Arbeidsgrupperapport om åpen gruppe
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring av arbeidsgrupperapporten «Åpen gruppe i torskefisket i nord – En gjennomgang av deltakelse, fangst, formål og muligheter», publisert 29. juni 2026, med høringsfrist 15. oktober 2026.
Høringen gjelder en gjennomgang av åpen gruppe i torskefisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N. Rapporten følger opp Stortingets anmodningsvedtak XIV/599, der Stortinget ba regjeringen «foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk. Lovutvalget består av Gerd Aaland Fagerli (leder), Mari Sørensen Aksnes, Thomas Andreassen, Jørgen Blix Nicolaysen, Erik Staurset Andresen og Ask Økland.
Advokatforeningen avgir vanligvis høringsuttalelser til konkrete lov- og forskriftsforslag. Når høringen gjelder en rapport uten ferdig utformede regelverksforslag, begrenser Advokatforeningen sine merknader til overordnede rettssikkerhetsmessige og prinsipielle sider ved grunnlaget for eventuelle senere reguleringer.
3 Merknader til rapporten og den videre prosessen
3.1 Overordnet merknad – behov for et konkret og etterprøvbart beslutningsgrunnlag
Advokatforeningen anser rapporten som et relevant kunnskapsgrunnlag for departementets videre arbeid. Rapporten synliggjør at ordningen ivaretar flere formål samtidig, herunder rekruttering, bosetting, sysselsetting, kystkultur, småskaladrift og elementer av en allemannsrett til ervervsmessig fiske (jf. særlig kapittel 3 og 4). Rapporten viser også at ordningen til dels reiser vanskelige fordelingsspørsmål og målkonflikter, blant annet mellom bred deltakelse og økonomisk utbytte per fartøy, mellom rekruttering og nedtrapping, mellom heltids- og deltidsfiskere og mellom ulike geografiske områder (rapporten kapittel 4.2).
Rapporten inneholder relevante tematiske drøftelser av virkninger. Advokatforeningen mener at flere av de omtalte tiltakene kan få vesentlige konsekvenser for berørte aktører, særlig ved endringer i deltakeradgang, geografisk prioritering, aktivitetskrav eller kvotefordeling. Dersom departementet følger opp rapporten med konkrete reguleringsforslag, bør det enkelte tiltak vurderes på et tiltaksspesifikt, utredet og etterprøvbart grunnlag. Høringen bør da omfatte konkrete regelverksforslag, alternative løsninger, berørte grupper, forventede virkninger og behovet for overgangsordninger. Vurderingen bør omfatte virkninger for berørte fartøyeiere, regioner, rekruttering, foredlingsindustri, samisk kultur- og næringsutøvelse, forvaltningens ressursbruk og forholdet til etablerte fordelingsnøkler.
Advokatforeningen mener på denne bakgrunn at rapporten bør brukes som grunnlag for videre utredning, men ikke alene som grunnlag for vesentlige reguleringsendringer eller inngripende beslutninger.
3.2 Mulige tiltak og virkninger
Advokatforeningen viser til at arbeidsgruppens mandat er snevrere enn Stortingets anmodningsvedtak XIV/599. Stortinget ba regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene og vurdere innretning og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen. Nærings- og fiskeridepartementets bestilling avgrenset imidlertid arbeidet til torskefiskeriene i nord, det vil si fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N, jf. rapportens kapittel 1.1.
Rapporten viser samtidig at driftsgrunnlaget for fartøy i åpen gruppe varierer betydelig mellom geografiske områder, og at fangst av andre arter enn torsk, hyse og sei i flere områder har vesentlig betydning. Dette gjelder blant annet kongekrabbe, kveite, brosme, rognkjeks, taskekrabbe og breiflabb, jf. rapportens kapittel 2.5, særlig sidene 45–47. Disse variasjonene bør inngå i vurderingen av tiltak som kan påvirke åpen gruppe, herunder tiltak med geografiske eller fordelingsmessige virkninger.
Stortingets føringer må derfor være et sentralt utgangspunkt for departementets videre arbeid. Når Stortinget har bedt om en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, bør det klargjøres om den videre oppfølgingen er ment å utgjøre en helhetlig gjennomgang av åpen gruppe, eller en avgrenset vurdering av torskefiskeriene nord for 62°N. Dersom tiltak innenfor mandatet kan få vesentlige virkninger for åpen gruppe også utenfor torskefisket i nord, bør departementet vurdere behovet for et bredere utrednings- og høringsgrunnlag.
3.3 Særlige merknader om rekruttering og geografisk differensiering
Rapporten beskriver at åpen gruppe har en viktig rekrutteringsfunksjon, blant annet fordi det er vesentlig enklere å etablere seg i åpen gruppe enn i lukket gruppe (jf. særlig rapportens kapittel 2.7, 3.2.1 og 4.2). Rapporten viser også at andelen deltakere i de yngre alderskategoriene har økt de siste årene, og at andelen yngre enn 40 år har økt fra om lag 10 % til 25 % de siste tiårene.
Advokatforeningen mener at rekruttering er et legitimt og viktig hensyn. Samtidig bør tiltak som skal styrke rekruttering, utformes på en måte som er forutsigbar, målrettet og enkel å praktisere og finansiere. Dersom eksisterende ordninger avvikles eller endres, bør det vurderes særskilt hvordan dette påvirker unge fiskere som allerede har innrettet seg etter gjeldende ordninger.
Rapporten drøfter å benytte torskekvantumet fra rekrutteringskvotebonusordningen til å styrke gruppekvoten for åpen gruppe, og skisserer en gruppekvote på 7,0 prosent ved en slik omlegging, jf. rapportens kapittel 5.4.1 og 7. Advokatforeningen mener at en slik omlegging kan være forenklende, men at den må vurderes opp mot hensynet til dem ordningen er ment å tilgodese.
Rapporten viser også store geografiske forskjeller i landingsmønsteret for torsk fra åpen gruppe. I 2024 ble 69 prosent av torskelandingene fra åpen gruppe landet i Finnmark, 16 prosent i Nordland og 12 prosent i Troms, jf. rapportens kapittel 2.3.3.
Advokatforeningen mener at geografisk differensiering og ressursfordeling krever et særlig godt utredningsgrunnlag. Slike tiltak kan gi betydelige utslag for enkeltaktører, kommuner og regioner og kan påvirke likebehandling, forutberegnelighet og etableringsmuligheter. Rapporten peker selv på at økte fangstmuligheter for noen innebærer reduserte muligheter for andre, og at endringer i ressursfordelingen kan øke usikkerheten for aktører som allerede må forholde seg til et usikkert ressursgrunnlag, jf. kapittel 5.8 og 5.9.
Eventuelle forslag om geografisk prioritering, endringer i kystfiskekvoten eller annen omfordeling bør bygge på tydelige, saklige og etterprøvbare kriterier. Det bør fremgå hvilket formål tiltaket skal ivareta, hvorfor tiltaket er egnet, hvilke alternativer som er vurdert, og hvordan negative virkninger for andre grupper skal håndteres.
3.4 Rapportens status som beslutningsgrunnlag
Det er et viktig premiss for den videre behandlingen at rapportens kapittel 6 dels angir omforente forslag og dels synspunkter fra navngitte medlemmer. Sekretariatets og observatørenes synspunkter inngår imidlertid ikke i kapittelet. Departementet bør derfor, ved den videre oppfølgingen, tydelig angi hvilket faktisk og rettslig grunnlag det enkelte regelverksforslaget bygger på, hvilke alternativer som er vurdert, og hvilke hensyn som er tillagt avgjørende vekt. Dette er særlig viktig fordi de videre vurderingene kan berøre ressursfordelingen mellom grupper, og rapportens kapittel 6 gir viktige premisser for oppfølgningen av aktuelle regelverksforslag.
Advokatforeningen mener videre at rapporten bør ses i lys av at kvotemeldingen og Stortingets behandling la opp til at åpen gruppe skulle vurderes nærmere. Rapporten omtaler at Meld. St. 7 (2023–2024) fremhever åpen gruppes rolle for kystsamfunn, rekruttering, småskalafiske og samisk kultur- og næringsutøvelse (rapporten kapittel 3.2.1). Når Stortingets bestilling gjelder å se på åpen gruppe, bør den videre prosessen sikre at ordningen vurderes helhetlig og ikke bare innenfor den snevrere rammen som arbeidsgruppen har hatt.
4 Oppsummering
Advokatforeningen anser rapporten som et relevant kunnskapsgrunnlag for departementets videre arbeid. Dersom rapporten følges opp med reguleringsendringer, bør disse fremmes som konkrete regelverksforslag med tydelig rettslig grunnlag, åpne og saklige kriterier, vurdering av virkninger og alternativer samt nødvendige overgangsordninger.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær