Rapport om tilknytningsformer for selvstendige konsulenter og rådgivere
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring publisert 7. mai 2026, med høringsfrist 5. september 2026.
Departementet har sendt på høring en rapport om tilknytningsformer for selvstendige konsulenter og rådgivere. Rapporten er utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe nedsatt av departementet i april 2025.
Bakgrunnen er blant annet endringene i innleieregelverket, herunder opphevelsen av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og etableringen av et forskriftsfestet spesialistunntak for innleie fra bemanningsforetak av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse i klart avgrenset prosjekt og innføringen av godkjenningsordningen for bemanningsforetak. Endringene har synliggjort en praksis der oppdragsgivere og selvstendige oppdragstakere har lagt til grunn at selvstendige oppdragstakere med eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap kan anses som bemanningsforetak som det kan leies inn fra etter arbeidsmiljølovens regler. I veilederen til innleieregelverket har departementet imidlertid presisert at reglene om innleie fra bemanningsforetak ikke gjelder ved kjøp av tjenester fra slike enkeltpersonforetak eller aksjeselskap som består av kun en person, og slike virksomheter er derfor heller ikke omfattet av godkjenningsordningen for bemanningsforetak. Flere selvstendige oppdragstakere har opplevd å miste oppdrag fordi de ikke kan leies inn etter innleiereglene og ikke blir godkjent som bemanningsforetak. Dette gjelder særlig selvstendige IKT-konsulenter.
Arbeidsgruppen har i rapporten beskrevet gjeldende rett for ulike tilknytningsformer ved kjøp av konsulent- og rådgivertjenester, gjennomgått kunnskapsgrunnlag om organisering av arbeid og oppdrag innen konsulent- og rådgivningsvirksomhet, vurdert handlingsrommet for selvstendige oppdrag og foreslått mulige tiltak slik at selvstendige konsulenter og rådgivere skal kunne levere tjenester, og oppdragsgivere skal kunne motta disse, på en hensiktsmessig måte. Rapporten behandler også forholdet til EU/EØS-retten, og om eventuelle tiltak vil være EU/EØS-rettslig problematiske.
Et sentralt spørsmål for arbeidsgruppen har vært om innleie kan benyttes ved kjøp av konsulent- og rådgivertjenester fra virksomheter der eier er eneste arbeidende person, herunder om slike rådgivere og konsulenter kan regnes som arbeidstakere i egen virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett. Lovutvalget består av Oddvar Lindbekk (leder), Christian Backe, Eirik Edvardsen, Nina Gundersen Sandnes, Tina Storsletten Nordstrøm og Maiken Lenes, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens kommentarer
3.1 Overordnet om rapporten og Advokatforeningens merknader
Rapporten inneholder en redegjørelse for gjeldende rett og kunnskapsgrunnlaget, og arbeidsgruppens vurdering av mulige tiltak. En samlet arbeidsgruppe anbefaler at det utarbeides en veileder om selvstendig oppdrag for konsulent- og rådgivernæringen, mens arbeidsgruppen er delt i synet på om det i tillegg bør innføres en særregel om innleie av selvstendige konsulenter og rådgivere med eget aksjeselskap.
Advokatforeningen har ikke særskilte merknader til arbeidsgruppens generelle redegjørelse for rettskildebildet som sådan. Advokatforeningen tar i denne høringsuttalelsen ikke stilling til arbeidsgruppens delte syn på om eier og eneste ansatt i eget aksjeselskap kan anses som arbeidstaker i egen virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Advokatforeningens syn på de aktuelle tiltakene behandles i punkt 3.2 og 3.3 nedenfor.
3.2 Veileder om selvstendig oppdrag for konsulent- og rådgivernæringen
Advokatforeningen støtter arbeidsgruppens samlede anbefaling om at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samråd med berørte organisasjoner i arbeidslivet, utarbeider en veileder som nærmere angir når det kan være grunnlag for å inngå selvstendige oppdrag i konsulent- og rådgivernæringen.
Rapporten viser at regelverket oppleves som komplisert, og at det kan være usikkerhet om hvilket handlingsrom som foreligger for å inngå selvstendige oppdrag. Det kan medføre at både enpersonsbedrifter og oppdragsgivere unngår å benytte selvstendige oppdrag som kontraktsform, selv om denne kontraktsformen er anvendelig for slike virksomheter etter gjeldende rett. Arbeidsgruppen mener videre at handlingsrommet etter gjeldende rett for selvstendige konsulenter og rådgivere til å inngå oppdragskontrakter for å levere sin spesialistkompetanse, kan være noe videre enn hva bransjen synes å anta. Advokatforeningen mener disse observasjonene viser at det er behov for mer informasjon og veiledning om når det foreligger selvstendige oppdrag.
Etter Advokatforeningens syn bør veilederen skille klart mellom selvstendige oppdrag, entreprise, innleie fra bemanningsforetak innenfor det eksisterende forskriftsfestede spesialistunntaket og den særskilte problemstillingen som gjelder kjøp av tjenester fra virksomheter der eier er eneste arbeidende person. Advokatforeningen mener dette kan bidra til å redusere usikkerhet hos både oppdragsgivere og oppdragstakere, særlig fordi rapporten viser at grensen mellom arbeidsforhold og selvstendig oppdrag, og mellom innleie og entreprise, oppleves som krevende å trekke.
3.3 Særregel om innleie av selvstendige konsulenter og rådgivere
Gjeldende regelverk åpner allerede for innleie fra bemanningsforetak av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt. Et særskilt spørsmål i denne høringen er om det i tillegg bør åpnes for innleie ved kjøp av konsulent- og rådgivertjenester fra virksomheter der eier er eneste arbeidende person.
Advokatforeningen slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at eier av enkeltpersonforetak ikke kan anses som arbeidstaker i eget enkeltpersonforetak i arbeidsmiljølovens forstand, og derfor heller ikke kan leies inn etter arbeidsmiljølovens innleieregler.
Når det gjelder aksjeselskap der eier er eneste ansatt, er arbeidsgruppen delt både i synet på gjeldende rett, i synet på om det bør innføres en særregel om innleie av selvstendige konsulenter og rådgivere, og i synet på om en slik særregel vil være EU/EØS-rettslig problematisk.
Deler av arbeidsgruppen mener det er mest nærliggende å konkludere med at de aktuelle konsulentene og rådgiverne er å anse som arbeidstakere i eget foretak, og at det bør fastsettes en snever særregel, hjemlet i arbeidsmiljøloven, som åpner for innleie av selvstendige konsulenter og rådgivere ansatt i eget aksjeselskap som avgrenses i tråd med spesialistunntaket i forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 3 første ledd bokstav b. Denne delen av arbeidsgruppen mener at en veileder ikke vil være tilstrekkelig til å løse de utfordringer selvstendige konsulenter og rådgivere står overfor hvor oppdragsgiver ønsker å benytte innleie eller hvor innleie er den eneste anvendelige tilknytningsformen. Denne delen av arbeidsgruppen mener videre at den foreslåtte særregelen ikke vil være i strid med EØS-direktivene om arbeidstakerrettigheter. Disse medlemmene anbefaler også at slike virksomheter følger reglene om godkjenningsordningen for bemanningsforetak, med eventuelle nødvendige tilpasninger.
Den andre delen av arbeidsgruppen mener det er mest nærliggende å konkludere med at de aktuelle konsulentene og rådgiverne ikke kan anses som arbeidstakere i eget selskap i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av fraværet av et reelt underordningsforhold, og stiller seg ikke bak etablering av en slik særregel. Denne delen av arbeidsgruppen peker i tillegg på prinsipielle, systematiske utfordringer med en slik særregel, og på EU/EØS-rettslige utfordringer. De mener også at det ikke foreligger tilstrekkelig behov for en regelendring, da selvstendige konsulenter og rådgivere har en relativt vid adgang til å selge sine tjenester som oppdrag.
Advokatforeningen mener rapporten fra arbeidsgruppen identifiserer relevante hensyn. På den ene siden viser rapporten at selvstendige konsulenter og rådgivere, særlig innen IKT, kan falle utenfor oppdrag som i praksis organiseres som innleie eller hvor innleie er den eneste anvendelige tilknytningsformen. Dette kan tale for at det er behov for en regelendring som åpner for innleie av konsulenter og rådgivere med eget aksjeselskap. Rapporten peker også på at dagens situasjon kan gi større konsulentselskaper et konkurransefortrinn sammenlignet med mindre aktører, og dermed innebære en konkurransevridning. Videre fremgår det av rapporten at mange oppdragsgivere etter innleieinnstrammingene stiller krav om at leverandøren må være et godkjent bemanningsforetak. På den andre siden reiser en slik særregel prinsipielle og lovtekniske spørsmål som berører blant annet arbeidstakerbegrepet, stillingsvernet og lovens system, samt risiko for omgåelse. I tillegg reiser forslaget spørsmål om forholdet til EU/EØS-retten.
Dersom det blir aktuelt å innføre en slik regelendring, er arbeidsgruppen likevel omforent om at det er viktig at en eventuell regelendring som åpner for innleie fra slike virksomheter ikke uthuler arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep. Det er også viktig at arbeidstakere som allerede har fast ansettelse ikke presses til å opprette et aksjeselskap, for deretter å bli leid inn igjen til tidligere arbeidsgiver. På tilsvarende måte bør en eventuell regelendring hindre at arbeidstakere som egentlig skulle hatt fast ansettelse hos oppdragsgiver, presses ut i et innleieforhold. Advokatforeningen slutter seg til den samlede arbeidsgruppens vurderinger på disse punktene, og er enig i at det er viktig at en eventuell regelendring innrammes og avgrenses slik at den blir mest mulig treffsikker.
Advokatforeningen tar ikke stilling til om en slik særregel bør innføres. Etter Advokatforeningens syn bør en eventuell særregel ikke innføres uten at departementet gjør en nærmere vurdering av de prinsipielle og lovtekniske spørsmål som en slik regel vil medføre, inkludert forholdet til EU/EØS-rettslige forpliktelser. Dersom departementet ønsker å gå videre med en slik særregel, mener Advokatforeningen derfor at et konkret forslag til lov- eller forskriftsendring bør sendes på en egen høring.
4 Oppsummering
Advokatforeningen støtter at det utarbeides en veileder som klargjør handlingsrommet for selvstendige oppdrag i konsulent- og rådgivernæringen.
Advokatforeningen slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at eier av enkeltpersonforetak ikke kan anses som arbeidstaker i eget enkeltpersonforetak i arbeidsmiljølovens forstand, og derfor heller ikke kan leies inn etter arbeidsmiljølovens innleieregler.
Advokatforeningen tar ikke stilling til om det bør innføres en særregel om innleie av selvstendige konsulenter og rådgivere med eget aksjeselskap. Advokatforeningen mener imidlertid at en slik særregel ikke bør innføres på grunnlag av foreliggende rapport alene. Dersom departementet ønsker å gå videre med en slik særregel, bør de prinsipielle og lovtekniske spørsmålene avklares nærmere og det bør utarbeides et konkret forslag til lov eller forskrift som sendes på egen høring.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær