NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge?
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Energidepartementet har sendt Kjernekraftutvalgets utredning NOU 2026: 4 «Kjernekraft i Norge?» på høring med høringsfrist 8. oktober 2026.
Kjernekraftutvalget ble oppnevnt i juni 2024 for å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i det norske kraftsystemet. Utvalget ble gitt et bredt mandat og har levert en omfattende utredning med vurdering av flere relevante temaer. Utvalget beskriver selv at en av hovedoppgavene for utvalget har vært å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for vurdering av introduksjon av kjernekraft i Norge. Utvalget gir også anbefalinger til videre utredninger og tiltak som bør iverksettes for å muliggjøre en raskere introduksjon av kjernekraft dersom det blir aktuelt senere.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for energirett, vannkraft, olje og gass, i samråd med lovutvalget for miljø, klima og bærekraft. Lovutvalget for energirett, vannkraft, olje og gass består av Hallvard Gilje Aarseth (leder), Marianne Andvord, Sverre Bjelland, Camilla Grytten, Eeva Kantanen, Christian Poulsson og Frode Støle. Lovutvalget for miljø, klima og bærekraft består av Kjetil Haare Johansen (leder), Henriette Standnes Brochmann, Tonje Cecilie Hagen Geiran, Oddvar Myhren Møllerløkken, Tina Storsletten Nordstrøm, Ingvild Ombudstvedt og Lars Ole Sikkeland.
3 Kommentarer til Kjernekraftutvalgets anbefalinger
Advokatforeningen finner at Kjernekraftutvalget har levert en utredning som fremstår solid og grundig.
Advokatforeningen har med særlig interesse lest kapitlene om regulering og myndighetsorganisering der det pekes på en rekke grunnleggende spørsmål som vil kreve nærmere utredning. Her pekes blant annet på at dagens norske lovregulering ikke er oppdatert og tilpasset for kjernekraftproduksjon, at regelverket og myndighetsorganiseringen er fragmentert og må tilpasses internasjonale forpliktelser og sikkerhetsstandarder.
Utvalget anbefaler at prosessen ved eventuell innføring av kjernekraft i Norge skal følge IAEAs anbefalte milepælsprosess. Advokatforeningen støtter dette, da dette vil sikre en grundig, veloverveid og utprøvd tilnærming til tematikken og at Stortinget skal ha et best mulig grunnlag for å ta stilling til en eventuell forpliktende beslutning. Milepælsprosessen inkluderer kartlegging, analyse og vurdering av regelverk og myndighetsprosesser i flere faser. Advokatforeningen mener likevel at det er flere problemstillinger som med fordel kan utredes allerede nå.
Advokatforeningen anser at en eventuell innføring av kjernekraft i Norge nødvendiggjør et regelverk som på en veloverveid måte avveier berørte interesser, hensyn og risikoer, sikrer forutsigbarhet og tillit til prosessene og som i tilstrekkelig grad er harmonisert med internasjonale krav. Dette er komplekse og omfattende problemstillinger som det er viktig å utrede på en grundig måte, og tids- og ressursbruken bør ikke undervurderes. Advokatforeningen støtter derfor at det allerede nå etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som kan forberede flere av regelverksspørsmålene med sikte på å forkorte en eventuell milepælsprosess som måtte komme.
Advokatforeningen er enig med utvalget i at kompetanseprosjektets mandat bør inkludere blant annet å vurdere hvordan IAEAs milepælsprosess kan tilpasses norske forhold, og å sortere ut aktuelle problemstillinger som kan avklares eller forberedes de neste årene. Dette gjelder for eksempel identifisering av hvilke deler av norsk regelverk som bør endres. Advokatforeningen anser også at det bør vurderes et nærmere samarbeid med Finland og Sverige for å dra nytte av erfaringer fra disse landene og eventuelt høste fordeler av en harmonisering av regelverk og kompetansedeling og -oppbygging på tvers av landene.
Advokatforeningen vil særlig peke på betydningen av å utrede erstatningsansvaret ved atomskade. Etter atomenergiloven kapittel III og Pariskonvensjonen om erstatningsansvar på atomenergiens område, pålegges innehaver av atomanlegg et objektivt ansvar begrenset til 700 millioner euro for én og samme skade. Operatørselskapet er pålagt å tegne atomskadeforsikring eller annen sikkerhet godkjent av departementet. Advokatforeningen mener det bør utredes om denne ansvarsbegrensningen er tilstrekkelig i lys av det potensielle skadeomfanget ved en alvorlig ulykke, og hvordan skadelidte tredjeparter sikres effektiv erstatning. Videre bør det vurderes hvorvidt staten bør påta seg et subsidiært ansvar for skader som overstiger ansvarsbegrensningen.
Advokatforeningen vil videre understreke betydningen av å avklare ansvarsforholdene ved konkurs hos eier eller operatør av nukleære anlegg. NOU-en påpeker at dagens regelverk mangler regulering av hvem som skal overta forpliktelsene ved en eventuell konkurs. De alminnelige konkursrettslige reglene om at konkursboet skal sørge for realisering, er ikke uten videre anvendelige på grunn av det strenge konsesjonsregimet med tilhørende eierskapskontroll. I praksis kan det derfor med dagens regelverk bli et statlig ansvar å overta eiers og operatørs økonomiske forpliktelser ved konkurs. Advokatforeningen anbefaler at det utredes nærmere regulering av dette, herunder krav om prekvalifisering og finansiell soliditet for den som søker om tillatelse.
Advokatforeningen vil også fremheve at en eventuell etablering av kjernekraft i Norge reiser betydelige miljø- og bærekraftspørsmål som krever grundig utredning. Dette gjelder særlig håndtering av radioaktivt avfall gjennom hele livsløpet – fra drift til dekommisjonering og endelig deponering. For at kjernekraft skal klassifiseres som miljømessig bærekraftig etter EUs taksonomiforordning, må blant annet staten ha etablert driftsklare deponeringsanlegg for lav- og mellomradioaktivt avfall og ha en dokumentert plan for driftsklart deponeringsanlegg for høyradioaktivt avfall innen 2050. EU Underretten har i sak T-625/22 (Austria v Commission) bekreftet gyldigheten av disse kriteriene. Advokatforeningen mener det bør utredes hvordan Norge kan oppfylle disse vilkårene, og hvordan ansvaret for avfallshåndtering skal fordeles mellom operatørselskap og stat over tid.
Advokatforeningen vil dessuten peke på forholdet til EØS-retten og Euratom-samarbeidet. Norge er ikke medlem av Euratom, men taksonomiforordningen stiller som vilkår for klassifisering av kjernekraft som bærekraftig at staten har gjennomført sentrale Euratom-direktiver i nasjonal rett, herunder direktiv 2009/71/Euratom om nukleær sikkerhet, direktiv 2011/70/Euratom om håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel, og direktiv 2013/59/Euratom om strålevern. Det bør utredes hvordan Norge kan oppfylle disse kravene uten fullt Euratom-medlemskap. Videre følger det av EØS-retten at kjernekraftverk krever konsekvensutredning etter EIA-direktivet (2011/92/EU, endret ved 2014/52/EU), der kjernekraftverk er uttrykkelig nevnt blant prosjekter med obligatorisk utredningsplikt. Advokatforeningen mener det bør sikres at konsekvensutredningsforskriften og praksis er i samsvar med disse kravene.
4 Oppsummering
Advokatforeningen mener at en eventuell innføring av kjernekraft i Norge nødvendiggjør et regelverk som på en veloverveid måte avveier berørte interesser, hensyn og risikoer, sikrer forutsigbarhet og tillit til prosessene og som i tilstrekkelig grad er harmonisert med internasjonale krav. Advokatforeningen støtter at det allerede nå etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft, og at prosjektets mandat inkluderer vurderinger av regelverk og ansvarsforhold som foreslått av utvalget. Advokatforeningen vil særlig fremheve behovet for å utrede erstatningsansvarsordningen ved atomskade, ansvarsforhold ved konkurs, krav til håndtering av radioaktivt avfall og forholdet til EØS-retten og Euratom-samarbeidet.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær