Forslag til veileder for bruk av KI i dømmende virksomhet
Veilederen må angi tydeligere plikter og grenser
Opplæring må være en forutsetning for bruk
Sammendrag av faktum bør ikke uten videre fremheves som egnet bruksområde
Kontroll må være konkret, dokumenterbar og praktisk gjennomførbar
Oversettelse krever egne kontroller
Sikkerhet og andre regulatoriske krav bør synliggjøres i veilederen
Oppsummering av Advokatforeningens kommentarer
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
Advokatforeningen viser til Domstoladministrasjonens brev 7. september 2026, hvor det bes om innspill til utkast til veileder for bruk av kunstig intelligens i dømmende virksomhet. Høringsuttalelsen er utarbeidet med innspill fra Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern, lovutvalget for sivilprosess og voldgift og lovutvalget for strafferett og straffeprosess.
2 Advokatforeningens merknader
2.1 Innledning
Advokatforeningen støtter arbeidet med å gi dommere veiledning om forsvarlig KI-bruk, og er enig i at rettssikkerhet, uavhengighet og tillit til domstolene må sikres. Samtidig mener Advokatforeningen at veilederen bør være tydeligere om at KI-bruk i dømmende virksomhet som hovedregel innebærer særskilt risiko, og at KI-bruk som kan påvirke dommerens forståelse av faktum, rettsanvendelsen eller begrunnelsen, må baseres på klare retningslinjer.
Det er positivt at det tas initiativ til å regulere bruken av KI i domstolene, og at det legges til rette for sikker bruk gjennom verktøy som Domstoladministrasjonen vurderer å ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det må imidlertid avklares i hvilke sakstyper verktøyene ikke skal benyttes. Veilederen må gi tydelige rammer for både sivile saker og straffesaker. Punkt 7 fremstår i dag som skrevet med sivile saker for øye, blant annet gjennom inndelingen og henvisningene til tvisteloven.
2.2 Veilederen må angi tydeligere plikter og grenser
Selv om dokumentet er en veileder, bør det skilles klarere mellom krav som må følges, hva som er anbefalinger og hva som er eksempler på mulig bruk. På sentrale punkter anbefale Advokatforeningen at «skal» brukes når det er tale om nødvendige kontrolltiltak, ikke bare en ønsket fremgangsmåte:
- I punkt 5.2.1 står det at dommeren «bør alltid vurdere tre forhold» før bruk av KI. Advokatforeningen mener at vurderingen av kjennskap til rettsområdet, kunnskap om saken og hvilken fase saken befinner seg i, bør være obligatorisk før KI brukes i dømmende virksomhet.
- Tilsvarende bør punkt 7.4 fastslå at det skal utvises særlig varsomhet ved bruk under «Rettens merknader», ikke bare at det «bør» utvises varsomhet.
- Veilederen kan dessuten tydeliggjøre at eksempler på «egnet bruk» ikke er en generell godkjenning av bruken. Egnetheten må vurderes og kontrolleres i det enkelte tilfelle, ut fra oppgaven, sakens karakter, materialets omfang og dommerens reelle mulighet til å kontrollere resultatet.
Veilederen viser videre til «de særlige kravene som gjelder for dømmende virksomhet», men redegjør ikke tilstrekkelig for kravene. Utgangspunktet må være at KI-bruken ikke kommer i strid med blant annet Grunnloven § 95, EMK artikkel 6, tvisteloven § 1-1 og etiske prinsipper for dommeratferd. Domstoladministrasjonen bør analysere de rettslige grensene og angi dem i veilederen, fremfor å overlate avklaringen til den enkelte dommer. Det bør også avklares om og i hvilken utstrekning personopplysningslovens rettspleieunntak i § 2 gjelder ved den aktuelle KI-bruken. Det er særlig viktig fordi veilederen, dersom grensene ikke angis tydelig, kan oppfattes som en legitimering av bruk som går lenger enn det gjeldende og kommende regelverket åpner for.
2.3 Opplæring må være en forutsetning for bruk
Advokatforeningen mener at dommere og saksbehandlere må ha gjennomført grunnleggende opplæring før de bruker KI i dømmende virksomhet. Opplæringen bør dekke hvordan generativ KI og språkmodeller fungerer, herunder at svarene ikke er fullt ut forutsigbare, og at tydelige instrukser ikke i seg selv sikrer et korrekt eller fullstendig resultat.
Opplæringen bør også omfatte risiko for skjevheter i modellene, herunder at treningsdata kan videreføre historiske skjevheter, og at modellen kan utelate eller overvekte opplysninger. Videre bør den gi en praktisk innføring i automatiseringsbias – tendensen til å legge for stor vekt på et tilsynelatende autoritativt KI-svar – og i grunnleggende informasjonssikkerhet. Dette bør ikke overlates til den enkelte brukers egen erfaring eller skjønn.
Advokatforeningen anbefaler tydelige instrukser om at KI skal strukturere og oppsummere uten å vurdere eller prioritere innhold. Advokatforeningen advarer mot at riktig prompting fremstilles som en tilstrekkelig risikoreduserende mekanisme. KI kan p.t. uansett se bort fra instruksen eller likevel utelate, prioritere eller trekke egne slutninger. Veilederen bør derfor si uttrykkelig at prompting ikke erstatter kontroll av resultatet, og ikke kan begrunne tillit til at modellen har fulgt oppgaven slik den ble formulert.
2.4 Bruk ved utforming av dommen
Advokatforeningen mener at KI ikke bør brukes til domsskriving slik situasjonen er i dag. Dette gjelder også språklig bearbeiding og systematisering da slik bruk kan kamuflere materielle eller prosessuelle svakheter og få en dårlig begrunnet dom til å fremstå som mer gjennomtenkt og uangripelig, selv når dommeren har skrevet teksten selv.
Dersom Domstoladministrasjonen likevel åpner for begrenset bruk i noen saker, må veilederen tydeliggjøre denne risikoen og stille de kontrollkravene som omtales nedenfor. Advokatforeningen mener at utgangspunktet må være at dommeren selv utarbeider rettens vurderinger.
Advokatforeningen er særlig bekymret for at KI-genererte utkast kan påvirke dommerens egen vurdering gjennom «automatiseringsbias», eller tendensen til å følge svar fra KI-verktøy. Et velskrevet og tilsynelatende balansert KI-utkast kan sette premisser for den videre analysen, selv om intensjonen bare var å bruke KI som et verktøy. Utkastet punkt 7.4.1 peker på risikoen ved brede forespørsler, som å be om et utkast til dom basert på sakens dokumenter, og beskriver det som tryggere å ta utgangspunkt i dommerens egen tekst.
Dersom Domstoladministrasjonen likevel åpner for begrenset bruk av KI, mener Advokatforeningen at dette bør formuleres som en klar hovedregel: Dommeren skal selv ha utarbeidet og faglig ferdigstilt teksten om rettens vurderinger før KI eventuelt brukes til språklig bearbeiding, struktur eller korrektur. KI bør ikke brukes til å generere utkast til rettens vurderinger eller begrunnelse basert på sakens dokumenter eller forhandlingene. Denne hovedregelen er særlig viktig for «Rettens merknader», hvor feil, utelatelser eller manglende nyanser i KI-bearbeidet tekst kan påvirke hvilke momenter som fremheves, og hvordan vurderingene fremstår. Veilederen bør derfor skille klart mellom språklig støtte til en ferdig vurdering og KI-bidrag som kan forme selve vurderingen.
Uansett må KI ikke brukes til bevisvurdering, rettsanvendelse, subsumsjon eller begrunnelse av resultatet. Slik bruk kan utgjøre en saksbehandlingsfeil med betydning for dommens gyldighet; de rettslige konsekvensene bør utredes særskilt.
2.5 Sammendrag av faktum bør ikke uten videre fremheves som egnet bruksområde
Advokatforeningen er skeptisk til eksempelet i punkt 7.4.2 om «utkast til sammendrag av faktum basert på partenes prosesskriv og hva som fremkommer under forhandlingene». Utkastet advarer allerede mot at KI-sammendrag kan få avgjørende betydning, føre til at nyanser eller usikkerhet forsvinner, eller påvirke hvilke problemstillinger som fremstår som sentrale. Det fremstår derfor uheldig å fremheve et KI-generert faktumsammendrag som egnet bruk i domskriving.
Risikoen er særlig stor i omfattende saker eller ved lange dokumenter, der en oppsummering kan utelate opplysninger eller sammenhenger som er viktige for avgjørelsen. Det kan være krevende å oppdage slike utelatelser ved å lese KI-resultatet, uten å kontrollere det systematisk mot kildematerialet. Dersom sammendrag likevel omtales som mulig bruksområde, bør KI beskrives som et begrenset arbeidsverktøy som ikke kan brukes som grunnlag for rettens faktumbeskrivelse eller vurderinger uten selvstendig gjennomgang av sakens dokumenter og det som fremkom under forhandlingene.
Dommeren må selv sikre at det som fremkom muntlig under forhandlingene, herunder nyanser, presiseringer, innrømmelser og utvikling av standpunkter, reflekteres i avgjørelsen på lik linje med det skriftlige prosessmaterialet. Dette kan være krevende å korrigere i ettertid dersom KI har bygget et sammendrag på prosesskriv, sluttinnlegg og skriftlige disposisjoner.
2.6 Kontroll må være konkret, dokumenterbar og praktisk gjennomførbar
Utkastet stiller krav om at KI-utkast kontrolleres, og at resultatet fra saksforberedelsen kontrolleres mot kildedokumentene. Advokatforeningen støtter dette, men mener at veilederen i større grad må beskrive hva kontrollen faktisk innebærer. En kontroll bør som minimum bestå i at faktiske opplysninger, sitater, henvisninger og andre påstander som bygger på kilder, skal kontrolleres mot de relevante primærkildene i sin helhet.
Andre praktiske tiltak som kan vurderes er:
- Obligatoriske sjekklister tilpasset oppgavetypen, som minst omfatter kontroll av kildetilfang, sitater, faktiske opplysninger, rettskildehenvisninger og mulige utelatelser
- Krav om at endringer gjort direkte i et dokument med KI skal være synlige og gjennomgås av brukeren før teksten brukes videre
- En enkel logg for bruk som kan påvirke saksforberedelse, faktumbeskrivelse eller domstekst, hvor oppgave, kildemateriale, kontroll og eventuelle korrigeringer kan dokumenteres.
Punkt 5.2.3 omtaler bruk av «spor endringer» som et tiltak som kan redusere risikoen ved direkte endringer i dokumentet. Advokatforeningen mener at synlig endringsmarkering og gjennomgang av alle endringer bør være obligatorisk når KI endrer tekst direkte, ikke bare nevnes som et mulig hjelpemiddel. Uten en slik ordning blir det nærmest umulig å holde oversikt over hva som er endret, og hva brukeren faktisk har kontrollert.
Kontrollkrav må også være praktisk gjennomførbare. Dersom verktøyet ikke gir brukeren en rimelig mulighet til å se hvilke kilder et resultat bygger på og kontrollere det mot disse, bør veilederen være tydelig på at slik bruk ikke skal skje.
Veilederen bør også omtale i hvilken grad og på hvilken måte partene skal få opplysninger om KI-bruk i domsarbeidet. Uten slik åpenhet vil det være vanskelig å kontrollere bruken og vurdere om det foreligger en saksbehandlingsfeil.
2.7 Oversettelse krever egne kontroller
Oversettelse av fremlagte dokumenter er listet som et eksempel på egnet bruk, og utkastet angir at en fullstendig KI-oversettelse skal opplyses som en uoffisiell oversettelse som er gjennomgått av medarbeidere i domstolen. Advokatforeningen mener at dette ikke er tilstrekkelig veiledning om hvordan oversettelsers riktighet skal sikres.
KI kan utelate elementer, endre nyanser eller fylle inn manglende sammenhenger. Veilederen bør derfor kreve kontroll mot originaldokumentet, med særlig oppmerksomhet på at hele teksten er oversatt, at juridiske og faktiske nyanser er bevart, og at ingen opplysninger er lagt til eller utelatt. Hvis den som skal bruke oversettelsen ikke kan kontrollere den mot originalen, bør oversettelsen ikke brukes som et selvstendig grunnlag for rettens forståelse av dokumentet.
2.8 Sikkerhet og andre regulatoriske krav bør synliggjøres i veilederen
Utkastet fastslår at Copilot ikke skal brukes i bestemte typer saker, blant annet KK-saker, saker etter sikkerhetsloven og saker som er fortrolige etter beskyttelsesinstruksen. Det viser samtidig til at generelle krav til personvern og informasjonssikkerhet behandles i andre styrende dokumenter.
Advokatforeningen mener at veilederen likevel bør synliggjøre slike krav for brukeren, for sammenhengens skyld. Veilederen bør anbefale tekniske sperrer eller varsler som reduserer risikoen for at forbudt eller særlig beskyttet informasjon overføres til KI-tjenesten ved en feil. Den bør også omtale dataminimering, herunder tilgjengelige funksjoner for å fjerne navn og andre direkte identifikatorer før opplysninger overføres. Anonymisering må ikke fremstilles som tilstrekkelig dersom opplysningene fortsatt kan knyttes til en part eller sak gjennom konteksten.
Overføringen av dokumenter fra Lovisa til M365 er en del av arbeidsmåten som veilederen beskriver. Det gjør det særlig viktig at brukeren får konkrete instrukser om hvilke opplysninger som kan overføres, hvilke som ikke kan, og hvordan en eventuell sperre eller et varsel fungerer. Dersom dette reguleres i andre dokumenter, bør veilederen vise tydelig til dem og forklare hvordan brukeren skal finne og følge reglene.
Veiledning som nevnt i dette punktet går jevnlig ut på dato. Det understrekes at enhver veiledning om konkrete verktøy eller tiltak må holdes oppdatert.
KI-forordningen (forordning (EU) 2024/1689) klassifiserer visse KI-systemer til bruk i rettspleien som høyrisiko. Domstoladministrasjonen bør analysere hvilke konkrete bruksformer som omfattes og konsekvensene for risikovurdering, dokumentasjon, internkontroll, transparens og overvåking ved eventuell gjennomføring i norsk rett. Veilederen bør bygge på en slik analyse før reglene trer i kraft. Copilot har etter utkastets punkt 6 ikke tilgang til rettskildedatabaser. Denne begrensningen bør komme tydeligere til uttrykk ved at verktøyet ikke bør brukes til rettskildesøk, rettsanvendelse eller juridisk analyse.
Praktiske instrukser om filoverføring, synkronisering og sletting i punkt 4 kan med fordel legges i en separat teknisk brukerveiledning som oppdateres når verktøyene endres.
2.9 Sporbarhet og læring
Utkastet viser til at det vil være behov for å utvikle et sentralt erfaringsarkiv. Advokatforeningen støtter dette, og anbefaler at veilederen også angir hvordan erfaringer med KI-bruk skal fanges opp og vurderes. Det bør vurderes en enkel, forholdsmessig registrering av bruksområder, oppgavetyper, vesentlige kontrolltiltak og eventuelle feil eller avvik. Et slikt erfaringsarkiv kan danne grunnlag for jevnlige revisjoner, kvalitetssikring av verktøyene, opplæring, og styrking av KI-veilederen.
3 Oppsummering
Advokatforeningen mener det er positivt at Domstoladministrasjonen utarbeider en veileder for bruk av KI i dømmende virksomhet. Samtidig mener Advokatforeningen at veilederen må gi tydeligere og mer forpliktende rammer for bruk som kan påvirke saksforberedelsen, forståelsen av faktum, rettsanvendelsen eller utformingen av avgjørelser.
Det bør særlig fremgå klart hvilke former for KI-bruk som ikke skal finne sted, hvilke kontrolltiltak som er obligatoriske, og hvilke krav som gjelder til opplæring, sporbarhet og åpenhet. Dommeren må selv foreta de rettslige og bevismessige vurderingene, og KI bør ikke brukes til bevisvurdering, rettsanvendelse, subsumsjon eller begrunnelse av resultatet. Ved utforming av rettens vurderinger bør dommeren selv utarbeide og faglig ferdigstille teksten før KI eventuelt benyttes til begrenset språklig bearbeiding.
Veilederen bør videre bygge på en nærmere analyse av de rettslige rammene for KI-bruk i domstolene, herunder krav som følger av Grunnloven, EMK, prosesslovgivningen, personvernregelverket og KI-forordningen. Kravene til kontroll må være konkrete og praktisk gjennomførbare, og bruken må organiseres slik at den kan etterprøves både internt og, der det er relevant, av partene.
Utviklingen på området går raskt. Advokatforeningen mener derfor at veilederen må behandles som et styringsdokument som jevnlig evalueres og oppdateres på bakgrunn av erfaringer, avvik, teknologisk utvikling og endringer i det rettslige rammeverket.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær