltak for å gjøre innsynsordningen mer tilgjengelig for barn som er berørt av registreringen.
Personvernkonsekvensvurdering (DPIA) hos konsumentene
Høringsnotatet angir at behandlingsansvaret går over på konsumentene fra og med mottak av personopplysningene, og at den enkelte konsument selv må foreta egne personvernkonsekvensvurderinger dersom de ønsker å bruke opplysningene i sin oppgaveløsning. Advokatforeningen mener det er viktig at dette ansvaret tydeliggjøres, og at det vurderes om det bør stilles krav om at konsumenter som tar i bruk opplysningene, gjennomfører en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) etter personvernforordningen artikkel 35 før behandlingen iverksettes. Gitt at opplysningene gjelder sårbare barn, mener Advokatforeningen at terskelen for å kreve DPIA bør være lav.
Lagring og sletting av opplysninger
Høringsnotatet opplyser at registreringen i Folkeregisteret av knytningen til fosterforeldre og dato vil settes som utgått når den ikke lenger er gjeldende, og at den ikke vil deles med konsumentene. Meldingen fra barnevernstjenestene vil imidlertid være omfattet av arkivplikten i arkivlova og vil derfor lagres i tråd med denne.
Advokatforeningen finner det positivt at opplysningene ikke vil være tilgjengelig for konsumentene som en historisk opplysning i registeret. Advokatforeningen mener likevel at det bør presiseres tydeligere i regelverket hvordan opplysningene skal behandles hos de ulike konsumentene når omsorgsansvaret opphører. Prinsippet om lagringsbegrensning i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e tilsier at personopplysninger ikke skal lagres lenger enn nødvendig for formålet. Advokatforeningen mener det bør vurderes om det skal fastsettes en konkret slettefrist for opplysningene hos konsumentene etter at omsorgsansvaret er opphørt, med forbehold om arkivpliktens krav.
3.7 Til punkt 4.8 og 7.3 - Endringer i finansforetaksloven
Forslaget innebærer at finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om omsorgsansvar etter barnevernsloven, og at folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt kan utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i lov eller forskrift. Forutsetningen for å få utlevert opplysningene fra Folkeregisteret er ifølge høringsnotatet at de utelukkende brukes til å utføre lovpålagte oppgaver.
Advokatforeningen mener at dette vilkåret slik det er formulert i høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad fremgår av den foreslåtte lovteksten. Etter ordlyden i utkastet til ny § 16-2 (7) kan finansforetak begjære opplysningen utlevert når det er «nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i lov eller forskrift». Advokatforeningen mener at nødvendighetskravet bør konkretiseres i lovteksten, slik at det tydelig fremgår at utleveringen kun kan skje i forbindelse med inngåelse eller oppfyllelse av en konkret avtale med eller på vegne av fosterbarnet, og ikke for generelle administrative formål.
Advokatforeningen bemerker at fosterforeldre i dag allerede kan inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for fosterbarnet på bakgrunn av fullmakt, jf. finansavtaleforskriften § 4-2. Behovet for å gi finansforetak generell tilgang til opplysningen direkte fra Folkeregisteret synes derfor primært å være begrunnet i effektivisering, ikke i at det mangler en rettslig mekanisme for avtaleinngåelse. Den foreslåtte generelle hjemmelen går etter Advokatforeningens syn noe lenger enn nødvendig ut fra et personvernperspektiv.
Advokatforeningen foreslår, ut ifra personvernperspektivet, primært at den foreslåtte endringen i finansforetaksloven § 16-2 (7) erstattes med en samtykke- eller fosterforeldrestyrt verifiseringsmodell. En slik modell kan utformes på to måter:
a) fosterforelderen samtykker i forbindelse med avtaleinngåelsen til at finansforetaket kan verifisere omsorgsansvaret mot Folkeregisteret; eller
b) fosterforelderen selv henter en bekreftelse fra Folkeregisteret gjennom den digitale innsynstjenesten og fremlegger denne for finansforetaket.
Begge alternativene ivaretar formålet om forenkling av avtaleinngåelsen, samtidig som fosterforelderen beholder kontrollen over når og overfor hvem opplysningen deles.
Dersom departementet likevel velger å opprettholde forslaget om generell hjemmel for finansforetak, mener Advokatforeningen at det som et minimum bør oppstilles følgende vilkår i lovteksten eller tilhørende forskrift:
(i) utlevering skal kun skje der det er direkte nødvendig for å gjennomføre en konkret tjeneste overfor fosterbarnet, og ikke for andre formål som kundeadministrasjon, risikovurdering eller markedsføring;
(ii) finansforetaket skal slette opplysningen når det konkrete formålet er oppfylt, med mindre fortsatt lagring er påkrevd etter annen lovgivning; og
(iii) finansforetaket skal dokumentere grunnlaget for innhentingen og gjøre denne dokumentasjonen tilgjengelig for Finanstilsynet og Datatilsynet.
3.8 Til punkt 7.4
Advokatforeningens mener det er viktig at dette følges opp på en slik måte at man har klare regler for hvem som er ansvarlig i den kommunale barneverntjenesten. Det kan være hensiktsmessig at ansvaret formelt tilligger leder av barneverntjenesten.
Advokatforeningen mener at dersom registeret skal ha notoritet, er det avgjørende at kommunen etablerer gode rutiner for registreres både av omsorgsansvar, endringer i omsorgsansvar, herunder flytting av fosterbarn eller tilbakeføring av fosterbarn.
Det her en dynamisk prosess både ved etablering av omsorgsansvar, flytting av fosterbarn og tilbakeføring. Klare regler for når registering skjer, når endringer skal foretas vil være viktig for det enkelte barn og den enkelte fosterforelder.
4 Oppsummering
Advokatforeningen støtter forslaget om registrering av omsorgsansvar i Folkeregisteret, men har følgende hovedsynspunkter:
Artikkel 9-vurderingen: Departementet bør avklare om opplysningen kan utgjøre en særlig kategori av personopplysninger. Opplysningens sensitive karakter tilsier uansett strenge sikkerhetstiltak.
Finansforetaks tilgang: Den generelle hjemmelen i finansforetaksloven § 16-2 (7) bør erstattes med en samtykke- eller fosterforeldrestyrt verifiseringsmodell. Subsidiært må det oppstilles vilkår om formålsbegrensning, sletteplikt og dokumentasjonsplikt.
Tilgangsbegrensning: Kun virksomheter med konkret og dokumentert behov bør gis tilgang til opplysningen.
Datakvalitet: Forskriften må fastsette tidsfrister for barnevernstjenestens meldinger, særlig ved opphør av omsorgsansvaret.
Adressebeskyttelse: Differensieringen mellom strengt fortrolig og fortrolig adresse må begrunnes nærmere, og ytterligere sikkerhetstiltak bør innføres også ved fortrolig adresse.
Barns innsyn: Innsynsordningen må gjøres tilgjengelig for barn i alderen 15–18 år.
DPIA og lagring: Konsumenter som tar i bruk opplysningene må gjennomføre personvernkonsekvensvurdering, og det må fastsettes regler for sletting etter at omsorgsansvaret er opphørt.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær