Forslag til ny Oslofjordplan
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om regjeringens forslag til ny Oslofjordplan som ble sendt på høring i juni 2026, med høringsfrist (forlenget) til den 15. september 2026, jf. sak 26/2297.
Høringen gjelder regjeringens forslag til ny Oslofjordplan, med konkretisering av syv bestemte innsatsområder for å nå målene for Oslofjorden. De overordnede målene er fortsatt at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.
Regjeringen legger i høringen frem nye kraftfulle tiltak, der innsatsen videreføres og forsterkes for å redusere utslipp fra kommunalt avløp og annet avløp, redusere avrenningen fra jordbruket, stanse nedbygging, restaurere naturverdier, redusere tilførsler av miljøgifter, forsøpling og plastforurensning samt ivareta sårbare arter og verdier.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft.
Lovutvalget består av Kjetil Haare Johansen (leder), Henriette Standnes Brochmann, Tonje Cecilie Hagen Geiran, Oddvar Myhren Møllerløkken, Tina Storsletten Nordstrøm, Ingvild Ombudstvedt og Lars Ole Sikkeland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen er positiv til forslagene og de syv særskilte innsatsområder for å nå målene for Oslofjorden. Området rundt Oslofjorden er Norges tettest befolkede område, og under et sterkt press. Det er derfor en viktig klima- og miljøprioritet.
Advokatforeningen vil innledningsvis understreke at regjeringens forslag må ses i lys av det eksisterende rettslige rammeverket for forvaltning av Oslofjorden. Plan- og bygningsloven § 1-8 oppstiller et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Naturmangfoldloven §§ 8 til 10 stiller krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og vurdering av samlet belastning ved inngrep i naturmangfoldet. Forurensningsloven regulerer utslipp fra kommunalt avløp og landbruk, og danner det rettslige grunnlaget for utslippstillatelser og rensekrav. Vannforskriften oppstiller miljømål for vannkvalitet. Disse lovene utgjør samlet sett det rettslige fundamentet som tiltaksplanen bygger på, og Advokatforeningen legger til grunn at planens tiltak må operasjonaliseres innenfor disse rettslige rammene.
Advokatforeningen merker seg at høringsnotatet i stor grad lister opp temaer som vil være gjenstand for ytterligere utredninger, og ikke i seg selv har konkrete forslag. Det er mange ulike instanser og etater som skal involveres, og rapporteringene er spredt på mange ulike ansvarlige, men ulike frister, fra løpende frister til frister i 2026, 2027, 2028 og helt frem til innen 2030.
Advokatforeningen har forståelse for de mange ulike fristene, men mener regjeringen burde samle seg om noen færre og større milepæler i arbeidet. Dette for å sikre mer helhetlig fremdrift og at planen ikke blir fragmentarisk.
Videre stiller Advokatforeningen spørsmål ved hvorfor tiltaket om å vurdere om det «på sikt er behov for flere virkemidler som bidrar til en mer varig beskyttelse av strandsoneområder rundt Oslofjorden», herunder vurderingen av behovet for en egen statlig planbestemmelse eller nye virkemidler i plan- og bygningsloven, ikke gis noen konkret frist slik som for øvrige tiltak, og for det andre settes så vidt sent i tidsrekkefølgen, «Innen 2030».
Denne fristen fremstår for Advokatforeningen som for lang, og vi minner om at et eventuelt slikt virkemiddel vil kreve nøye og omfattende juridiske utredninger og gripe inn i det som ellers er utgangspunktet i plan- og bygningsretten, nemlig det kommunale selvstyret. Advokatforeningen viser i denne forbindelse til at Høyesterett i HR-2026-730-A nylig har presisert at dispensasjonsadgangen etter plan- og bygningsloven § 19-2 er en snever unntaksregel med høy terskel i strandsonen, og at denne rettstilstanden forsterker behovet for en raskere avklaring av de overordnede virkemidlene.
Advokatforeningen anbefaler derfor at man også for dette tiltaket setter en mer konkret, spesifikk frist, og at det settes tidligere enn «innen 2030», f.eks. til 1. januar 2028 som er fristen for åtte andre tiltak som utredes.
Advokatforeningen merker seg at regjeringen vurderer midlertidig å overføre dispensasjonsmyndigheten fra kommunene til statsforvalteren etter plan- og bygningsloven § 19-4 annet ledd, for kommuner i sone 1 som ikke følger statlige planretningslinjer i strandsonen. Advokatforeningen erkjenner behovet for å sikre etterlevelse av byggeforbudet i 100-metersbeltet, men vil fremheve at en slik myndighetsoverføring representerer et betydelig inngrep i det kommunale selvstyret, jf. kommuneloven § 2-1 og Grunnloven § 49 annet ledd. Advokatforeningen anbefaler at vilkårene for en eventuell myndighetsoverføring presiseres tydeligere, herunder hva som utgjør tilstrekkelig manglende oppfølging, hvilke prosessuelle rettssikkerhetsgarantier som skal gjelde, og hvordan proporsjonalitetsprinsippet skal ivaretas.
Advokatforeningen vil videre kommentere innsatsområde 1 om reduksjon av utslipp fra kommunalt avløp. Forurensningsloven og forurensningsforskriften kapittel 12–14 oppstiller allerede krav til rensing av avløpsvann, og planen legger opp til strengere håndheving av eksisterende krav. Advokatforeningen støtter dette, men vil bemerke at den nye vass- og avløpsanleggslova, vedtatt i 2025, innfører nye plikter og rettigheter for kommuner og abonnenter. Advokatforeningen anbefaler at tiltaksplanen eksplisitt adresserer sammenhengen mellom det nye lovverket og de skjerpede kravene til nitrogenfjerning som planlegges for Oslofjordens nedbørsfelt, slik at kommunene får et klart og forutsigbart regulatorisk rammeverk.
Når det gjelder innsatsområde 6 om ivaretakelse av sårbare arter og verdifulle naturtyper, vil Advokatforeningen understreke at naturmangfoldloven § 4 om forvaltningsmål for naturtyper, § 6 om aktsomhetsplikten og §§ 8–10 om kunnskapsgrunnlag, føre-var og samlet belastning, allerede oppstiller rettslige forpliktelser som gjelder for tiltak i og ved Oslofjorden. Advokatforeningen etterlyser en tydeligere kobling mellom tiltaksplanens mål og disse rettslige forpliktelsene, slik at det sikres at planens ambisjonsnivå ikke faller under det nivået lovgivningen allerede krever.
4 Oppsummering
Advokatforeningen er positiv til forslagene og de syv særskilte innsatsområder for å nå målene for Oslofjorden. Området rundt Oslofjorden er Norges tettest befolkede område, og under et sterkt press. Det er derfor en viktig klima- og miljøprioritet.
Advokatforeningen ber regjeringen vurdere om å samle seg om noen færre og større milepæler i arbeidet. Dette for å sikre mer helhetlig fremdrift og at planen ikke blir fragmentarisk.
Endelig anbefaler Advokatforeningen at man for tiltaket om å vurdere behovet for flere virkemidler som bidrar til en mer varig beskyttelse av strandsoneområder rundt Oslofjorden, og vurderingen av behovet for en egen statlig planbestemmelse eller nye virkemidler i plan- og bygningsloven setter en mer konkret, spesifikk frist, og at denne settes tidligere enn «innen 2030», f.eks. til 1. januar 2028 som er fristen satt for åtte andre tiltak som skal utredes.
Advokatforeningen anbefaler dessuten at tiltaksplanen i større grad forankres eksplisitt i det eksisterende rettslige rammeverket, herunder naturmangfoldloven, forurensningsloven, vannforskriften og plan- og bygningsloven. En tydeligere juridisk forankring vil styrke planens gjennomføringskraft og gi bedre grunnlag for tilsyn og håndheving overfor ansvarlige myndigheter.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær