Vurdering av norsk tiltredelse til Accra-konvensjonen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev med forespørsel om innspill til om Norge skal tiltre Accra-konvensjonen. Brevet er datert 3. september 2026, med frist 16. oktober 2026.
Dette innspillet er utarbeidet av lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring. Lovutvalget består av Herman Steen (leder), Børge Alsvik, Jo-Harald Færø, Maria Lisiecka og Tore Andre Svinøy, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens kommentarer
Om Accra-konvensjonen
Den 15. desember 2025 vedtok FNs generalforsamling konvensjonen om omsettelige fraktdokumenter («United Nations Convention on Negotiable Cargo Documents», heretter «NCD-konvensjonen» eller «Accra-konvensjonen»). Konvensjonen har fått sitt kortnavn etter den formelle signeringsseremonien i Accra, Ghana.
Konvensjonen tar sikte på å etablere et internasjonalt rettslig rammeverk for omsettelige fraktdokumenter ved både unimodal og multimodal transport. Den åpner for at fraktdokumenter kan gis funksjon som omsettelige dokumenter, slik at varene kan omsettes mens de fortsatt er under transport. Fraktdokumentene kan utstedes både på papir og i elektronisk form.
Konvensjonen representerer et nytt internasjonalt regelverk for en funksjon som tradisjonelt har vært knyttet til maritime konnossementer. Formålet er å legge til rette for at omsettelige fraktdokumenter også kan benyttes ved andre transportmidler, eller ved transport som kombinerer flere transportformer.
Accra-konvensjonen er ikke ment å erstatte de eksisterende internasjonale konvensjonene eller nasjonale reglene som regulerer transportøransvaret for tap av eller skade på godset for de enkelte transportformene.
Bakgrunnen for konvensjonen – et rettslig tomrom i internasjonal godstransport
Behovet for omsettelige fraktdokumenter
Omsettelige fraktdokumenter har en viktig funksjon i internasjonal handel. For vareprodusent eller kjøper muliggjør omsetteligheten av dokumentet å selge varene videre mens de er under transport. De gir også innehaveren av transportdokumentet rett til å kreve varene utlevert ved bestemmelsesstedet. Fraktbrevet kan også benyttes som sikkerhet ved finansiering av internasjonale handelstransaksjoner.
Det maritime konnossementet har tradisjonelt hatt en slik funksjon. For de andre transportformene har transportdokumentene derimot ikke tilsvarende funksjon. Dette medfører at salg av varer utgjør en større finansiell risiko for selger, noe som kan skape utfordringer i de moderne forsyningskjedene idet gods som oftest transporteres ved kombinerte transporter bestående eksempelvis av sjø og vei (multimodal transport), eller luft og vei.
Når et fraktbrev ikke er omsettelig, er det vanskeligere å få bankgaranti for varene. Dette reduserer fleksibiliteten i internasjonal handel samt sikkerhet for betaling for vareselger.
Betydningen for handelsfinansiering
Omsettelige fraktdokumenter kan bidra til å redusere risikoen i internasjonale kjøps- og salgstransaksjoner. Banker og andre finansinstitusjoner kan blant annet benytte slike dokumenter som sikkerhet ved handelsfinansiering, herunder remburs.
Når dokumentet ikke har en tilsvarende funksjon ved andre transportformer enn sjøtransport, kan det oppstå utfordringer for eksportører, importører og finansinstitusjoner. Dette kan særlig være relevant for små og mellomstore bedrifter, som kan ha større behov for finansiering og sikkerhet ved internasjonal handel.
Konvensjonen søker å avhjelpe dette ved å etablere et felles rammeverk som gjør det mulig å benytte omsettelige fraktdokumenter uavhengig av om transporten skjer med ett eller flere transportmidler.
Tidligere forsøk på harmonisering
Arbeidet med å etablere et internasjonalt rammeverk for omsettelige fraktdokumenter må ses i sammenheng med tidligere forsøk på å harmonisere regelverket for internasjonal godstransport.
De ulike transportformene er underlagt forskjellige internasjonale konvensjoner og nasjonale regler. Tidligere forsøk på å skape et felles multimodalt rammeverk har feilet idet interesseorganisasjonene for de forskjellige transportmåtene ikke har klart å komme til enighet vedrørende regelverksutformingen, idet dette hadde medført kompromisser og endringer for noen transportformer.
For å unngå å havne i den historiske låsen bygger Accra-konvensjonen på en annen tilnærming enn en fullstendig harmonisering av transportretten. I stedet for å forsøke å samle reglene om transportøransvar i ett felles system, konsentrerer Accra-konvensjonen seg om å etablere et felles rammeverk for omsettelige fraktdokumenter.
Dette er et viktig skille. Konvensjonen søker å løse et avgrenset, men praktisk betydningsfullt problem, uten å erstatte de eksisterende ansvarsregimene.
Konvensjonens sentrale innhold
Frivillig bruk av omsettelige fraktdokumenter
Konvensjonen bygger på en valgfri («opt-in») løsning. Det er opp til de kommersielle partene, herunder avsendere, transportører og finansierende banker, å avgjøre om de ønsker å benytte et omsettelig fraktdokument etter konvensjonen.
Selv om Norge skulle tiltre konvensjonen (samt nok stater for at konvensjonen skal tre i kraft), vil ikke en privat næringsaktør være forpliktet til å utstede et slikt dokument. Det er også lagt opp til at transportøren kan tydeliggjøre i sine kommersielle vilkår at tjenesten ikke tilbys med dokumenter som omfattes av konvensjonen.
Den valgfrie tilnærmingen kan gjøre det enklere å innføre regelverket i praksis, ettersom aktørene kan ta det i bruk ut fra sine konkrete behov.
Hvem kan utstede omsettelige fraktdokumenter
Konvensjonen åpner for at enhver transportør som opptrer som en kontraktsmessig transportør har muligheten til å utstede et omsettelig fraktdokument, uavhengig av om transportøren selv utfører den fysiske transporten.
Dette innebærer at også speditører som opptrer som kontraktsmessige transportører, kan utstede fraktdokumenter etter Accra-konvensjonen. Speditører som utelukkende opptrer som agenter, og som ikke inngår transportavtalen som kontraktsmessig transportør, omfattes ikke av denne adgangen.
Dette vil være svært praktisk for de etablerte speditørene i internasjonal handel, hvor en kontraktsmessig transportør kan påta seg ansvaret for transporten fra start til slutt, og den fysiske transporten utføres av flere underliggende transportører.
Krav til dokumentene
Konvensjonen stiller krav til hvilke opplysninger et omsettelig fraktdokument skal inneholde. Dette omfatter blant annet opplysninger om transportøren og avsenderen, beskrivelse av godset, godsets vekt eller mengde, overtakelsessted og -dato, utstedelsessted og -dato samt leveringssted.
Dokumentet skal også inneholde en tydelig påtegning om at det skal fungere som et omsettelig fraktdokument etter konvensjonen.
Utgangspunktet er at et eksisterende transportdokument kan benyttes dersom det oppfyller konvensjonens krav og påtegnes på den foreskrevne måten. Dersom noen transportspesifikke regelverk ikke tillater at det ordinære transportdokumentet har en omsettelig funksjon, åpner Accra-konvensjonen for at det kan utstedes et separat omsettelig fraktdokument.
Ordningen kan dermed legge til rette for bruk av konvensjonen uten at aktørene nødvendigvis må etablere helt nye dokumenttyper eller endre sine operative systemer i vesentlig grad.
Dokumentenes rettsvirkninger
Konvensjonens sentrale rettsvirkning er at innehaveren av det omsettelige fraktdokumentet overtar rettighetene etter transportavtalen slik disse fremgår av dokumentet.
Dette omfatter blant annet retten til å kreve godset utlevert på bestemmelsesstedet, råderetten over godset og retten til å fremme krav mot transportøren. Rettighetene som tilkommer avsenderen eller mottakeren, kan som utgangspunkt ikke utøves av disse dersom de ikke lenger er innehavere av dokumentet.
Overdragelsen av rettighetene skal dermed muliggjøre salg av varene samt overføring av den tilhørende råderetten mens transporten pågår.
Konvensjonen skiller samtidig mellom det å være innehaver av dokumentet og det å utøve rettigheter etter det. En innehaver som ikke er avsender, og som ikke utøver noen rettigheter etter dokumentet, skal etter artikkel 9 nr. 1 ikke pådra seg ansvar etter transportavtalen utelukkende som følge av innehaverposisjonen. En innehaver som utøver rettigheter etter dokumentet, kan derimot pådra seg ansvar i forbindelse med utøvelsen av disse rettighetene, innenfor rammene av artikkel 9 nr. 2.
Elektroniske omsettelige fraktdokumenter
Konvensjonen åpner for elektroniske omsettelige fraktdokumenter og bygger på FNs modellov om elektroniske omsettelige dokumenter (MLETR). Accra-konvensjonen gir rettslig vern for elektroniske omsettelige fraktbrev.
Det elektroniske formatet kan dessuten bidra til bedre samvirke mellom transportører, speditører, banker og andre aktører.
Forholdet til eksisterende transportrettslige regler
Bevaring av eksisterende ansvarsregimer
Et sentralt premiss for konvensjonen er at den ikke skal harmonisere eller erstatte de eksisterende reglene om transportøransvar for tap av eller skade på gods.
Transportøransvaret reguleres fortsatt av de relevante internasjonale konvensjonene, regionale regelverkene og nasjonale lovreglene, supplert av avtalene mellom partene der dette er tillatt.
Konvensjonen tar dermed sikte på å etablere en ny funksjon for fraktdokumentene uten å endre de grunnleggende reglene som regulerer selve transportforholdet.
Denne avgrensningen synes å være et viktig kompromiss for å oppnå internasjonal tilslutning til regelverket. Kompromisset gjør det mulig å arbeide for større fleksibilitet i internasjonal handel uten samtidig å måtte løse de mer omfattende spørsmålene om harmonisering av transportøransvaret.
Mulige fordeler for norsk næringsliv
Norsk tiltredelse kan bidra til at norske aktører får tilgang til et internasjonalt rammeverk for omsettelige fraktdokumenter ved både unimodal og multimodal transport.
For norske eksportører, importører og finansinstitusjoner kan dette gi økt fleksibilitet ved omsetning av varer under transport og mulighet for handelsfinansiering.
Den frivillige modellen innebærer samtidig at aktørene kan velge om de ønsker å benytte konvensjonens ordning. Dette kan redusere behovet for en omfattende omlegging av eksisterende kommersielle rutiner ved en eventuell innføring.
4 Oppsummering
Det banebrytende med konvensjonen er at det for første gang i historien er etablert et felles regelverk for multimodal transport på internasjonalt nivå.
FIATA – verdensorganisasjonen for speditører – angir at konvensjonen gjenspeiler speditørers veletablerte rolle som speditør og logistikkleverandør ved organisering av multimodal transport fra A til Å. FIATA anslår at konvensjonen vil bli en sentral drivkraft for innovasjon og digital handel, samt at konvensjonen vil skape nye markedsmuligheter i regioner over hele verden.
Konvensjonen åpner for at vareeiere kan benytte omsettelige fraktbrev ved multimodal transport av varer. Internasjonalt har kun konnossement for sjøfrakt vært anerkjent som et negotiabelt dokument. Med konvensjonen vil vareeiere stå friere til å velge den mest hensiktsmessige transportvei (sjø, luft, vei, bane og/eller kombinasjon) og fortsatt kunne omdisponere varene under transport. Videre vil det bli enklere å motta bankgarantier ved kjøp og salg.
Konvensjonen anerkjenner også elektroniske fraktbrev. For at fraktbrevet skal være underlagt konvensjonen og kunne ansees som omsettelig, skal det være tilstrekkelig å påtegne fraktbrevet at det er underlagt NCD-konvensjonen.
Dette innebærer at speditørene ikke behøver å endre sine operasjonelle rutiner eller systemer i stor grad for å kunne ta i bruk mulighetene som konvensjonen gir.
For at konvensjonen skal tre i kraft, er det satt krav om at ti stater må signere og ratifisere traktaten.
Behovet for konvensjonen har blitt særlig tydelig i lys av internasjonale kriser, som covid-19-pandemien og krig, som kan nødvendiggjøre raske omlegginger av handelsruter og markeder. Man kan derfor også se på konvensjonen som en beredskapsmulighet.
Advokatforeningens innstilling
Advokatforeningen mener det er mange fordeler ved norsk tilslutning til Accra-konvensjonen og er i utgangspunktet positiv til tilslutning, men ser noen betenkeligheter.
Konvensjonen vil kunne bidra til å forenkle internasjonal handel ved å legge til rette for bruk av omsettelige transportdokumenter på tvers av transportformer og landegrenser. Dette kan gjøre det enklere å overdra varer under transport, legge til rette for handelsfinansiering og bidra til mer effektive og fleksible internasjonale logistikk- og handelsprosesser. Det er også flere andre fordeler, som tidligere nevnt i denne uttalelsen.
Advokatforeningen mener samtidig at forholdet til allerede etablerte transportrettslige konvensjoner og regelverk må vurderes grundig før det tas stilling til eventuell tiltredelse, særlig de sjørettslige reglene om konnossement. Et nytt regelverk og et nytt dokumentregime vil i ytterste konsekvens kunne svekke eksisterende regler og handelspraksis. Konvensjonens reservasjonsadgang for sjøtransporter synes ikke å gi vern der sjøreiser inngår som én av flere transportetapper (såkalte multimodale transporter). Advokatforeningen mener dette er noe norske myndigheter må se nærmere på, og eventuelt benytte de reservasjonsmulighetene som ligger i konvensjonen og i tillegg vurdere om harmonisering med norske (sjørettslige) regler kan sikres på annen måte.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær