Forslag til endringer i husbankloven om behandling av personopplysninger

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Kommunal- og distriktsdepartementet, publisert den 30. juni 2026, med høringsfrist den 12. oktober 2026. Høringen gjelder forslag til endringer i husbankloven om behandling av personopplysninger, med tilhørende forskrift. Forslaget omhandler endringer av § 10, § 12, og forslag til ny § 13 i husbankloven, med utfyllende regler i forskrift.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Gry Cathrine Steen Hvidsten (leder), Ole Martin Moe, Henriette Standnes Brochmann, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Eli Karine Navestad, Torunn Hellvik Olsen og Kjetil Wick Sætre.

3    Kommentarer til forslagene

Overordnede merknader

Advokatforeningen støtter en tydeliggjøring av rettslige grunnlag for behandling av personopplysninger i husbankloven med forskrift, herunder at:

• Husbanken gis hjemmel til innhenting av forvaltningsdata på startlån fra kommunen slik at Husbanken ikke lenger må innhente samtykker fra den enkelte kommune til dette.
• Det gis en tydelig adgang til avgivelse av taushetsbelagte opplysninger som stammer fra kommunal saksbehandling i tilfeller der Husbanken i dag støtter seg på forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5.

Uttrykkelige og presise supplerende rettsgrunnlag vil generelt sett fremme bedre rettslig forutberegnelighet og klarhet. Dette gjelder både for Husbanken, kommunene og de registrerte. Advokatforeningen mener samtidig at lov- og forskriftsforslagene har noen svakheter og burde vært gjenstand for nærmere vurderinger av personvernkonsekvenser.

Kapittel 4.3.2 Handsaming av personopplysningar etter husbanklova § 10

I henhold til forslaget til ny § 10 første ledd skal Husbanken og kommunen uten hinder av taushetsplikt kunne behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter husbankloven. I henhold til høringsnotatet kapittel 4.3.2 siktes det her til oppgavene som følger av husbankloven § 1.

Husbankloven § 1 er vidt formulert. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om en slik henvisning sikrer tilstrekkelig klare og tydelig avgrensede rammer for behandlingen av personopplysninger. Høringsnotatet kapittel 4.3.2.1 gir mer kontekst for hva oppgavene innebærer: 

«Det at handsaminga av personopplysningar skal vere nødvendig etter husbanklova, inneber dermed at handsaminga skal støtte kjerneoppgåvene til både Husbanken og kommunane innanfor forvaltning og gjennomføring av ordningane i lova med tilhøyrande forskrifter. Dette inkluderer sakshandsaming og oppfølging av søknader, administrasjon av låne- og tilskotsordningar, og dessutan gjennomføring av analysar og utarbeiding av statistikk for å styrkje kunnskapsgrunnlaget og forbetre ordningane. Handsaminga skal også kunne støtte eventuelle andre oppgåver som departementet kan tildele Husbanken og kommunane innanfor ramma av lova.» 

Etter Advokatforeningens syn er det en svakhet ved lovforslaget at denne typen presiseringer ikke inntas direkte i lovteksten. Dette gjelder med styrke siden dagens regulering i § 10 («[n]år det er naudsynt for sakshandsaminga») er langt mer presis og avgrenset. 

På denne bakgrunn mener Advokatforeningen at Husbankens og kommunens oppgaver som nødvendiggjør behandling av personopplysninger, burde reguleres tydeligere i den foreslåtte lovteksten. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom en presisering i husbankloven § 1 eller i den foreslåtte nye § 10.

I den gjeldende § 10 i husbankloven er det uttømmende opplistet hvilke opplysningskategorier Husbanken og kommunen kan behandle. En slik opplisting er ikke videreført i forslaget til ny § 10, men foreslått flyttet til ny forskrift § 5. Advokatforeningen ser behovet for større fleksibilitet, slik departementet skisserer. Samtidig skal behandlingen omfatte personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10. Slike opplysninger fordrer et særskilt vern. De registrerte er dessuten typisk personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet, eller personer i deres husstand, og det er en tydelig skjevhet i maktforholdet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige.

Sett hen til personverninngrepets styrke og dermed behovet for en klarere hjemmel, jf. Grunnloven §§ 102 og 113 og EMK artikkel 8, mener Advokatforeningen at hovedkategoriene av personopplysninger i det minste bør stå i lovteksten. Nærmere detaljering av opplysningskategorier vil kunne fremgå av forskrift.

Forslaget til § 10 første ledd gir generell adgang til å behandle opplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10, men lovteksten inneholder ingen «egnede og særlige tiltak» som artikkel 9 nr. 2 bokstav g krever, eller «nødvendige garantier» etter artikkel 10; høringsnotatet nøyer seg med å gjengi vilkårene. Advokatforeningen mener lovteksten minst bør pålegge departementet å fastsette slike særlige tiltak i forskrift (for eksempel tilgangsstyring, logging, taushetsplikt og formålsbinding), eller at tiltakene angis direkte.

Kapittel 4.3.3 Handsaming av personopplysningar til forsking, statistikk og analyse m.m. etter husbanklova § 12 

Etter forslaget til husbankloven § 12 første ledd skal Husbanken og kommunene uten hinder av taushetsplikt kunne behandle personopplysninger innhentet i medhold av husbankloven som sådan, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for forskning, statistikk og analyser for formålene i husbankloven § 1.

I gjeldende husbanklov § 12 første og annet ledd er adgangen til å behandle personopplysninger for statistikk, analyser og forskning begrenset til «opplysningane som er nemnde i § 10». Det nye forslaget til § 12 første ledd inneholder ikke samme begrensning og omfatter derfor etter sin ordlyd også opplysninger som nevnt i husbankloven § 11. Paragraf 11 omhandler kontroll av personopplysninger ved mistanke om utbetalinger på urettmessig grunnlag.

Etter Advokatforeningens oppfatning er ikke denne utvidelsen tilstrekkelig drøftet i høringsnotatet. Forslag til ny § 12 første ledd bør avgrenses til opplysninger innhentet i medhold av § 10. Alternativt bør utvidelsen begrunnes nærmere.

Departementet opplyser selv (høringsnotat pkt. 4.3.3.2) at Husbanken i dag ikke har behov for å behandle artikkel 10-opplysninger til statistikk-, analyse- og forskningsformål, og at et eventuelt fremtidig behov vil kreve forskriftsendring. En hjemmel uten konstatert behov er ikke forenlig med nødvendighetskravet og dataminimeringsprinsippet (artikkel 5 nr. 1 bokstav c). Henvisningen til artikkel 10 i § 12 første ledd bør derfor tas ut inntil et konkret behov er utredet.

Adgangen i § 12 annet ledd til å lagre opplysninger «til seinare bruk i forsking» er dessuten uten tidsramme. Av hensyn til lagringsbegrensningsprinsippet (artikkel 5 nr. 1 bokstav e jf. artikkel 89 nr. 1) bør det i det minste fremgå at lagringstid og pseudonymisering skal reguleres i forskrift.

I § 12 fjerde ledd er det foreslått at Husbanken skal kunne hente inn oppdaterte opplysninger som nevnt i bestemmelsens første ledd når det er nødvendig for de opplistede formålene. Den foreslåtte lovbestemmelsen inneholder ingen begrensning av hvor lenge Husbanken kan innhente oppdaterte opplysninger. I høringsnotatet kapittel 4.3.3.1 siste avsnitt uttaler departementet: 

«Husbanken har behov for å hente inn oppdaterte opplysningar så lenge lånet er aktivt, og dessutan i overgangen etter at lånet er avslutta, for å kaste lys over årsakene til at lånet er avslutta, og buforholda i etterkant. Å få innsikt i kvifor lån blir avslutta og om låntakaren framleis eig bustad eller til dømes leiger bustad, gir svar på om startlånet bidreg til å hjelpe personar ut av ein vanskeleg bustadsituasjon og over i ein trygg og stabil bustadsituasjon. Dette er nødvendig for å kunne tilpasse startlånsordninga og gi betre rådgiving til kommunane, slik at ordninga oppfyller formålet sitt om å gi vanskelegstilte høve til å etablere og behalde ein eigna bustad. På grunn av tregleik i oppdateringar av registerdata bør opplysningane kunne hentast inn eitt år etter kalenderåret der lånet er avslutta.»

En rett til å innhente oppdaterte opplysninger uten noen tydelig tidsmessig avgrensning gir etter Advokatforeningens syn ikke et tilstrekkelig proporsjonalt og avgrenset rettsgrunnlag. En slik adgang vil innebære et kontinuerlig inngrep i de registrertes personvern. Det er foreslått en tidsbegrensning i forskriftsforslaget § 7 siste ledd siste punktum: «Husbanken kan hente inn opplysningane etter første ledd i inntil eitt år etter kalenderåret då lånet blir avslutta.» Advokatforeningen er imidlertid av den oppfatning at denne begrensningen bør løftes til lovteksten – i forslaget til § 12 fjerde ledd – og ikke kun fremgå av forskrift. Det bør også vurderes om ettårsfristen skal knyttes til tilskudd og ikke kun lån i og med at husbankloven regulerer begge deler.

Forskriftsforslaget § 5 annet ledd gir Husbanken rett til å hente forvaltningsdata direkte fra kommunenes låneforvaltere, som er databehandlere for kommunen. En databehandler kan bare behandle etter dokumenterte instrukser fra behandlingsansvarlig, med mindre behandlingen kreves etter nasjonal rett (personvernforordningen artikkel 28 nr. 3 bokstav a; EDPB Guidelines 07/2020). Utlevering direkte til Husbanken forutsetter derfor en klar lovbestemt plikt for låneforvalteren, og hjemmelen bør fremgå av loven (§ 12 første ledd), ikke bare forskrift. Husbanken opptrer dessuten dels som databehandler (Startskudd, Kobo) og dels som behandlingsansvarlig for egne formål med de samme dataene (§ 13 annet ledd); grensene bør angis klart.

Kapittel 5.3.1 Handsaming av personopplysningar frå kommunale bustadpolitiske verkemiddel

Advokatforeningen oppfatter forslaget til husbankloven § 13 første ledd dithen at bestemmelsens første punktum presiserer at Husbanken uten hinder av taushetsplikt skal kunne behandle opplysninger fra kommunal saksbehandling i forbindelse med kommunale boligpolitiske virkemidler, og at bestemmelsens annet punktum presiserer denne behandlingens formål og opplysningskategorier. Første ledd første og annet punktum er altså ikke ment som to selvstendige supplerende rettsgrunnlag for ulike behandlingsaktiviteter, men som presiseringer av det samme rettsgrunnlaget.

Etter Advokatforeningens syn fremstår vurderingen av personvernkonsekvenser og proporsjonalitet i kapittel 5.3.1.7 som noe kort og generell. Vurderingene i kapittel 5.3.1.7 kunne med fordel gått nærmere inn på de konkrete personverninngrepene som forslaget innebærer for de registrerte. Søkerne er gjerne i en vanskelig situasjon (som vanskeligstilte på boligmarkedet) og i et avhengighetsforhold til det offentlige som følge av behovet for ytelser. Bestemmelsene gir også adgang til å behandle personopplysninger om andre enn søkeren (eksempelvis husstandsmedlemmer) uten at disse nødvendigvis har noen innflytelse over hvorvidt behandlingen finner sted, eller hvilket omfang den vil ha. Vurderingene burde i større grad redegjort for hvorfor de personverninngrepene anses som forholdsmessige, tatt i betraktning hvordan de foreslåtte personverngarantiene konkret bøter på personvernulempene ved dette lovforslaget.

Vurderingene er plassert i høringsnotatets del om behandling av personopplysninger fra kommunale boligpolitiske virkemidler. Advokatforeningen kan ikke se at det er gjort tilsvarende vurderinger for alle lovforslagene, eksempelvis de som er omtalt i høringsnotatet kapittel 4.3.2 og 4.3.3. Advokatforeningen merker seg at personvernkonsekvenser også er vurdert i høringsnotatet kapittel 6.3, men også her fremstår vurderingene som noe overordnede; en likelydende vurdering av personvernkonsekvenser gjentas i fjerde og i siste avsnitt i kapittelet, som gir inntrykk av at vurderingene er noe summariske.

På denne bakgrunn mener Advokatforeningen at personvernkonsekvensene ved de ulike lovforslagene ikke er godt nok vurdert i høringsnotatet. Når lovgiver vil påberope seg personvernforordningen artikkel 35 nr. 10 slik at behandlingsansvarlig fritas for en egen personvernkonsekvensvurdering (DPIA), må den generelle konsekvensvurderingen i lovforarbeidene være reell og konkret.

Formålsbegrensning – forbud mot bruk til kontroll og enkeltvedtak

Departementet legger til grunn at opplysninger behandlet etter §§ 12 og 13 og sammenstilte opplysninger ikke skal brukes til kontrollformål eller avgjørelser om enkeltpersoner, og bygger proporsjonalitetsvurderingen på dette (pkt. 5.3.1.7 og 6.3). Når denne forutsetningen er bærende for forholdsmessigheten, må den fremgå av lovteksten. Det bør foreslås et nytt punktum i §§ 12 og 13 første ledd: «Opplysningane kan ikkje nyttast til å treffe avgjerder om enkeltpersonar eller til kontrollføremål.» Ved sammenstilling og analyse bør pseudonymisering være hovedregel.

Den registrertes rett til informasjon

Departementet foreslår å oppheve gjeldende § 10 femte ledd om informasjon til søker og husstandsmedlemmer, under henvisning til forvaltningsloven § 14 og personvernforordningen artikkel 13 og 14 (høringsnotat pkt. 4.3.2.7). Når opplysninger innhentes fra andre enn den registrerte med uttrykkelig lovhjemmel, åpner artikkel 14 nr. 5 bokstav c for unntak fra informasjonsplikten. Særlig for husstandsmedlemmer og for oppdaterte registeropplysninger innhentet til forskning og statistikk etter § 12 fjerde ledd kan resultatet bli at de registrerte i praksis ikke informeres. Opphevelsen er derfor ikke rettighetsnøytral. Stortinget har i ny bustøttelov § 8 (Lovvedtak 71 (2025–2026)) uttrykkelig tatt inn «Informasjonsplikta i personvernforordninga artikkel 14 gjeld». Advokatforeningen anbefaler tilsvarende presisering i husbankloven §§ 10, 12 og 13.

Kapittel 6 Samanstilling med opplysningar frå den andre verksemda til Husbanken

Departementet foreslår i ny § 12 siste ledd en hjemmel til å gi forskrift om Husbankens behandling av personopplysninger, herunder sammenstilling av opplysninger. Departementet foreslår å regulere slik sammenstilling nærmere i ny forskrift om Husbankens behandling av personopplysninger.

I kapittel 6.3 henvises det både til § 9 og § 10 i forskriftsforslaget, men dette fremstår som en inkurie da kun § 10 i forskriftsforslaget nevner sammenstilling.

Sammenstilling av personopplysninger fra bostøtte og startlån samt innsikt opp mot kommunale boligpolitiske tilskudd og kommunalt disponerte utleieboliger gir mulighet for å utarbeide mer helhetlige profiler av sårbare individer og husstander. Selve sammenstillingen må anses som et ytterligere – og ikke ubetydelig – personverninngrep. 

Etter Advokatforeningens syn bør derfor en slik inngripende adgang til å sammenstille personopplysninger hjemles direkte i lovteksten, for eksempel som en ny bestemmelse eller som et nytt ledd til en av de foreslåtte bestemmelsene. Bestemmelsen har ikke en så detaljert utforming at den nødvendigvis hører hjemme i en forskrift.

For øvrig er formuleringen «andre personopplysningar Husbanken har grunnlag for å handsama» i forskriftsforslaget § 10 vagt og vidt utformet. Av hensyn til klarhet og forutberegnelighet burde bestemmelsen angi noe om hvilke andre datakilder personopplysninger innsamlet i medhold av husbankloven §§ 10 og 13 kan kobles sammen med.

Kapittel 7 Forskriftsheimel og forskrift 

Departementet foreslår i forskriftsforslaget § 2 en bestemmelse om at reglene i personopplysningsloven gjelder for opplysninger som behandles etter husbankloven og forskriften.

Bestemmelsen virker å kun ha et pedagogisk formål. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det er nødvendig å innta en slik bestemmelse. Det kan sette en presedens for at tilsvarende bestemmelser inntas i enhver regulering av behandling av personopplysninger i særlovgivningen – selv i lovgivning der det ikke er tvilsomt at personopplysningsloven kommer til anvendelse. Dette fremstår som lovteknisk uhensiktsmessig og fragmenterende.

Tilsvarende foreslås det i forskriften § 3 en bestemmelse om at Husbanken og kommunen er ansvarlige for behandling av personopplysninger ved utførelsen av oppgavene sine etter husbankloven og forskriften. Basert på departementets merknader i høringsnotatet kapittel 7.3 fremstår det ikke som om departementet ønsker å fravike rolle- og ansvarsfordelingen som allerede følger av den generelle regelen i personvernforordningen artikkel 4 nr. 7. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det da er behov for bestemmelsen, eller om den bør fjernes. Dersom bestemmelsen skal beholdes, bør den i det minste presiseres nærmere, slik at den angir rollefordelingen konkret – herunder når Husbanken er henholdsvis databehandler og behandlingsansvarlig – fordi en lovbestemt ansvarsfordeling etter artikkel 4 nr. 7 annet ledd kan fremme forutberegnelighet og rettighetsutøvelse i en kompleks struktur.

På denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at § 2 i forskrift om behandling av personopplysninger fjernes fra forslaget. Paragraf 3 bør også vurderes fjernet, eller i det minste angi en mer presis og konkret rolle- og ansvarsfordeling.

Kapittel 9 Lov- og forskriftsforslag

I høringsnotatet kapittel 4.3.3.2 nest siste avsnitt står det at: 

«(…) Vidare foreslår departementet at det blir presisert at Husbanken må sikre at handsaminga er underlagd personverngarantiar i samsvar med personvernforordninga artikkel 89 nr. 1, og at Husbanken ikkje kan handsame personopplysningar dersom formålet kan oppnåast ved bruk av anonyme opplysningar.» 

I lovforslaget § 12 første ledd siste punktum angis det imidlertid kun at: «Handsaminga skal vera underlagd garantiar som nemnt i personvernforordninga artikkel 89 nr. 1. (…)» 

Garantien knyttet til bruk av anonyme opplysninger er altså ikke inntatt i lovforslaget. Personvernforordningen artikkel 89 nr. 1 viser riktignok til at dataminimeringstiltak kan omfatte pseudonymisering, men bruk av anonyme opplysninger er ikke nevnt. Motsetningsvis inneholder gjeldende husbanklov § 12 første ledd første punktum en henvisning til bruk av anonymiserte opplysninger. 

Advokatforeningen er av den oppfatning at kravet om at Husbanken ikke kan behandle personopplysninger dersom formålet kan oppnås ved bruk av anonyme opplysninger, bør videreføres i ny § 12 første ledd.

Tilsvarende skriver departementet i høringsnotatet kapittel 5.3.1.4 siste avsnitt følgende om forslaget til ny § 13 første ledd: 

«I tillegg foreslår departementet i første ledd siste punktum å presisere at Husbanken må sikre at handsaminga er underlagd personverngarantiar i samsvar med personvernforordninga artikkel 89 nr. 1, og at Husbanken ikkje handsamar personopplysningane dersom Husbanken i det konkrete tilfellet kan oppnå formålet med handsaminga ved bruk av anonyme opplysningar.» 

Advokatforeningen er av den oppfatning at bestemmelsen uttrykkelig bør angi at Husbanken ikke skal behandle personopplysninger dersom Husbanken i det konkrete tilfellet kan oppnå formålet med behandlingen ved bruk av anonyme opplysninger. En slik personverngaranti bør fremgå direkte i lovteksten i § 13 første ledd siste punktum, og ikke kun i forarbeidene.

4    Oppsummering

Advokatforeningen støtter forslag til endringer i husbankloven om behandling av personopplysninger, med tilhørende forskrift, men har følgende hovedsynspunkter:

• Husbankens og kommunens oppgaver som nødvendiggjør behandling av personopplysninger, burde reguleres tydeligere i den foreslåtte lovteksten. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom en presisering i husbankloven § 1 eller i den foreslåtte nye § 10.
• Sett hen til personverninngrepets styrke og dermed behovet for en klarere hjemmel, jf. Grunnloven §§ 102 og 113 og EMK artikkel 8, bør i det minste hovedkategoriene av personopplysninger fremgå av lovteksten i husbankloven § 10.
• Det nye forslaget til § 12 første ledd omfatter etter sin ordlyd også kontrollopplysninger som nevnt i husbankloven § 11. Denne utvidelsen er ikke tilstrekkelig drøftet i høringsnotatet. Forslag til ny § 12 første ledd bør avgrenses til opplysninger innhentet i medhold av § 10. Alternativt bør utvidelsen begrunnes nærmere.
• Fristen for innhenting av oppdaterte opplysninger etter forslaget til ny § 12 fjerde ledd bør fremgå av lovteksten og ikke i forskrift, sml. forskriftsforslaget § 7 siste ledd siste punktum. Det bør videre vurderes om ettårsfristen også skal knyttes til tilskudd og ikke kun til lån.
• Personvernkonsekvensene ved de ulike lovforslagene er ikke godt nok vurdert i høringsnotatet. Vurderingen av personvernkonsekvenser og proporsjonalitet i kapittel 5.3.1.7 er noe kort og generell. Personvernkonsekvenser er også vurdert i høringsnotatet kapittel 6.3, men vurderingene fremstår som overordnede og gjentagende. Advokatforeningen kan heller ikke se at det er gjort personvernkonsekvensvurderinger for alle lovforslagene, eksempelvis de som er omtalt i høringsnotatet kapittel 4.3.2 og 4.3.3.
• En adgang til å sammenstille personopplysninger innebærer et selvstendig personverninngrep og bør hjemles direkte i lovteksten i husbankloven, og ikke i den foreslåtte forskriften. Formuleringen «andre personopplysningar Husbanken har grunnlag for å handsama» i forskriftsforslaget § 10 er dessuten vagt og vidt utformet. Av hensyn til klarhet og forutberegnelighet burde bestemmelsen angi hvilke datakilder som kan kobles sammen.
• Paragraf 2 i forskrift om behandling av personopplysninger virker å utelukkende ha et pedagogisk formål. Advokatforeningen foreslår at § 2 tas ut av forslaget. Dersom § 3 beholdes, bør rolle- og ansvarsfordelingen presiseres mer konkret.
• Forslagene til ny § 12 første ledd og § 13 første ledd bør uttrykkelig angi at Husbanken ikke skal behandle personopplysninger dersom Husbanken i det konkrete tilfellet kan oppnå formålet med behandlingen ved bruk av anonyme opplysninger.
• Lovteksten bør inneholde egnede og særlige tiltak etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g og nødvendige garantier etter artikkel 10, eller pålegge departementet å fastsette slike tiltak i forskrift.
• Henvisningen til personvernforordningen artikkel 10 i § 12 første ledd bør tas ut inntil et konkret behov er utredet. Lagring til senere bruk i forskning bør tidsavgrenses og reguleres med krav om pseudonymisering i forskrift.
• Det bør fremgå av §§ 12 og 13 første ledd at opplysningene ikke kan brukes til å treffe avgjørelser om enkeltpersoner eller til kontrollformål, og pseudonymisering bør være hovedregel ved sammenstilling og analyse.
• Opphevelsen av husbankloven § 10 femte ledd er ikke rettighetsnøytral. Husbankloven §§ 10, 12 og 13 bør presisere at informasjonsplikten i personvernforordningen artikkel 14 gjelder.
• Direkte innhenting av forvaltningsdata fra kommunenes låneforvaltere bør ha klar lovhjemmel i § 12 første ledd, og rollefordelingen mellom behandlingsansvarlig og databehandler bør angis klart.

                                      Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                               Merete Smith
leder                                                                         generalsekretær