Forslag til endringer i forskrifter hjemlet i svalbardmiljøloven for å kunne bruke overtredelsesgebyr som sanksjonsform

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En viktig del av dette arbeidet er Advokatforeningens høringsarbeid.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

 Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.

2    Sakens bakgrunn

Advokatforeningen viser til Klima- og miljødepartementets høring publisert 26. mai 2026, med høringsfrist 15. september 2026, om forslag til endringer i forskrifter hjemlet i svalbardmiljøloven for å kunne benytte overtredelsesgebyr som sanksjonsform.

Forslaget innebærer at det åpnes for overtredelsesgebyr ved brudd på nærmere angitte bestemmelser i forskrifter hjemlet i svalbardmiljøloven og ved brudd på vilkår og plikter fastsatt i enkeltvedtak.

3    Advokatforeningens merknader

Advokatforeningen har ikke merknader til hvilke konkrete overtredelser departementet foreslår skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Vi vil likevel knytte noen prinsipielle merknader til bruken av overtredelsesgebyr, som er en administrativ sanksjon med strafferettslig preg.

Advokatforeningen understreker at regler om administrative sanksjoner må utformes og praktiseres på en måte som sikrer tilstrekkelig rettssikkerhet. Når reaksjoner med strafferettslig preg behandles i forvaltningssporet, kommer ikke straffeprosessens rettssikkerhetsgarantier automatisk til anvendelse. Det må derfor sikres klare hjemler, forutberegnelighet, forholdsmessighet, forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon og adgang til uavhengig og effektiv prøving. Jo mer inngripende en sanksjon er, desto strengere krav må stilles til de prosessuelle garantiene, herunder vern mot selvinkriminering, ivaretakelse av uskyldspresumsjonen og beviskrav. Det må fremgå tydelig av lovforslaget og forarbeidene hvordan disse hensynene er vurdert, og hvordan sanksjonsregimet minst ivaretar grunnkravene som følger av Grunnloven, EMK og europeiske rettsstatsprinsipper.

Departementet viser til at vedtak om overtredelsesgebyr vil være enkeltvedtak, og at forvaltningsloven, herunder reglene om administrative sanksjoner, kommer til anvendelse. Forvaltningsloven har ikke konkrete rettssikkerhetsgarantier for ileggelse av administrative sanksjoner. Advokatforeningen mener at det er grunn til å være særlig oppmerksom på rollefordelingen mellom den myndigheten som avdekker og undersøker en overtredelse, og den som avgjør om overtredelsesgebyr skal ilegges. At dette utføres av samme organ, bryter med grunnleggende prinsipper om maktfordeling som ellers gjelder i straffeprosessen. Det er Advokatforeningens prinsipielle standpunkt at spørsmålet om ileggelse av administrative sanksjoner bør avgjøres av et organ som er uavhengig av undersøkelsesorganet.

Advokatforeningen viser også til at Stortinget ved behandlingen av den nye forvaltningsloven i 2025 ba regjeringen gjennomgå reglene om overtredelsesgebyr og vurdere behovet for ytterligere rettssikkerhetsgarantier. Det videre arbeidet med forskriftsendringene bør ses i sammenheng med denne gjennomgangen.

                                           Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                       Merete Smith
leder                                                                                  generalsekretær