Forslag til endringer i eForvaltningsforskriften

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Advokatforeningen viser til høringen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om forslag til nytt kapittel 8 i eForvaltningsforskriften om digitale fellesløsninger forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet og behandling av personopplysninger i disse løsningene.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern og lovutvalget for forvaltningsrett. Lovutvalget for IKT og personvern består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre. Lovutvalget for forvaltningsrett består av Kristian Brandt (leder), Bea Brøndrup, Ingvill Matre Meinich, Anders Wilhelmsen, Siv Myrvold-Torsnes og Jørgen Aandal Vangsnes.

3    Advokatforeningens kommentarer

Advokatforeningen støtter målsettingen om å etablere klarere rettslige rammer for Digdirs behandling av personopplysninger i de digitale fellesløsningene. 

Særlig om løsning for digital representasjon ved advokat

Advokater erfarer i flere sammenhenger at deres dialog med forvaltningen på vegne av klient vanskeliggjøres når kommunikasjonen skal skje digitalt. Advokatforeningen er bekymret for at offentlige digitale løsninger i for liten grad er tilrettelagt for at borgere og virksomheter kan la seg representere ved advokat. Vi har mottatt flere henvendelser som tyder på at dette er en praktisk utfordring overfor flere ulike forvaltningsorganer. Advokatforeningen har tatt opp problematikken i egne brev til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Digitaliseringsdirektoratet 15. september 2026, og bedt om at representasjon ved advokat inngår som en egen brukssituasjon i den videre utviklingen av løsningene.  

Forvaltningsloven § 12 fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Bestemmelsen fastsetter også at en advokat ikke behøver å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det. I eForvaltningsforskriften § 10 er det videre fastsatt at «[n]år en person opptrer på vegne av en annen i forbindelse med elektronisk kommunikasjon med forvaltningen, skal det fremgå av kommunikasjonen at vedkommende er representert ved fullmektig. Fullmektigen skal opptre i eget navn, og ikke benytte elektronisk identitetsbevis tilhørende den han opptrer på vegne av».

Forslaget som nå er på høring, skal blant annet tydeliggjøre Digitaliseringsdirektoratets ansvar for de nasjonale digitale fellesløsningene. I forslaget til ny § 36 bokstav c omfattes funksjonalitet for å sikre «mulighet til å opptre på vegne av andre». 

Når dette ansvaret nå foreslås tydeliggjort, mener Advokatforeningen som nevnt at representasjon ved advokat bør inngå som en egen brukssituasjon i den videre utviklingen av løsningene. En slik løsning bør gjøre det mulig å autentisere advokaten med egen eID og verifisere advokatstatus mot Advokattilsynets register. Selve representasjonsforholdet må samtidig kunne håndteres på en måte som ivaretar advokatens særstilling som fullmektig etter forvaltningsloven, herunder at advokater som utgangspunkt ikke skal måtte fremlegge skriftlig fullmakt. 

Advokatforeningen bistår svært gjerne i det videre arbeidet, og stiller gjerne til et møte med departementet for å diskutere hvordan advokatrollen kan ivaretas i den videre utviklingen av løsningen.

Til forslaget til § 36 – Reguleringsform og presisjon

Funksjonskategoriene i bokstavene a–j er vidt formulert og teknologinøytrale. Advokatforeningen anerkjenner at en viss grad av funksjonell formulering kan være nødvendig gitt bredden og dynamikken i Digdirs løsningsportefølje. Utfordringen oppstår imidlertid når § 36 kombineres med § 37 som hjemmel for behandling av personopplysninger, fordi en vid funksjonsangivelse i slike tilfeller fungerer som rettsgrunnlag for behandling av særlige kategorier personopplysninger (artikkel 9) og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser (artikkel 10). Etter personvernforordningens fortalepunkt 41 bør rettsgrunnlaget være “tydelig og presist”, og anvendelsen bør være “forutsigbar for personer som omfattes av det”. Jo mer inngripende behandlingen er, desto strengere krav stilles til rettsgrunnlagets presisjon. Selv om dette gir fleksibilitet, er det tvilsomt om bestemmelsen er tilstrekkelig presis til å fungere som supplerende rettsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 3.
 
Etter Advokatforeningens syn bør bestemmelsen inneholde klarere avgrensninger av hvilken personopplysningsbehandling de ulike funksjonskategoriene innebærer, for å oppfylle kravene til forholdsmessighet. En tilnærming kan for eksempel være at § 36 suppleres med en bestemmelse som pålegger Digdir å fastsette nærmere for den enkelte fellesløsning hvilke kategorier av personopplysninger som behandles og til hvilke formål. En slik bestemmelse vil ivareta behovet for fleksibilitet og teknologinøytralitet, samtidig som den sikrer den forutberegnelighet og forholdsmessighet som personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 krever.

Til forslaget til § 37 første ledd – Behandling av artikkel 9- og artikkel 10-opplysninger

Departementet foreslår at Digdir kan behandle særlige kategorier personopplysninger (artikkel 9) og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser (artikkel 10) når det er “nødvendig” for å drifte fellesløsningene, uten å fastsette “egnede og særlige tiltak” i forskriften.
 
Advokatforeningen er ikke enig i denne tilnærmingen. Artikkel 9 nr. 2 bokstav g krever uttrykkelig at rettsgrunnlaget skal inneholde “egnede og særlige tiltak” for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. En ren henvisning til de alminnelige prinsippene i personvernforordningen er ikke tilstrekkelig. For eksempel bør forskriften inneholde bestemmelser om lagringstid for ulike kategorier av opplysninger, krav til tilgangsstyring og logging, en uttrykkelig plikt til å gjennomføre og vedlikeholde en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) etter personvernforordningen artikkel 35 før behandling som sannsynligvis vil medføre høy risiko igangsettes, og krav om regelmessig evaluering av om fortsatt behandling er nødvendig og forholdsmessig.

Taushetsplikt

Departementet ber om innspill til om det er behov for unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Advokatforeningen er svært tilbakeholden med å anbefale slike unntak grunnet risikoen for formålsutglidning. Dersom unntak anses nødvendig, må de være klart avgrenset til bestemte kategorier av opplysninger og formål, og underlagt strenge nødvendighets- og forholdsmessighetskrav.

                                       Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                           Merete Smith
leder                                                                                     generalsekretær