Utredning med lovforslag om visitasjonssoner for våpenkontroll

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring av forslag til endring i politiloven § 7 a der det foreslås å gi politiet adgang til å etablere visitasjonssoner for våpenkontroll, med høringsfrist 9. juni 2026.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.  

3    Innledende kommentarer

Det norske samfunn har tradisjonelt hatt et politi med et sivilt preg og fokus på befolkningens rettigheter og tillit. Advokatforeningen har gjennom tidligere høringer fastholdt at et sivilt politi med en sterk tillit i befolkningen er en sentral samfunnsverdi som bør beskyttes og understøttes. 

Som påpekt under høringen til Prop. 81 L (2025–2026) Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet), er Advokatforeningen bekymret for at større endringer i hvordan politiet møter befolkningen, vil kunne undergrave den tilliten politiet nyter i dagens samfunn. 

Advokatforeningen er enig med førsteamanuensis Bruce i at innføring av muligheter for å opprette visitasjonssoner vil medføre risiko for at tilliten til politiet svekkes, særlig innen minoritetsmiljøer. Etter foreningens syn bør det vurderes nøye om en slik endring er hensiktsmessig.  

Selv om tilliten til politiet fremdeles er høy, er det etter Advokatforeningens syn tegn på at den er nedadgående. I utredningens kapittel 10.4 oppsummeres funnene fra Politiets innbyggerundersøkelse i 2024:

Politiets innbyggerundersøkelser viser at den norske befolkningen generelt har høy tillit til politiet. I 2024 viste undersøkelsen at 70 prosent av de spurte svarer at de har høy, eller svært høy, tillit til politiet. Det var en nedgang på to prosent fra 2023. I 2015 var det 80 prosent som svarte at de hadde høy eller svært høy tillit til politiet.

Som det fremgår av undersøkelsen har altså andelen som har høy eller svært høy tillit til politiet blitt redusert med 10 % over en 10-årsperiode. 

Etter foreningens syn bør lovgiver være forsiktig med å innføre nye regler som kan resultere i at distansen mellom politi og befolkning blir større og mer markert. Slike endringer bør kun gjennomføres dersom utviklingen i kriminalitetsbildet gjør det klart nødvendig. 

Som påpekt av førsteamanuensis Bruce er mandatet til hinder for at det foretas noen vurdering av om det er et behov for en endring av den nåværende rettstilstanden, eller om en slik endring er nødvendig, se blant annet kapittel 1.2. 

Etter Advokatforeningens syn er behovet for endring et sentralt element som bør drøftes nærmere før en lovendring gjennomføres.

4    Skadevirkningene ved å endre dagens regelverk er større enn behovet

Norsk politi har i dag allerede en vid hjemmel for å foreta visitasjoner for å avdekke våpen i det offentlige rom jf. politiloven § 7 a. Bestemmelsen er nærmere redegjort for i utredningens kapittel 3.3. 

Advokatforeningen merker seg at politidistriktene benytter den adgangen § 7 a gir for å visitere med henblikk på å avdekke våpen enten på bakgrunn av erfaringer av hvor voldslovbrudd normalt finner sted, eller der etterretningsinformasjon tilsier at noen planlegger slike handlinger. Utredningens gjennomgang viser også at politidistriktene benytter adgangen til å foreta visitasjon etter § 7 a i geografiske områder som omfatter hele byer (blant annet Sandnes). 

Advokatforeningen bemerker at norsk politi i dag dermed har et regelverk som i stor grad synes å oppfylle de politifaglige behovene som måtte oppstå for å avdekke våpen ved visitering. Norsk lovgivning synes her å være bedre utviklet enn situasjonen var i Sverige og Danmark før innføring av visitasjonssoner i de landene, og behovet for å innføre tilsvarende bestemmelser her er dermed mindre. 

Visitasjon av innbyggere er, slik utredningen påpeker, et markant inngrep i retten til privatliv og vil etter Advokatforeningens syn raskt oppfattes av den som visiteres som svært stigmatiserende.

Utredningen viser at der det gjennomføres visitasjoner med redusert, eller uten, mistankekrav, er det erfaringsmessig en svært lav funnrate for ulovlige gjenstander. 

Som det fremkommer i utredningen viser erfaringer fra England og Wales at visitasjoner uten mistankekrav kun førte til arrest i mindre enn 1 % av tilfellene, se punkt 9.4.2. I punkt 5.3.3 fremgår det at 402 visitasjoner i Ørebro kun resulterte i ett funn av kniv (samt noen funn av narkotika). Tilsvarende statistikk for visitasjon etter politiloven § 7 a i Norge finnes ikke, men Advokatforeningen antar at funnratene trolig ikke er særlig mye høyere her, og at funnraten dersom mistankekravet senkes vil bli tilsvarende lav. En lav funnrate øker risikoen for at visitasjonene oppfattes som ubegrunnede inngrep i privatlivet. En så lav funnrate på overordnet nivå kan videre medføre at inngrepet ikke anses forholdsmessig. Det er vanskelig å akseptere at det er proporsjonalt at 401 personer utsettes for et markant og ubegrunnet inngrep i sin rett til privatliv, for at politiet skal gjøre ett relevant funn. 

Advokatforeningen er videre enig i at visitasjon med redusert mistankekrav vil øke risikoen for diskriminering ved politiets konkrete praktisering av regelverket. Det fremgår i kapittel 10.2.3:

Dess færre objektive omstendigheter som er tilgjengelig når politiet skal ta en avgjørelse, og dess mer skjønnsmessig avgjørelsen er, jo større er faren for at beslutningen om visitasjon påvirkes av stereotype forestillinger om kriminalitet. Dersom lovgivningen tillater visitasjon uten å stille strenge krav til bevis eller faktiske omstendigheter som tilsier at noen oppbevarer våpen, vil risikoen for at politiet – bevisst eller ubevisst – legger vekt på antatt etnisitet øke. Lovgivning som overhodet ikke stiller krav til slike bevis eller faktiske omstendigheter, men gjør det helt opp til den enkelte tjenesteperson hvem som skal visiteres, vil innebære størst risiko for diskriminering.

Advokatforeningen merker seg at utredningen peker på at både historiske og tidsnære forskningsprosjekter tilsier at etniske minoriteter er statistisk overrepresentert når politiet plukker ut personer til kontroll, se punkt 10.2.2. Advokatforeningen er bekymret for at slik overrepresentasjon vil øke jo lavere terskelen for visitasjon settes og jo mer skjønnsmessig vurderingskriteriene for hvem som plukkes ut til visitasjon er. 

Advokatforeningen mener det er en åpenbar risiko for at etableringen av visitasjonssoner med redusert beviskrav for å foreta visitasjoner vil ramme etniske minoriteter i større grad enn den øvrige befolkningen, både ved etableringen av sonene og ved praktiseringen av hvem som skal visiteres der. 

Når statistikk fra andre land viser at kun et fåtall av visitasjonene vil medføre relevante funn, vil slike visitasjoner resultere i en opplevd diskriminering og forskjellsbehandling. Slik opplevd forskjellsbehandling er svært skadelig for tilliten til politiet jf. utredningens punkt 10.3 og 10.4. Advokatforeningen vil her trekke frem Oslo politidistrikts svar til Politidirektoratet høsten 2024 om de mulige skadevirkningene av en utvidelse av visitasjonsadgangen i § 7 a:

Det er imidlertid godt kjent at kontroller, og særlig ikke mistankebaserte kontroller som treffer minoritetsmiljøer, bidrar til å undergrave tillitten til politiet og kan skape unødvendig støy rundt politiets forebyggende arbeid, noe som i seg selv er uheldig.

Advokatforeningen deler videre bekymringen fra Bruce om at det foreligger en særlig risiko for at barn og unge fra minoritetsmiljøer vil kunne påføres skadevirkninger av en økt visitasjonsfrekvens. Skaderisikoen er her forhøyet dersom visitasjonene oppleves som diskriminerende eller ubegrunnet jf. over. 

Etter gjennomgangen av de mulige skadevirkningene ved å innføre visitasjonssoner med redusert mistankekrav for å foreta visitasjon konkluderer utredningen i punkt 10.5 på følgende måte:

Dette kapitlet har identifisert flere mulige skadevirkninger ved å tillate etablering av visitasjonssoner, og da særlig risikoene for feilaktige eller vilkårlige privatlivsinngrep, for diskriminering, for skadevirkninger på barn og unge og for redusert tillit til politiet.

Som følge av at det i utredningen skal foreslås regler om visitasjonssoner, har jeg ikke tatt stilling til betydningen av disse mulige skadevirkningene for spørsmålet om slike regler bør vedtas.

Etter Advokatforeningens syn viser utredningen at innføringen av visitasjonssoner vil innebære en markant risiko for flere betydelige skadevirkninger. Advokatforeningen er særlig bekymret for den risikoen barn og unge vil påføres ved økt visitasjonsfrekvens, og om opplevd diskriminering og forskjellsbehandling vil redusere tilliten til politiet ytterligere.  

Videre mener Advokatforeningen at dagens § 7 a allerede gir politiet de virkemidlene de trenger for å kunne foreta visitasjoner der det foreligger etterretningsinformasjon som tilsier økt kontroll. Det er etter foreningens syn ikke påvist noe klart behov for å minske terskelen for hvor sterk mistanken må være før en borger kan visiteres. 

Det foreligger dermed ikke noe presserende behov for en lovendring som kan rettferdiggjøre de avdekkede skadevirkningene lovforslaget vil medføre. Etter foreningens syn bør derfor endringen ikke vedtas. 

Dersom lovforslaget vedtas er det etter Advokatforeningens syn av avgjørende betydning at de tiltenkte rettssikkerhetsgarantiene i forslaget opprettholdes.

Advokatforeningen merker seg at forslaget også innebærer at det innenfor visitasjonssonene vil være et krav om at det foreligger et mistankegrunnlag. Det må være grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen og grunnlaget for denne mistanken skal nedtegnes skriftlig. 

Advokatforeningen støtter kravet om at det må gjelde et krav om en individualisering av undersøkelsesgrunnen, altså at det er konkrete objektive holdepunkter som knytter den aktuelle personen til det aktuelle risikobildet som begrunner opprettelse av visitasjonssonen og at disse skal nedtegnes skriftlig. 

Etter Advokatforeningens syn er det av avgjørende betydning at både mistankekravet og dokumentasjonskravet overholdes for at beslutningen om å visitere en borger vil være i tråd med Grunnloven og EMK.

                                     Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                               Merete Smith
leder                                                                         generalsekretær