Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

De beste karakterene gir ikke nødvendigvis de beste advokatene

På jusstudiet er det et press for å få gode karakterer. I utgangspunktet er dette bra, for det er grunn til å tro at dette bidrar til at studentene prioriterer studiene høyere enn de ellers ville ha gjort. Det er veldig mange flere som ønsker å studere juss enn det er plasser på studiet, så de som har fått plass, bør føle en forpliktelse til å gjøre det beste ut av studietiden.

Arbeidet for gode karakterer er som gode kostvaner og gode treningsrutiner; det er i utgangspunktet bra, men det kan dras for langt. Alle disse formene for press kan være til hjelp for å strekke seg litt lenger, men de kan også bli destruktive for den enkelte.

Det er lite vi i Advokatforeningen kan gjøre for å hjelpe den enkelte student med å håndtere et slikt usunt karakterpress. Imidlertid kan vi kanskje bidra til å realitetsorientere studentene gjennom å fortelle at man kan bli en god advokat med en flott karriere – selv om man ikke har de aller beste karakterene.

Gode advokater behøver nemlig mange kvaliteter, og må ofte ha en sammensatt og mangeartet erfaringsbakgrunn. Det faglige må selvsagt ligge i grunn, men hvis man klarer å vise at man behersker og/eller kan tilegne deg de rettsområder man skal jobbe med på en fullt ut betryggede måte, kan det være andre kvaliteter og faktorer som gjør at en arbeidsgiver velger den ene advokatfullmektigen foran den andre – og senere at klientene velger den ene advokaten foran den andre. Forhold som samfunnsengasjement, personlige egnethet, forhold til etikk og forretningsmoral, klientbehandling og evne til å omgås mennesker, ens fremferd og evne til å skape tillit, erfaringer fra forretningslivet etc. kan være eksempler på forhold som både arbeidsgivere og klienter legger vel så stor vekt på som små forskjeller i kandidatenes karakterer.

Som ferdigutdannet jurist kan velge mange ulike karriereveier, selv om man ønsker å praktisere som advokat. Bedriftsadvokaten arbeider med juridiske spørsmål i store bedrifter. Organisasjonsadvokaten er ansatt i organisasjoner og utfører oppgaver på medlemmenes vegne. Det kan være alt fra juridisk veiledning til advokatbistand i mer kompliserte saker. Offentlig ansatte advokater representerer statens interesser, som for eksempel politiadvokater eller advokat hos regjeringsadvokaten. Kommunene har også egne advokater.

Advokatbransjen er i det hele tatt meget mangfoldig, og det finnes mange viktige personlige egenskaper som kan hjelpe i gang med karrieren selv om karakterene ikke er helt i toppsjiktet. Og når man har jobbet noen år, vil man sannsynligvis oppleve at alt det andre man har å by på, trer mer frem i klientenes og eventuelle arbeidsgiveres opplevelse av personen – mens karakteren ligger stadig lenger bak deg. De som i praksis viser at de har god advokatetikk, setter seg grundig inn i sakene sine, tar ansvar for klientene og viser hensyn til kollegene – kan bygge en meget god karriere som advokat, selv man ikke fikk toppkarakter på mastergraden.

Karakterpresset er et prestasjonspress. Min personlige oppfordring til jusstudentene er å forsøke å la ønsket om en god karakter inspirere til å stå på litt ekstra. Det skal hjelpe til å gå på lesesalen de dagene man har mest lyst til å bli liggende under dynen. Det er ikke der for gi søvnløse netter gjennom semestret, eller jernteppe på eksamen.

Den som opplever at karakterpresset som usunt, oppfordres til å snakke med noen om det. Akkurat slik man bør gjøre med alt annet press som kommer ut av kontroll – og virker mot sin hensikt.

Jeg ønsker alle jusstudentene lykke til med studiene!