Advokatforeningens bransjestatistikk

Velkommen til Advokatforeningens bransjestatistikk for regnskapsåret 2022. Hold pekeren over figurene for å se utfyllende informasjon. Trykk i hjørnet oppe til høyre i figuren for å eksportere tabeller eller bilder. Bla gjerne nedover – eller hopp rett til det du leter etter ved å trykke på lenkene under.

Innhold

Om statistikken

Menneskene

Advokatforetakene

Metodikk og kilder

 

 

Om statistikken

Advokatforeningens bransjestatistikk oppdateres årlig. Statistikken er utarbeidet ved hjelp av data fra Tilsynsrådet, Brønnøysundregistrene, Domstolsadministrasjonen og Advokatforeningens egne undersøkelser ut mot medlemmer. Gjeldende statistikk omfatter regnskapsåret 2022. Statistikk for 2023 kommer i etterkant av at regnskapstallene er klare fra Brønnøysund sensommeren 2024. Beskrivelse av kilder og metode finner du her.

 

Menneskene

Antallet advokater i Norge er i vekst. Fra 2014 til utgangen av 2022 har antallet advokater og advokatfullmektiger økt med 24 prosent, fra å ha 1,8 advokater og advokatfullmektiger pr tusen innbygger i 2014, har vi nå 2,1.

I løpet av 2022 ble det 328 flere advokater og advokatfullmektiger i Norge. 794 nye advokatfullmektiger kom til. 791 forlot sin stilling som advokatfullmektig – hvorav 746 fordi de fikk sin advokatbevilling. 421 advokater forlot advokatyrket. Fra januar til oktober 2023 har det blitt 112 flere advokatfullmektiger og 85 flere advokater i landet.

Det at stadig flere kommer til i advokatbransjen, har gjort at gjennomsnittsalderen på norske advokater har sunket. Gjennomsnittsalderen blant advokater er nå 48 år, inkluderer man fullmektiger er den 45 år.

 

Av de nye som kom til i løpet av 2022 var 62 prosent kvinner, mot 41 prosent av eksisterende advokater. Det er flere kvinnelige enn mannlige advokater i alle årskull under 40 år, og motsatt for alle årskull over 40 år.

Kvinnelige advokater velger seg i større grad til andre sektorer enn advokatforetak, særlig gjelder dette for advokater over 35 år.

Selv om kvinneandelen er lavere i advokatforetak enn på andre arbeidssteder, jobber flertallet av kvinnelige advokater i advokatforetak. Hele 59 prosent av landets kvinnelige advokater og 75 prosent av landets mannlige advokater jobber i advokatforetak. Blant advokatfullmektiger jobber 77 prosent av kvinnene og 81 prosent av mennene i advokatforetak.

Over halvparten av landets advokatfullmektiger, uavhengig av kjønn, jobber i de 44 advokatforetakene i landet som har over 20 advokater. Figuren under viser en oversikt over hvor henholdsvis landets advokatfullmektiger og advokater jobber. Klikk på knappene for å endre gruppe.

 

 

 

Hvor landets advokater og advokatfullmektiger arbeider har endret seg en del de siste årene. 

Advokatforetak med over 20 advokater har blitt flere, og har økt sin bemanning. 252 flere advokater og advokatfullmektiger jobbet i slike foretak i løpet av 2022 enn året i forveien. 35 prosent av landets advokater og advokatfullmektiger jobber nå i slike foretak.

Antallet advokatforetak med én advokat har blitt redusert med 41 det siste året, det er nå 1467 slike foretak i landet. Under 14 prosent av landets advokater og advokatfullmektiger jobber nå i slike foretak, opp mot 20 prosent i 2014.

Det har kommet til 132 flere internadvokater i 2022, og disse utgjør nå over 17 prosent av landets advokater og advokatfullmektiger.

Geografi

Når det gjelder hvor i landet advokatene jobber, er det helt klart flest advokater per innbygger i Oslo. Advokatene ellers i landet er forholdsvis jevnt fordelt, selv om det er flere advokater per innbygger i de større byene.  Kartet under viser antall advokater per 10 000 innbygger i landets økonomiske regioner. For mer om denne inndelingen, og fordelingen av ulike typer advokater, se vår rapport Advokater klare for innsats.

 

Advokatforetakene

Advokatforetakene som helhet fikk 277 flere advokater og advokatfullmektiger fra 2021 til 2022. Omsetningen i advokatforetakene vokste på sin side mindre enn på mange år. Nominelt vokste omsetningen med 6,2 prosent, noe som utgjør en realvekst på 0,4 prosent.

Ser man på alle advokatforetak bortsett fra de fem største, opplevde de totalt sett en realnedgang i sin omsetning på nesten én prosent. Inflasjonen spiste altså opp mer enn omsetningsveksten for det store flertallet av advokatforetakene i 2022. De største foretakene er unntaket, men de stod for en så stor andel av bransjens omsetning at bransjens vekst totalt sett ble positiv.

Fjorårets lave vekst kommer imidlertid etter flere år med jevnt høy realvekst for bransjen. Resultatet ble at advokatforetakene som helhet omsatte for 23,4 milliarder kroner i 2022. Grafen under viser veksten for advokatforetakenes totalomsetning justert for inflasjon, altså realomsetningen.

Det er imidlertid viktig å huske på at det ble flere mennesker i bransjen i løpet av perioden, ser vi på veksten i inflasjonsjustert omsetning per advokat og advokatfullmektig i alle landets advokatforetak ser bildet annerledes ut:

Som figuren over viser har også veksten i realomsetning per person vært stabilt høy de siste fem årene, men bransjen opplevde altå en markert nedgang langs denne dimensjonen i løpet av fjoråret.

Vekst i ulike segmenter

Det er stor forskjell i veksthistorien til ulike segment av advokatforetakene. De største foretakene har hatt høyest omsetning per advokat og advokatfullmketig hvert eneste år siden 2014. Veksten over tid har også vært høyest for de største.

Det å bryte ned omsetningsveksten på firmaenes størrelse er ikke en rett frem øvelse. I løpet av de årene vi har god statistikk for1), har det vært stor bevegelse i markedet. Antall firma med mange advokater har vokst, antall firma med én advokat har gått ned, og det har blitt langt flere advokater totalt sett. Sammenligner vi omsetningen mellom firma med ett gitt antall advokater over tid, sammenligner vi på mange måter epler og pærer. Mange firma vil for eksempel være i kategorien 6-20 advokater ett år, men vokse inn i kategorien over 20 advokater neste år. Disse vil typisk være de mest profitable firmaene i sin gruppe det første året, men være blant de minst profitable i sin gruppe neste år. Når mange firma flytter seg slik mellom kategoriene, vil veksten for gruppene bli lavere enn veksten for de firmaene som befinner seg i gruppene til en hver tid. Endringer i gjennomsnittlig omsetning per person i slike dynamiske grupper sier dermed lite om veksten for et typisk firma i gruppene, men det viser like fult hvordan et gjennomsnittlig firma i gruppen ser ut fra år til år. Dette er vist i figur 1 nedenfor. Fra figuren ser vi at et gjennomsnittlig firma med over 20 advokater i 2022 har omtrent 9 prosent høyere realomsetning per person, enn et slikt firma i 2014.  Et gjennomsnittlig firma med 6-20 advokater har på sin side 5 prosent lavere realomsetning per person i 2022 enn et slikt firma i 2014. Sistnevnte handler hovedsakelig om at mange av de mest profitable firmaene i gruppen har oppskalert og vokst inn i gruppen med over 20 advokater i løpet av perioden.

 
For å si noe mer om veksten til et typisk firma i gruppene har vi to figurer til. Figur 2 viser gjennomsnittlig vekst for firma som har eksistert over hele perioden. Det vil si at ingen nye firma, eller firma som har blitt avviklet, er inkludert i analysen. I tillegg er det hvilken størrselse firmaet hadde i 2014 som avgjør hvilken kategori de havner i. Gruppene inneholder altså de samme firmaene fra år til år. Denne analysen har også en rekke problemer. For eksempel vil firma med eldre advokater som ønsker å gradvis trappe ned sin virksomhet være overrepresentert, da yngre advokater som starter opp i perioden ikke vil være inkludert. Figuren viser imidlertid med tydelighet at jo større et firma var i 2014, jo høyere vekst har det opplevd over perioden. Firmaene har også fått flere advokater og advokatfullmektiger i snitt over perioden. Større firma blir altså større og omsetter for mer, også per person i firmaet, over tid.
 
 

Siste figur på temaet, figur 3, viser hvordan gjennomsnittlig vekst for firma i de ulike gruppene har utviklet seg over tid. Denne tar utgangspunkt alle firma, og grupperer dem etter størrelse hvert utgangsår. Veksten hvert år er altså lik den faktiske veksten for firmaene i gruppen hvert år. Ulempen er at etter hvert som firma kommer til og faller fra, så vil summen av årlig vekst fjerne seg fra veksthistorien til de firmaene som befinner seg i gruppen til en hver tid. Figuren viser altså akkumulert årlig vekst for det som har vært gjennomsnittsfirma i gruppen hvert år.

 

 
Oppsummert viser figur 1 endringer i gjennomsnittet for gruppene over tid, figur 2 viser veksthistorien til firma som eksisterte hele perioden, figur 3 viser veksthistorien til et tenkt gjennomsnittsfirma i perioden hvert år. Hvilken figur som er mest relevant avhenger av hva man ønsker å si noe om. 
 

Uansett hvordan man ser på det er det tydelig at det er firma med over 20 advokater har vokst mest per person de siste 9 årene. De opplevde en realvekst på mellom 9 og 15 prosent, avhengig av hvordan man måler. Firma med 6-20 advokater opplevde en realnedgang på mellom 1 og 10 prosent. Firma med 2-5 advokater hadde en nedgang på mellom 1,5 og 7 prosent. Firma med én advokat hadde en nedgang i omsetningen på mellom 5 og 14 prosent avhengig av hvilken metode man velger. 

Hvorfor synker realomsetningen i 2022?

Nedgangen i realomsetningen per advokat og advokatfullmektig i 2022 gjør seg gjeldende i hele bransjen, uavhengig av hvordan man måler. Årsakene kan være mange, og ulike for de forskjellige segmentene.

En årsak kan være at advokatenes priser ikke vokser i takt med inflasjonen. Altså at advokatene ikke får færre oppdrag, eller at sammensetningen av oppdrag endres, men at alle oppdragene blir mindre verdt i forhold til andre varer og tjenester. Når man justerer omsetningen for inflasjon, slik man gjør for å få realomsetning, er det verdt å være obs på at advokatenes priser har en tendens til å utvikle seg med en viss treghet i forhold til inflasjonen.

Det kan være flere grunner til dette. Oppdrag som avsluttes kan være basert på en timepris som er bestemt lang tid i forveien. Advokatfirmaenes kostnader endres hovedsakelig i takt med lønnsoppgjør og fornyelse av kontrakter, som gjerne skjer en stund etter generell inflasjon. Statistikken viser at advokatenes timepriser har en tendens til å følge inflasjonen omtrent ett år på etterskudd. Med andre ord kan det hende at den høye inflasjonen vi så i 2022 først gir utslag i økte priser på advokatforetakenes omsetning i 2023 – noe de første kvartalene for 2023 også indikerer (se figur under). Samtidig er det verdt å merke seg at den nominelle veksten i bransjen også var lavere i 2022 enn årene i forveien, det er altså all grunn til å tro at det ligger mer enn treghet i prisingen bak nedgangen vi så i 2022. Mengden og sammensetningen av oppdrag kan ha blitt mindre gunstig, i allefall midlertidig.

 

Allmenadvokater

Når det gjelder firma med en portefølje som dreier seg mer mot personmarkedet kommer nedgangen i løpet av fjoråret på toppen av en vedvarende svak trend. De aller minste firmaene har, som vist over, opplevd en nedadgående trend over lengere tid. Særlig gjelder dette firma som jobber for det offentlige på rettshjelpssatsen. Denne satsen har, som figuren under viser, vokst mindre enn inflasjonen over lang tid. 

 

Figuren under viser vekst i omsetning per advokat og advokatfullmektig for firma som hadde minst én utbetaling fra Domstolsadministrasjonen i 2021, det vil si at de hadde minst ett oppdrag på rettshjelpssatsen dette året 2). I tillegg er det kun tatt utgangspunkt i firma med under 20 advokater, dette for å utelate store forretningsadvokater med sporadiske oppdrag på rettshjelpssatsen. Figuren viser med tydelighet at blant disse "allmenadvokatene" har de med en høy andel saker på rettshjelpssatsen opplevd den klart sterkeste realnedgangen over perioden.

 

Type foretak

Trenden med at stadig flere advokatforetak med én advokat organiserer seg som aksjeselskap (AS) framfor enkeltpersonforetak (ENK) fortsetter. Fortsatt er 62 prosent av advokatforetak med én advokat ENK, men blant nye slike firma som har kommet til de siste to årene er over halvparten (56%) AS. I 2014 var til sammenligning kun 22 prosent av slike foretak organisert som AS.

 

 

Metodikk og kilder

Advokatforeningens bransjestatistikk er utarbeidet ved å sammenstille registerdata fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, med regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. I tillegg er det brukt statistikk fra Domstolsadministrasjonens regnskap. 

1)De fleste grafene med historiske data starter i 2014, dette er fordi det er det første året hvor vi har tilgang på god statistikk fra Tilsynsrådet. De historiske seriene har enkelte utfordringer når det gjelder omsetningen til firma som har avsluttet sin virksomhet eller fusjonert. Aggregert omsetning i bransjen er i alle serier basert på hele populasjonen, men serier med vekst i omsetning på segmentsnivå er basert på et utvalg bestående av de 85-95 prosent av firmaene vi klarer å følge hvert år. Fordelingen av personer mellom segmenter er basert på hele populasjonen, men estimeringsteknikker er brukt for å få en sammenlignbar tidsserie over perioden.

2) Det er tatt utgangspunkt i 2021 for å avgjøre hvor stor andel saker ulike firma har på rettshjelpssatsen, dette fordi 2021 er siste år hvor vi har tilfredsstillende statistikk på området tilgjengelig. 

Inflasjonsjustering er gjort ved hjelp av konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrås tabell 08184.

Metodikk og kilder er endret en del fra bransjestatistikken som ble publisert før 2020, sammenlignbarheten med tidligere publiserte rapporter er derfor begrenset. 

Dersom du har spørsmål eller innspill til bransjestatistikken, inkludert ønsker rundt fremtidige publiseringer, vennligst ta kontakt med Advokatforeningens samfunnsøkonom på . Alle innspill og kommentarer mottas med takk.