Forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om forslag til lov om handelsforbud med israelske bosettinger i Palestina, publisert 19. juni 2026, med høringsfrist 19. september 2026. Forslaget gjelder innføring av straffesanksjonerte forbud mot handel med israelske bosettinger i Palestina.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen anerkjenner at hensynet til etterlevelse av folkeretten kan begrunne tiltak mot økonomisk virksomhet knyttet til israelske bosettinger i Palestina. Dette er likevel et politisk spørsmål som Advokatforeningen ikke tar stilling til.
Høringen reiser imidlertid ikke bare spørsmål om man skal iverksette handelsforbud, men også om straff er et egnet, nødvendig og forholdsmessig virkemiddel ved brudd på sanksjonene.
Lovgiver har lagt til grunn at det bør vises tilbakeholdenhet med bruk av straff. Skadefølgeprinsippet innebærer at straff som utgangspunkt bare bør benyttes mot handlinger som medfører skade eller fare for skade, og når tungtveiende grunner taler for kriminalisering, jf. Innst. O. nr. 72 (2004–2005) punkt 6.2.
Forslaget i høringen retter seg mot ordinære formuerettslige disposisjoner, herunder handel og eierskap. Slike handlinger er i utgangspunktet lovlige og inngår i den alminnelige økonomiske handlefriheten. Når handlingene foreslås kriminalisert på grunn av deres geografiske eller økonomiske tilknytning, må det derfor påvises en tilstrekkelig nær sammenheng mellom den enkelte handlingen og skaden eller risikoen for skade som straffebudet skal motvirke.
Etter Advokatforeningens syn må det vurderes om mindre inngripende virkemidler kan oppnå formålet med tilstrekkelig effekt. Advokatforeningen savner derfor en konkret sammenligning av alternative ikke-strafferettslige virkemidler og en begrunnelse for hvorfor straffesanksjoneringen er nødvendig.
Lovgiver har tradisjonelt utvist tilbakeholdenhet med å kriminalisere sivile handlinger for å nå utenrikspolitiske mål. Sanksjonsregelverket mot Russland er likevel et eksempel på at handel og andre økonomiske disposisjoner kan straffesanksjoneres. I dette tilfellet inngår sanksjonene i et bredere og koordinert sanksjonsregime. En bred politisk oppslutning er ikke i seg selv et rettslig vilkår for kriminalisering, men kan være et moment ved vurderingen av om straffebudet vil være egnet, effektivt og mulig å håndheve på en konsistent måte over tid. Skadefølgeprinsippet tilsier at straff ikke bør innføres utelukkende for å markere et politisk standpunkt, dersom den forventede virkningen på den aktuelle skaden er liten eller usikker.
4 Oppsummering
Advokatforeningen tar ikke stilling til om det bør innføres handelsforbud med israelske bosettinger i Palestina. Det bør imidlertid vurderes nærmere i hvilken grad brudd på slikt forbud skal straffesanksjoneres.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær