Forslag til gjennomføring av IRRD
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til Finansdepartementets høring om nytt krisehåndteringsregelverk for forsikringsforetak (IRRD), publisert 21. april 2026, med høringsfrist 14. juli 2026.
Høringen gjelder gjennomføring i norsk rett av IRRD (Insurance Recovery and Resolution Directive), som pålegger medlemsstatene å etablere et rammeverk for krisehåndtering av forsikrings- og gjenforsikringsforetak, herunder opprettelse av en krisehåndteringsmyndighet, krav om gjenopprettingsplaner og etablering av en finansieringsordning.
Finansdepartementet har i brev av 17. september 2025, også særskilt bedt utredet om og hvordan den eksisterende Garantiordningen for skadeforsikring skal virke sammen med IRRD.
Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forsikringsrett, med innspill fra lovutvalget for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget for forsikringsrett består av Øyvind Gravdal, Lars Albert Jøstensen, Joachim Mikkelborg Skjelsbæk, Cathrin Helene Stenberg Skola og Birgitte H. Knudtzon (leder). Lovutvalget for bank, finansiering og valuta består av Stian Endre, Elisabeth Eriksson, Lene Kristin Hennø, Jørgen Keiserud, Hanne Sanne, Eirik Solem og Hilde Høksnes (leder). Samtlige har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Forslagets § 20A-4 - forholdsmessighet
Forslaget til § 20A-4 fastsetter at bestemmelsene i kapittel 20A skal anvendes forholdsmessig, blant annet basert på eierstruktur og foretakets størrelse. Bestemmelsen fremstår primært rettet mot forberedelsesfasen.
Etter Advokatforeningens syn er det noe uklart om forholdsmessighetsprinsippet er tilstrekkelig reflektert i reglene om den etterfølgende krisehåndteringen. Slik vi forstår direktivet, gjelder det også krav om forholdsmessighet mellom de krisetiltak Finanstilsynet kan beslutte etter § 20A-14 og foretakets økonomiske situasjon i krisehåndteringsfasen.
Vi viser i denne sammenheng til direktivets fortale avsnitt 34-40 og artikkel 13 annet ledd nr. 2, herunder fortaleavsnitt 40 («Indgriben i ejendomsrettigheder bør være forholdsmæssig»).
Advokatforeningen mener det vil være en fordel om dette aspektet av forholdsmessighetsprinsippet kommer tydeligere til uttrykk også i bestemmelsene om krisehåndtering.
Forslagets § 20A-32 - vern for motparter
Direktivet åpner for at medlemsstatene kan unnta forsikringskrav fra nedskrivning og konvertering (bail-in), og legger til grunn at slik nedskrivning kun bør brukes som en siste utvei. I forslaget til § 20A-32 annet ledd bokstav e gis «forsikringsavtaler med investeringsvalg eller andre øremerkede porteføljer» et visst vern mot bail-in etter i §§ 20A-33 til 20A-36. Bestemmelsen gir imidlertid ikke et fullt unntak.
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 skal eiendelene i investeringsvalgporteføljen holdes atskilt fra foretakets øvrige eiendeler. Dersom disse eiendelene er intakte i en krisesituasjon, vil det etter Advokatforeningens syn være begrenset adgang til å gjennomføre bail-in uten å komme i konflikt med prinsippet om at ingen kreditor skal stilles dårligere enn ved ordinær insolvensbehandling (NCWO - «no creditor worse off»).
Advokatforeningen mener derfor at produkter i investeringsvalgporteføljen bør unntas fullt ut fra nedskrivning og konvertering i en krisesituasjon.
Forslagets kapittel VIII - krisetiltaksfond for forsikringsforetak
Advokatforeningen mener enkelte sider ved regelverket om krisetiltaksfond bør presiseres nærmere. Det bør også fremgå tydeligere at fondet er et subsidiært virkemiddel og at bruk av fondsmidlene skal skje innenfor rammene av reglene om tapsfordeling og NCWO-prinsippet. Også vilkårene for bruk av fondet og tilhørende beslutningsprosesser bør beskrives nærmere for å styrke forutberegneligheten.
Etter IRRD artikkel 81 skal medlemsstatene etablere én eller flere finansieringsordninger som minst sikrer at krisehåndteringsmyndigheten har tilstrekkelige midler til å dekke kompensasjon ved brudd på NCWO-prinsippet, jf. høringsnotatet punkt 1.2 og 8.3.
Det understrekes at IRRD, i motsetning til BRRD, ikke pålegger medlemsstatene å opprette et forhåndsfinansiert krisetiltaksfond med nærmere definerte ressurser, jf. høringsnotatet punkt 8.3. Graden av forhåndsfinansiering beror dermed på et nasjonalt skjønn.
Finanstilsynet mener at «25 milliarder kroner kan være en passende størrelse for et krisetiltaksfond for forsikringsforetak», og at «minst halvparten bør forhåndsfinansieres ved at forsikringsforetakene betaler bidrag i en oppbyggingsfase over ti år», jf. punkt 8.5.3.
Advokatforeningen etterlyser en nærmere begrunnelse for den foreslåtte fondsrammen. Det fremgår ikke om rammen er beregnet ut fra et konkret taps- eller krisescenario. Rammen fremstår skjønnsmessig fastsatt, basert på en sammenligning med franske vurderinger og en generell antakelse om næringens bidragsevne.
Høringsnotatet viser til franske fondsstørrelser ved fastsettelsen av den norske rammen, men det fremgår ikke hvilket virkeområde de franske beregningene bygger på. Sammenligningen har begrenset overføringsverdi uten klargjøring av om det franske fondet er avgrenset til NCWO-kompensasjon (slik det norske virkeområdet er begrenset til) eller dekker bredere krisehåndteringskostnader.
Oppbyggingen av et fond på 12,5 milliarder kroner i forhåndsfinansierte midler vil også innebære en likviditetsbelastning for foretakene. Kostnaden vil i stor grad veltes over på kundene gjennom høyere premier og kundekostnader. Høringsnotatet anslår selv en kostnadseffekt på om lag 0,16 % for livsforsikring og 0,46 % for skadeforsikring i en tiårs oppbyggingsperiode. Belastningen rammer foretak og forsikringskunder i et marked hvor premienivået allerede har økt langt utover normal prisstigning de siste årene.
Den lave konkurssannsynligheten i forsikringssektoren, sammenholdt med Solvens II-regelverket, kan også tilsi at behovet for høy forhåndsfinansiering er begrenset.
Etter Advokatforeningens syn bør departementet i det videre arbeidet tydeliggjøre hvilke krisescenarioer og hvilke typer kostnader som begrunner fondets foreslåtte størrelse. Når ordningen innebærer betydelige bidragsplikter fra næringen, tilsier hensynet til forutberegnelighet og forholdsmessighet at både fondets størrelse, bidragsmodell og virkeområdet begrunnes nærmere.
Det fremgår også av høringsnotatet at EU-kommisjonen er pålagt å utrede en minimumsharmonisering av forsikringsgarantiordninger innen 29. januar 2027.
Den uavklarte EU-retten fremstår som et selvstendig argument mot å binde betydelig kapital i et stort, forhåndsfinansiert fond før de EU-rettslige rammene er avklart, herunder bidragsmetoden omtalt i høringsnotatet punkt 8.5.3.
Hensynet til en forutsigbar rettsorden tilsier at fondets størrelse og finansieringsmodell ikke låses fast mens de overordnede EU-rettslige rammebetingelsene fortsatt er under utvikling og avklaring.
4 Oppsummering
Advokatforeningen har tre innspill til det foreslåtte krisehåndteringsregelverket for forsikringsforetak (IRRD).
Forholdsmessighetsprinsippet i § 20A-4 bør synliggjøres og tydeliggjøres også i krisehåndteringsfasen, ikke bare i forberedelsesfasen.
Investeringsvalgporteføljer bør gis fullt unntak fra bail-in, ettersom disse eiendelene er atskilt etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 og bail-in vil komme i konflikt med NCWO-prinsippet.
Advokatforeningen mener reglene om krisetiltaksfondet bør presiseres, særlig at fondet er subsidiært, at bruk av midlene skal skje innenfor tapsfordelings- og NCWO-rammene, og at vilkårene for bruk og tilhørende beslutningsprosesser bør tydeliggjøres for å styrke forutberegneligheten. Advokatforeningen etterlyser også en konkret og begrunnet vurdering av den valgte finansieringsordningen, med utgangspunkt i risikobildet i forsikringssektoren, det gjeldende soliditetsregelverket (Solvens II) og den uavklarte EU-rettslige rammen.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær