Høring

Forslag til endringer i utlendingsforskriften (utvikling og testing av IT-systemer i utlendingsforvaltningen mv.)

Adressat
Justis- og beredskapsdepartementet
Skrevet av
IKT og personvern
Sendt 19. november 2026

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet, publisert 28. september 2026, med høringsfrist den 20. november 2026.

Høringen gjelder forslag til endringer i utlendingsforskriften (utvikling og testing av IT-systemer i utlendingsforvaltningen mv.). Det foreslås å innta i forskriften at utlendingsmyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger til å utvikle og teste informasjonssystemer (IT-systemer), herunder systemer basert på kunstig intelligens (KI-systemer). Videre foreslås det bl.a. endringer som skal tydeliggjøre at utlendingsmyndighetene har hjemmel til å oppta ansiktsbilde og fingeravtrykk til registrering i det felleseuropeiske systemet, Eurodac. Det foreslås også å oppheve den registrertes adgang til å klage på personvernrettslige avgjørelser etter Eurodac-forordningen, til departementet som overordnet forvaltningsorgan, og at den registrerte i stedet må forholde seg til de klagemulighetene som fremgår av aktuelt personvernregelverk. Til slutt foreslås det å justere ordlyden i aktuelle bestemmelser i utlendingsforskriften for å redusere risikoen for tolkningstvil.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

3    Kommentarer til forslagene

Kapittel 3.2.2 Behovet for en egen hjemmel om utvikling og testing av IT-systemer, herunder systemer basert på KI

Advokatforeningen støtter tiltak for å kunne redusere saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen og at det for dette formål gis en tydelig rettslig forankring av utvikling og testing av IT-systemer i utlendingsforvaltningen. Advokatforeningen støtter videre at den foreslåtte hjemmelen er begrenset til viderebehandling av allerede innsamlede personopplysninger, og ikke er ment å utgjøre en egen innhentingshjemmel, som lagt til grunn blant annet på side 15 og 17 i høringsnotatet.

Som det er lagt til grunn i høringsnotatet, vil den tiltenkte behandlingen av personopplysninger omfatte større mengder sensitive personopplysninger (høringsnotatet kapittel 3.1.2 side 6). Det må også antas at de registrerte i mange tilfeller er i en vanskelig situasjon og i et avhengighetsforhold til de offentlige myndighetene. Inngrepet ved den tiltenkte behandlingen må anses som ikke ubetydelig når man ser hen til behandlingens omfang, personopplysningenes sensitivitet og at de registrerte ofte kan utgjøre en sårbar gruppe individer. De tilsvarende hjemlene departementet viser til i høringsnotatet (se kapittel 3.1.6 s. 8 til 9), er skatteforvaltningsloven § 5-12, vareførselsloven § 7-17, skattebetalingsloven § 3-6, folkeregisterloven § 9-5, lov om Statens pensjonskasse § 45 b sjette ledd, husbankloven § 12 tredje ledd, a-opplysningsloven § 6 a og valutaregisterforskriften § 2 a. Det er altså i all hovedsak snakk om lov- og ikke forskriftshjemler.

Sett hen til personverninngrepets styrke og av hensyn til demokratisk legitimitet mener Advokatforeningen at rettsgrunnlaget for utvikling og testing av IT-systemer bør forankres i lov og ikke i forskrift.

Kapittel 3.2.5 Konsekvenser for den enkeltes grunnleggende rettigheter, herunder personvernkonsekvenser

Etter Advokatforeningens syn er utlendingsforvaltningens behov for å gjennomføre behandlingen godt beskrevet i høringsnotatet. Det konkrete personverninngrepet den tiltenkte behandlingen vil innebære for de registrerte, er imidlertid ikke like utførlig redegjort for. Følgende er lagt til grunn i kapittel 3.2.5 på side 17 i høringsnotatet: «Forslaget om en egen hjemmel for utvikling og testing av IT-systemer gir, som nevnt over, utlendingsmyndighetene adgang til å viderebehandle særlige kategorier av personopplysninger til dette formålet. Personvernkonsekvensene ved en ev. uberettiget behandling av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10 er generelt større sammenlignet med alminnelige personopplysninger, og risikoen for uberettiget behandling øker når opplysningene viderebehandles til nye formål.»

Denne beskrivelsen er etter Advokatforeningens syn svært generell. At konsekvensene antas å være «generelt større» og at «risikoen for uberettiget behandling øker», gir høringsinstansene begrenset grunnlag for å ta stilling til om de personvernfremmende tiltakene departementet foreslår, er tilstrekkelige og egnede, eller om andre tiltak også burde vært vurdert og forankret i rettsgrunnlaget for å sikre at behandlingen er nødvendig og forholdsmessig.

Departementet foreslår å fastsette at tilgang til personopplysninger etter bestemmelsen kun skal gis til personer som er særskilt bemyndiget (høringsnotatet side 17). Advokatforeningen støtter en slik tilgangsbegrensning.

Departementet foreslår også å fastsette at personopplysningene ikke skal oppbevares lenger enn det som er nødvendig for formålet. Denne presiseringen gir lite materielt utover det som allerede følger av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e. Advokatforeningen er av den oppfatning at det burde vært vurdert nærmere om det er mulig å fastsette mer konkrete lagringsbegrensninger eller slettefrister.

Departementet problematiserer imidlertid særlige personvernkonsekvenser ved viderebehandling av personopplysninger fra asylintervjuer, og «om det kan fastsettes særlige tiltak som kan begrense inngrepet i rettssfæren», se side 18 i høringsnotatet. Departementet drøfter samtykke, men kommer til at det tiltaket ikke er egnet. Andre særskilte tiltak drøftes ikke. Det er vanskelig å se hvordan departementet begrunner at den foreslåtte forskriftshjemmelen vil utgjøre et nødvendig og forholdsmessig rettsgrunnlag for viderebehandling av personopplysninger som stammer fra asylintervjuer.

4    Oppsummering

Advokatforeningen støtter at det etableres en hjemmel for at utlendingsmyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger til å utvikle og teste informasjonssystemer, men har følgende hovedsynspunkter:

  • Sett hen til personverninngrepets styrke og av hensyn til demokratisk legitimitet bør rettsgrunnlaget forankres i lov og ikke i forskrift.
  • Konsekvensene av forslaget for de registrertes rettigheter og friheter burde vært mer inngående og konkret vurdert.
  • Advokatforeningen støtter at tilgang til personopplysninger etter den foreslåtte bestemmelsen kun skal gis til personer som er særskilt bemyndiget. Advokatforeningen mener samtidig at det øvrige foreslåtte tiltaket – at personopplysningene ikke skal oppbevares lenger enn det som er nødvendig for formålet – har liten materiell betydning, og at mer konkrete slettefrister bør vurderes.
  • Andre mulige egnede og tilstrekkelige personvernfremmende tiltak burde vært drøftet nærmere i høringsforslaget og eventuelt kommet til uttrykk i det foreslåtte rettsgrunnlaget.


                                       Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                   Merete Smith
leder                                                                            generalsekretær