Forslag til endringer i reindriftsloven
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for reindrifts- og samerett. Lovutvalget består av Brynjar Østgård (leder), Tor Gresseth, Stig Gøran Hagen, Jon-Andreas Lange og Iris Nathalie Wigelius, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
Advokatforeningen viser til departementets høringsnotat av 14. august 2026. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 700 (2024–2025), hvor det foreslås at Landbruksdirektoratet overtar reindriftsstyrets kompetanse etter reindriftsloven §§ 75, 76 og 79 i saker om beiting i strid med reindriftsloven § 19.
3 Advokatforeningens kommentarer
Advokatforeningen mener at reindriftsstyret fortsatt bør ha denne kompetansen. Styrets sammensetning bidrar til å sikre et forsvarlig beslutningsgrunnlag, en helhetlig vurdering av sakene og likebehandling, samtidig som hensynet til samisk medvirkning ivaretas.
Faglig forsvarlighet og helhet
Reindriftsstyrets sammensetning har selvstendig betydning i denne sammenheng. Gjennom Sametingets oppnevning av medlemmer og representasjon fra aktive reindriftsutøvere sikres reindriftsfaglig kunnskap og praktisk erfaring en plass i selve beslutningsorganet. Etter at områdestyrene ble avviklet i 2014, er reindriftsstyret det eneste organet i reindriftsforvaltningen der reindriftens representasjon er formelt sikret.
Saker etter reindriftsloven § 19 gjelder sjelden bare spørsmålet om hvor reinen befinner seg. De reiser gjerne spørsmål om tilsynsplikt, flyttleier og hvilke muligheter reineieren faktisk har til å flytte reinen. Advokatforeningen peker på at virkemidlene etter §§ 75, 76 og 79 er inngripende, og kan i siste instans føre til tvangsutdriving og avliving.
Disse spørsmålene stiller høye krav til kunnskapsgrunnlaget til beslutningstakerne. Etter Advokatforeningens syn er det viktig at myndighetsorganet fortsatt besitter praktisk reindriftsfaglig kompetanse. Hvis § 19-sakene skilles ut, deles kompetansen mellom to organer som kan vurdere faglige spørsmål i samme sak ulikt. Advokatforeningen mener dette svekker helheten i forvaltningen og gir risiko for forskjellsbehandling.
Effektivitet og forholdet til anmodningsvedtaket
Departementet begrunner forslaget først og fremst med hensynet til effektivitet. Etter Advokatforeningens syn kan dette hensynet ivaretas gjennom andre tiltak enn å overføre kompetansen fra reindriftsstyret.
Statsforvalteren har allerede myndighet i disse sakene, og reindriftsstyrets saksbehandling kan om nødvendig effektiviseres, blant annet gjennom hyppigere møter. Landbruksdirektoratet fungerer allerede som sekretariat for styret. Den reelle endringen blir derfor at den kollegiale og reindriftsfaglige behandlingen faller bort.
Advokatforeningen viser til at Stortingets anmodningsvedtak gjelder konfliktsaker mellom reindrift og landbruk knyttet til ulovlig beiting. Departementets forslag omfatter også konflikter med andre parter, og går dermed lenger enn det som følger av Stortingets anmodningsvedtak.
Samisk medvirkning
Reindriften er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur og er dermed vernet etter Grunnloven § 108. ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 nr. 1 bokstav b pålegger statene å etablere virkemidler for at urfolk fritt kan delta, minst i samme utstrekning som andre deler av befolkningen, på alle beslutningsnivåer i folkevalgte, administrative og andre organer som angår dem. Artikkel 7 nr. 1 understøtter betydningen av urfolks deltakelse i beslutninger som berører deres liv, institusjoner og næringsgrunnlag.
FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 18 fremhever tilsvarende urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser som berører deres rettigheter, gjennom representanter de selv velger, og til å opprettholde og utvikle egne beslutningsinstitusjoner.
Etter Advokatforeningens syn må disse bestemmelsene inngå i vurderingen av hvordan samisk medvirkning skal ivaretas i den løpende forvaltningen av saker som direkte berører reindriften. Konsultasjoner om en lovendring kan ikke uten videre erstatte den institusjonelle deltakelsen som i dag er sikret gjennom reindriftsstyrets sammensetning. Departementet erkjenner selv at forslaget kan redusere den faktiske samiske innflytelsen.
Advokatforeningen mener at denne konsekvensen må tillegges betydelig vekt ved vurderingen av forslaget opp mot Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.
4 Konklusjon
Advokatforeningen anbefaler at reindriftsstyret beholder kompetansen etter reindriftsloven §§ 75, 76 og 79 i saker om beiting i strid med reindriftsloven § 19. Hvis departementet likevel går videre med forslaget, bør forslaget ikke gis et videre anvendelsesområde enn det som følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 700 (2024-2025).
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær