Forslag til ny psykisk helsevernforskrift
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om forslag til ny psykisk helsevernforskrift, publisert den 10. februar 2026, med høringsfrist den 10. mai 2026.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett. Lovutvalget for velferds- og trygderett består av Gorm Grammeltvedt (leder), Anthony Christopher Caffrey, Eskil Roar Lobben, Karstein Egeland, Line Karlsvik og Torgeir Røinås Pedersen, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen støtter forslaget om å erstatte dagens psykisk helsevernforskrift med en revidert ny forskrift. Advokatforeningen mener at strukturen gir god oversikt og støtter i det alt vesentlige innholdet.
Pårørende kan være en viktig ressurs i utredning og behandling ved psykisk sykdom. Pårørendes klageretter er viktige for pasientens rettssikkerhet. Advokatforeningen mener derfor at det er viktig at pårørende har sterke rettigheter og at disse fremgår klart av lov og forskrift slik det er lagt til grunn i utkastet. Advokatforeningen støtter videreføring av reglene om at nærmeste pårørende har samme rett til å få melding om vedtak om etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern og overføring uten samtykke.
Departementet har bedt om innspill når det gjelder melding til pårørende om vedtak etter kap. 4 og 4A. Slik det er lagt til grunn i høringsnotatet, klager pårørende sjelden på disse vedtakene. Pårørendes klagerett er imidlertid viktig for pasienters rettssikkerhet. Advokatforeningen mener derfor at pårørende skal gis informasjon om vedtak slik det er beskrevet i Alternativ II. Advokatforeningen ber departementet vurdere om det kan være tilstrekkelig at pårørende gis informasjon om at det er fattet vedtak, men at pårørende må be om begrunnelse og mer opplysninger dersom de ønsker å vurdere å klage. Dette vil til en viss grad imøtekomme hensynet til pasientens personvern.
Kontrollkommisjonens kontroll av alle vedtak etter kapittel 4 og 4A er viktig for å ivareta pasientenes rettssikkerhet. Advokatforeningen mener at det er riktig at dette presiseres i forskriftsutkastet § 48. For å sikre en effektiv kontroll er det viktig at institusjonen legger fram samtlige vedtak for kontroll. Advokatforeningen mener at det er en god løsning at det i forskriftsutkastet § 5 Oversikt over vedtak om tvangsbruk under gjennomføring av psykisk helsevern er foreslått en plikt til å «sørge for at vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4 og 4A registreres i elektronisk pasientjournal på en måte som gir kontrollkommisjonen en samlet oversikt over vedtak som er gjort for den enkelte pasient og for en bestemt periode». En slik samlet oversikt er viktig både for institusjonens internkontroll og for kontrollkommisjonen. For å legge bedre til rette for kontrollkommisjonens kontroll, forskriftsfestes det at institusjonen også skal ha en plikt til å sørge for at det legges frem en samlet oversikt over vedtak etter phvl. kapittel 4 og 4A i den perioden kontrollkommisjonen ber om. Dette vil være viktig for at kontrollkommisjonen skal kunne gjennomføre kontrollen i praksis. I høringsnotatet s. 16 står det at «Departementet foreslår at det skal gå fram av forskrifta at det må leggjast til rette for at kontrollkommisjonen kan søke fram oversikter over alle tvangsvedtak som er gjort for den enkelte pasienten og alle tvangsvedtak som er gjort i institusjonen/avdelinga i ein nærare avgrensa periode.» Advokatforeningen mener at dette bør fremgå tydeligere i forskriften. Dette kan gjøres ved at det gjøres en tilføyelse (understreket) i § 5 første ledd slik at det står: «… og for en bestemt periode for hele eller en avgrenset del av institusjonen.»
Bruk av mekaniske tvangsmidler er svært inngripende. Sivilombudet har i flere rapporter påpekt manglende etterlevelse av reguleringen av tvangsmiddelet. Advokatforeningen støtter derfor en tydeliggjøring av hva som ligger i «friere forpleining». Forskriftsutkastet kan leses slik at dette skal vurderes etter 8 timer. Advokatforeningen foreslår derfor at kravet om “uomgjengelig nødvendig” tas inn i forskriften § 28 tredje ledd for å presisere dette (forslag til tilføyelse er understreket): “Dersom det er uomgjengelig nødvendig med sammenhengende bruk av mekaniske tvangsmidler ut over 8 timer, skal det vurderes om bruken kan reduseres eller avsluttes, inkludert om pasienten …”.
Departementet foreslår at “det i forskrifta blir tydeleggjort at kontrollkommisjonen skal informerast om resultatet av kontrollundersøkinga” etter phvl. § 49 første ledd. Advokatforeningen foreslår at kontrollundersøkelsene blir omfattet av vedtakene som skal legges frem for kontrollkommisjonen etter forskriftsutkastet § 5. Dette vil sikre en mer effektiv og systematisk kontroll med det tvungne psykiske helsevernet for pasienter som er underlagt tvang over lengre tid.
ECT er regulert i ny phvl. § 4-4 b. Det er i lovforarbeidene lagt til grunn at ECT uten samtykke er uttømmende regulert i phvl. § 4-4 b og ikke kan gis på nødrett. Helsedirektoratet har i webinar med presentasjon av lovendringene lagt til grunn at det kan tenkes situasjoner hvor hjelpeplikten etter helsepersonelloven § 7 går lenger enn den strenge reguleringen. Dette kan eksempelvis være hvor fare for liv eller alvorlig helseskade dersom ECT avsluttes ved 14 dager. Advokatforeningen forutsetter at dette vil bli klargjort i rundskriv til den nye lovbestemmelsen.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær