Forslag til lov om antidopingarbeidet og arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser

1  Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets høring publisert 13. april 2026, med høringsfrist 30. juni 2026. 

Høringen gjelder forslag til ny lov om antidopingarbeidet i idretten og arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre.

3    Advokatforeningens kommentarer til forslagene

3.1    Til punkt 5 – Behovet for lovregulering

Advokatforeningen anerkjenner behovet for å lovregulere antidopingarbeidet i idretten og arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser, utover de utvalgte bestemmelsene om dette som allerede finnes i straffeloven og legemiddelloven.

Formålet med lovforslaget er å fremme rettssikkerheten for enkeltpersoner og integritet i idretten ved å legge til rette for et effektivt og tillitsskapende arbeid for antidoping og mot manipulering av idrettskonkurranser, under henvisning til Norges internasjonale forpliktelser på området. Lovforslaget tar sikte på å styrke det rettslige grunnlaget for arbeidet i Lotteri- og stiftelsestilsynet, den nasjonale enheten som koordinerer arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser, i tråd med Europarådets konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser. Videre skal lovforslaget sikre en hensiktsmessig rolle- og oppgavefordeling i antidopingarbeidet i tråd med det reviderte internasjonale antidopingregelverket.

Advokatforeningen støtter en lovregulering av antidopingarbeid som utføres på grunnlag av Verdens antidopingprogram av Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), Stiftelsen X og norske idrettsorganisasjoner som er forpliktet av Verdens antidopingprogram, samt en lovregulering av arbeid som utføres på grunnlag av Europarådets konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser.

Advokatforeningen finner det positivt at forslaget tar sikte på å lovregulere behandlingen av personopplysninger i forbindelse med oppgavene som utføres på disse områdene, og dermed erstatte behovet for midlertidig rettslig grunnlag for behandlingene etter overgangsreglene om behandling av personopplysninger for ADNO og Lotteri- og stiftelsestilsynet samt for NIF etter personopplysningsloven § 7 første ledd. 

Advokatforeningen mener derimot at spørsmålene som vurderes i forslaget, burde vært gjenstand for nærmere utredning og eventuell regulering av personvernkonsekvensene av forslaget. Dette gjelder unntaket for publisering av partenes navn i lovforslaget § 11 første ledd annet punktum, egnede og særlige tiltak i henhold til personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g og artikkel 10 etter lovforslaget §§ 15, 16, 17, 21 og 22 og opplysningsplikt for finansforetak etter lovforslaget § 20. Advokatforeningen vil også gi merknader til om det er behov for en hjemmel for at den nasjonale enheten kan pålegge tilbydere av kryptoeiendels-tjenester å gi opplysninger som enheten finner nødvendige for å utføre sine oppgaver etter loven.

3.2    Til punkt 7.10 – Publisering av avgjørelser i dopingsaker

Advokatforeningen anerkjenner behovet for å kunne publisere avgjørelser i dopingsaker på en måte som gir allmennheten og berørte parter innsyn i anvendelsen av antidopingregelverket i konkrete saker, og ser samtidig utfordringene ved full anonymisering av avgjørelsene. Advokatforeningen støtter derfor hovedregelen i lovforslaget § 11 første ledd første punktum om at avgjørelser i dopingsaker skal publiseres i avidentifisert form. Lovforslaget § 11 første ledd annet punktum angir et unntak: «Partenes navn kan likevel oppgis dersom det aktuelle organet finner det fullt forsvarlig.» Formuleringen tilsier en høy terskel for unntak, men samtidig en skjønnsmessig vurdering av adgangen til offentliggjøring. I henhold til redegjørelsene i høringsnotatet punkt 7.10 skal terskelen for offentliggjøring være høy, og offentliggjøring vil først og fremst være «fullt forsvarlig» dersom navnet allerede er offentlig gjengitt i mediene, eller der navnet på andre måter er blitt allment kjent.

Etter Advokatforeningens syn vil offentliggjøring av navn innebære et betydelig inngrep i de registrertes personvern, forankret i retten til respekt for privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Formålet med offentliggjøring – å gi innsyn i anvendelsen av antidopingregelverket – kan oppnås uten at det er nødvendig å eksponere den konkrete partens navn. Avidentifisert publisering ivaretar dette formålet, slik departementet selv legger til grunn i høringsnotatet punkt 7.10. Vurderingskriteriet «dersom det aktuelle organet finner det fullt forsvarlig» vil etter Advokatforeningens syn i liten grad bidra til klarhet og forutsigbarhet for de registrerte. Det fremgår riktignok av høringsnotatet at terskelen skal være høy, men disse føringene er ikke nedfelt i lovteksten og vil ikke ha bindende virkning for organene. Advokatforeningen er derfor av den oppfatning at unntaket burde vært mer presist formulert og i mindre grad lagt opp til en skjønnsmessig vurdering. Forslaget til § 11 første ledd annet punktum kan eksempelvis formuleres slik: «Partenes navn kan likevel oppgis dersom det er åpenbart at navnet allerede er offentliggjort i mediene eller på annen måte er blitt allment kjent.» En slik formulering vil bedre ivareta kravene til forutberegnelighet og forholdsmessighet etter personvernregelverket.

3.3    Til punkt 7.13 – Behandling av personopplysninger i antidopingarbeidet

Advokatforeningen støtter reguleringen av rettsgrunnlag for aktørene i antidopingarbeidet i lovforslaget §§ 15 til 17. Som departementet redegjør for i høringsnotatet kapittel 7.13.8.1, krever personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g at det supplerende rettsgrunnlaget sikrer egnede og særlige tiltak for å verne den registreres grunnleggende rettigheter og interesser, og artikkel 10 stiller krav om at rettsgrunnlaget må sikre nødvendige garantier for de registrertes rettigheter og friheter. Advokatforeningen mener også at det foreslåtte tiltaket om å avgrense hvilke typer personopplysninger som kan behandles, samt forslaget til § 14 om taushetsplikt, er viktige tiltak for å oppfylle disse kravene. 

Etter Advokatforeningens syn burde imidlertid ytterligere tiltak og garantier vært nærmere utredet og eventuelt kommet til uttrykk i selve lovforslaget. Henvisning til at de generelle kravene personvern-forordningen stiller til riktighet, lagringsbegrensning, tekniske og organisatoriske tiltak med videre gjelder, er ikke tilstrekkelig; disse kravene vil den behandlingsansvarlige i alle tilfeller måtte overholde, og kravene utgjør ikke noen ytterligere tiltak eller garantier som er tilpasset den aktuelle behandlingen av personopplysninger. Selv om høringsnotatet etter Advokatforeningens syn gir en grundig redegjørelse for behovet for lovregulering, mener Advokatforeningen at de konkrete personvernkonsekvensene for de ulike kategoriene av registrerte – og følgelig hvilke tiltak og garantier som vil være hensiktsmessige og forholdsmessige sett i lys av de konkrete personvernkonsekvensene – ikke er tilstrekkelig utredet. Advokatforeningen mener at lovforslaget særskilt bør adressere følgende tiltak og garantier, fortrinnsvis direkte i lovteksten eller alternativt ved at § 18 uttrykkelig pålegger departementet å fastsette slike i forskrift:

(i)    Særskilte lagringsfrister: Lovforslaget inneholder ingen bestemmelse om lagringstid for personopplysninger behandlet av aktørene i §§ 15–17, men overlater dette fullt ut til det internasjonale antidopingregelverket. Etter Advokatforeningens syn bør det vurderes om det kan settes maksimale lagringsperioder i loven, særlig for helseopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser om mindreårige, eventuelt med plikt til periodisk revurdering av slettebehov.

(ii)    Tilgangsstyring: Lovforslaget mangler krav om tilgangsstyring knyttet til de svært sensitive opplysningene som behandles. Et uttrykkelig krav om at tilgang til helseopplysninger og opplysninger etter artikkel 10 skal begrenses til de personene som konkret trenger dem for å ivareta sine oppgaver, bør inntas i loven eller i forskrift.

(iii)    Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA): Behandling av genetiske opplysninger, biometriske opplysninger og helseopplysninger i stor skala utløser normalt krav om vurdering av personvernkonsekvenser etter personvernforordningen artikkel 35. Loven eller tilhørende forskrift bør eksplisitt fastslå aktørenes plikt til å gjennomføre og oppdatere slike utredninger.

(iv)    Skjerpede krav for mindreårige: Etter Advokatforeningens syn burde det særskilt vurderes nærmere om behandling av særlige kategorier av personopplysninger eller opplysninger om straffedommer og lovovertredelser om mindreårige skal underlegges skjerpede tiltak og garantier – herunder krav om foreldres informerte samtykke utover det som allerede fremgår av § 6 om dopingkontroll av barn.

Fortrinnsvis bør nærmere tiltak og garantier komme til uttrykk direkte i lovreguleringen. Alternativt bør det angis i lovforslaget § 18 at ytterligere tiltak og garantier skal fastsettes i forskrift – ikke bare at departementet kan gjøre det. En slik «skal»-formulering vil skape rettslig plikt til å etablere konkrete tiltak og vil dermed gi klarhet og forutberegnelighet for de registrerte. Dette er etter Advokatforeningens oppfatning særlig viktig fordi et gjennomgående trekk ved høringsnotatet og lovforslaget er de utstrakte henvisningene til hva som følger av Verdens antidopingprogram. Det innebærer at rammene for behandlingen av personopplysninger ikke utelukkende fastsettes av norsk lovgivning, men av internasjonale rammeverk og forpliktelser som kan endres uten nasjonal parlamentarisk behandling. Denne dynamikken forsterker behovet for klare nasjonale lovhjemlede garantier som ikke uten videre kan undergraves av endringer i WADA-regelverket.

3.4    Til punkt 8.4 – Utlevering av opplysninger

Det fremgår av pengespilloven § 26 første ledd at Lotteritilsynet kan pålegge enhver å gi opplysninger som er nødvendig for å utføre tilsynets oppgaver etter loven. Departementet konkluderer, med henvisning til at formålet med pengespilloven er å regulere pengespillmarkedet og å forebygge spilleproblemer og økonomisk kriminalitet, at pengespilloven § 26 alene ikke er en klar nok hjemmel for den nasjonale enheten til å kunne kreve opplysninger i arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. Departementet foreslår i lovforslaget § 20 at Lotteri- og stiftelsestilsynet skal kunne pålegge finansforetak som har tillatelse til å yte betalingstjenester, å gi opplysninger om kundeforhold og betalingstransaksjoner som enheten finner nødvendig for å utføre sine oppgaver etter loven, og at opplysningsplikten skal gjelde uten hinder av taushetsplikt etter finansforetaksloven § 9-6. 

Advokatforeningen støtter at lovforslaget krever en nødvendighetsvurdering, begrenser hvilke typer opplysninger som kan kreves utlevert («opplysninger om kundeforhold og betalingstransaksjoner»), og begrenser hvilken aktørkrets som må utlevere («finansforetak som har tillatelse til å yte betalingstjenester»). I høringsnotatet (s. 122) legger departementet også opp til flere skranker som skal begrense omfanget av inngrepet: «Hjemmelen kan også kun brukes i forbindelse med enhetens pågående analysearbeid med en konkret sak. Behovet for å innhente opplysninger vil oftest være basert på annen innsamlet informasjon. Et pålegg om utlevering av informasjon skal være rimelig avgrenset, for eksempel til nærmere angitte transaksjoner i en bestemt tidsperiode eller på annen måte knyttet til de forholdene enheten analyserer.» Etter Advokatforeningens syn burde imidlertid disse skrankene også kommet til uttrykk i selve lovforslaget. 

Hva gjelder personvernkonsekvensene ved dette forslaget, nøyer departementet seg med å fastslå at hensynet til effektiv bekjempelse av manipulering av idrettskonkurranser veier tyngre enn ulempene inngrepet medfører, og at forslaget er i overensstemmelse med personvernforordningen og ikke er uforholdsmessig i lys av Grunnloven eller menneskerettighetene. Etter Advokatforeningens syn er denne vurderingen for knapp. En konkret vurdering av personvernkonsekvensene av lovforslaget § 20 – herunder av om inngrepet i finansforetakenes taushetsplikt etter finansforetaksloven § 9-6 og i de berørte kundenes privatsfære etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2 er nødvendig og forholdsmessig – mangler i høringsnotatet. Uten en slik konkret utredning er det vanskelig for Advokatforeningen å vurdere om ytterligere skranker er nødvendige, og om forslaget samlet sett oppfyller kravet til proporsjonalitet.

Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om det er behov for en hjemmel for å gi den nasjonale enheten adgang til å kunne pålegge tilbydere av kryptoeiendelstjenester å gi opplysninger som enheten finner nødvendige for å utføre sine oppgaver etter loven. Advokatforeningen mener at dersom det skal gis en slik hjemmel, må personvernkonsekvensene av hjemmelen utredes grundig og selvstendig – og ikke kun det eventuelle behovet hjemmelen skal imøtekomme. Advokatforeningen mener videre at en eventuell hjemmel for kryptoeiendelstjenester bør:

(i)    Avgrenses til bestemte typer opplysninger (slik som transaksjonsinformasjon knyttet til konkrete saksforhold) etter modell av § 20 første punktum om finansforetak

(ii)    kreve at hjemmelen kun kan brukes i forbindelse med konkrete pågående analysesaker, ikke som ledd i generell etterretningsvirksomhet

(iii)    underlegges tilsvarende eller strengere skranker enn de høringsnotatet (s. 122) oppstiller for finansforetak, særlig krav om rimelig avgrensning av pålegget, og

(iv)    vurderes opp mot kravene i MiCA-forordningen (EU) 2023/1114 og AMLD-regelverket om kryptoeiendelstjenester for å sikre konsistens med det europeiske regelverket som Norge er forpliktet av gjennom EØS-avtalen.

3.5    Til punkt 8.5 – Behandling av personopplysninger i arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser

Advokatforeningen støtter reguleringen av rettsgrunnlag for Lotteri- og stiftelsestilsynet og de øvrige aktørenes behandling av personopplysninger i forbindelse med arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser i henholdsvis §§ 21 og 22 i lovforslaget.

Tilsvarende som for lovforslaget §§ 15 til 17, se innspillene til punkt 7.13 over, er det positivt at det supplerende rettsgrunnlaget i §§ 21 og 22 avgrenser hvilke typer personopplysninger som kan behandles hva gjelder særlige kategorier av personopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, og denne avgrensningen fungerer som et tiltak etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g og en garanti etter artikkel 10. Etter Advokatforeningens syn burde imidlertid ytterligere tiltak og garantier vært nærmere utredet og eventuelt vært regulert direkte i lovteksten også for disse supplerende rettsgrunnlagene. Advokatforeningen peker særlig på:

(i)    Tilgangsstyring: I likhet med for antidopingbestemmelsene mangler lovforslaget §§ 21 og 22 uttrykkelige krav til tilgangsstyring for de sensitive opplysningene som behandles.

(ii)    DPIA-plikt: Lotteri- og stiftelsestilsynets behandling av helseopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser vil normalt utgjøre behandling i stor skala av særlige kategorier av personopplysninger, og dermed utløse plikt til konsekvensutredning etter personvernforordningen artikkel 35. Loven eller tilhørende forskrift bør eksplisitt slå fast denne plikten.

(iii)    Varslingsplikt for databehandlere: Mange av aktørene i § 22 vil benytte databehandlere (f.eks. tredjepartssystemer for spillovervåkning). Loven bør presisere kravene til databehandleravtaler med sikkerhetsstandarder tilpasset de sensitive opplysningene som behandles.

Det er Advokatforeningens oppfatning at det ville styrket lovforslaget dersom de konkrete personvernkonsekvensene ved denne reguleringen var mer grundig utredet og vurdert opp mot behovet for regulering, og i neste rekke at ytterligere tiltak og garantier ble identifisert og lov- eller forskriftsfestet på bakgrunn av de aktuelle personvernkonsekvensene. Tilsvarende som for rettsgrunnlagene knyttet til antidopingarbeidet er lovforslaget §§ 21 og 22 jf. forslaget § 2, nært knyttet opp mot internasjonale forpliktelser (Europarådets konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser), noe som kan gi uklare rammer for behandlingen av personopplysninger og uforutsigbarhet for de registrerte.
 
Advokatforeningen støtter at det angis en maksimal lagringsperiode i forslaget til § 21 annet ledd. I høringsnotatet punkt 8.5.8 begrunner departementet lagringsperioden på inntil 20 år med at dette er i tråd med gjeldende konsesjon og tillatelse fra Datatilsynet. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har gjort en selvstendig materiell nødvendighets- og forholdsmessighetsvurdering av lagringsperioden – uavhengig av hva som har vært tillatt under overgangsordningen. En tidligere konsesjon gir ikke i seg selv et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å lovfeste en tilsvarende lagringstid, og den samlede rettslige konteksten har endret seg betydelig med personvernforordningens fulle ikrafttredelse. Advokatforeningen mener det bør vurderes om:

(i)    helseopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser som har direkte relevans for arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser burde ha en kortere maksimal lagringsperiode enn alminnelige personopplysninger,

(ii)    det bør inntas et krav om at den nasjonale enheten hvert femte år foretar en dokumentert nødvendighetsvurdering av om alle lagrede opplysninger på personnivå fremdeles er nødvendige å lagre, og sletter de som ikke er det, og

(iii)    det bør inntas et krav om anonymisering av opplysninger som ikke lenger trenger å lagres på personnivå.

I høringsnotatet punkt 8.5.8.2 vurderer departementet lagringstid for de andre aktørene: «Det inngår ikke en bestemmelse om lagringstid for aktørene nevnt i lovforslaget § 22. Departementet legger til grunn at disse aktørenes oppgaver i arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser ikke gir samme behov for lang lagringstid som for den nasjonale enheten. Samtidig er det vanskelig å fastsette en konkret lagringstid, og en mer generell bestemmelse om at aktørene ikke skal lagre personopplysninger lenger enn nødvendig, vil ha begrenset merverdi utover de kravene som allerede ligger i personvernregelverket.»

Advokatforeningen kan ikke slutte seg til denne begrunnelsen. Dersom departementet faktisk legger til grunn at § 22-aktørenes behov for lagringstid er kortere enn den nasjonale enhetens behov, taler det for at en maksimal lagringstid lettere lar seg fastsette for disse aktørene – ikke at det er vanskeligere. At en maksimalfrist gir begrenset «merverdi» utover personvernregelverket, er ikke et tilstrekkelig argument for å unnlate å fastsette den: en lovfestet grense skaper forutsigbarhet og rettssikkerhet for de registrerte. Advokatforeningen mener at det som et minimum bør inntas i lovforslaget § 22 eller § 23 at lagringsperioder for disse aktørene skal fastsettes i forskrift, med angivelse av konkrete maksimale frister differensiert etter opplysningstype.

4    Oppsummering

Advokatforeningen støtter forslaget om å lovregulere antidopingarbeidet i idretten og arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser, men har følgende hovedsynspunkter:

• Advokatforeningen finner det positivt at forslaget tar sikte på å lovregulere behandlingen av personopplysninger i forbindelse med oppgavene som utføres på disse områdene, og dermed erstatte behovet for midlertidig rettslig grunnlag for behandlingene. Advokatforeningen mener derimot at for noen av lovforslagene burde personvernkonsekvensene vært utredet nærmere, og tiltak og garantier for å sikre personvernet burde i større grad vært regulert direkte i lovteksten eller alternativt ved en plikt til å fastsette slike i forskrift – ikke bare en adgang. Dette gjelder særlig de supplerende rettsgrunnlagene i lovforslaget §§ 15, 16, 17, 21 og 22. Advokatforeningen peker særlig på at lovforslaget bør suppleres med: (i) lagringsfrister differensiert etter opplysningstype; (ii) uttrykkelige krav til tilgangsstyring for særlig sensitive opplysninger; og (iii) en eksplisitt plikt til å gjennomføre og oppdatere en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) etter personvernforordningen artikkel 35.
• Unntaket for publisering av partenes navn i lovforslaget § 11 første ledd annet punktum burde vært mer presist formulert og i mindre grad lagt opp til en skjønnsmessig vurdering. De føringene som er gitt i høringsnotatet om høy terskel, bør nedfelles i lovteksten selv. Advokatforeningen foreslår følgende formulering: «Partenes navn kan likevel oppgis dersom det er åpenbart at navnet allerede er offentliggjort i mediene eller på annen måte er blitt allment kjent.» En slik formulering styrker forutberegneligheten og ivaretar kravene til forholdsmessighet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2.
• Advokatforeningen støtter at Lotteri- og stiftelsestilsynet skal ha adgang til å pålegge bestemte finansforetak utlevering etter lovforslaget § 20. Etter Advokatforeningens syn burde imidlertid: (i) flere av skrankene departementet vurderer i høringsnotatet (s. 122) – herunder krav om at pålegget er knyttet til en konkret pågående sak og er rimelig avgrenset – kommet til uttrykk direkte i lovforslaget; og (ii) de konkrete personvernkonsekvensene for de registrerte, herunder i lys av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2, vært gjenstand for nærmere utredning før forslaget legges frem for Stortinget.
• Dersom det skal gis en hjemmel for den nasjonale enheten til å pålegge tilbydere av kryptoeiendelstjenester å gi opplysninger, må personvernkonsekvensene av en slik hjemmel utredes nærmere, og rammene for utleveringen bør komme tydelig til uttrykk i hjemmelen.

 

                                                   Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                   Merete Smith
leder                                                                          generalsekretær