Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

I møte med ulovlig innhentet bevis bør domstolen heve blikket, og se strengt på politiet.

Merete Smith sittende på møterom hos Advokatforeningen

Mot slutten av 2021 var en stor straffesak berammet i Borgarting lagmannsrett. Politiet hadde avlyttet alle såkalte EncroChat-telefoner i Norge. Disse telefonene er kryptert, de er altså laget for at samtaler og meldingsutvekslinger ikke skal etterlate spor hos mobiloperatørene eller avlyttes av myndighetene.

En kryptert telefon er utviklet for å ivareta privatlivets fred. Noen benytter privatlivets fred til å begå kriminelle handlinger. Vi vet ikke hvor mange som benytter krypterte telefoner eller krypterte apper for å beskytte sitt privatliv, og hvor mange som gjør det for å utøve kriminell virksomhet. Alle norske EncroChat-brukere ble masseovervåket i sanntid, uten at det på forhånd forelå konkret mistanke om straffbare forhold, for den enkelte bruker. Eneste grunn til masse-avlyttingen av de alle, var at de brukte kryptert telefoni.

Etter Grunnloven § 102 har vi alle rett til respekt for vårt privatliv og familieliv. Staten skal sikre vern om vår personlige integritet. Inngrep i denne integriteten må ha hjemmel i lov, være nødvendig for å sikre vesentlige rettigheter, og være forholdsmessig. Et tilsvarende vern følger av EMK artikkel 8, og av FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17.

Det er avveiningen mellom respekten for privatlivene våre, og ønsket om effektiv myndighetsutøvelse og kriminalbekjempelse, som reguleres i disse bestemmelsene. Hvor mye er vi villig til å ofre av det første, for å oppnå det siste? Det går en rød linje ved krenkelser av privatlivet til mennesker man ikke har konkrete mistanker mot. Myndighetene vet at kriminelle er overrepresentert ved bruk av kontanter, da elektroniske betalingsløsninger etterlater spor. De må allikevel mistenke den enkelte for å ha et kriminelt motiv for sin bruk av kontanter, før overvåkning eller ransaking kan settes i gang. Visker vi ut denne røde linjen, visker vi ut vernet av privatlivet og integriteten vår, med det samme. Og utviklingen, eller utviskingen om du vil, kan skje raskt. Vi etterlater oss en ekspansiell mengde elektroniske spor fra livsutfoldelsen vår, som myndighetene har tilgang til på stadig enklere måter. Mulighetene for å vekke deres mistanke gjennom å beskytte vårt privatliv, blir stadig større og flere. 

Dataene fra norske brukere av EncroChat-telefoner ble hentet delvis fra en server i utlandet, delvis fra hver enkelt telefon i Norge. Lagmannsretten fastslår at en slik masseovervåkning er ulovlig i Norge. Likevel ble bevisene fra overvåkningen, fra de av brukerne som faktisk utførte kriminelle handlinger, akseptert fremlagt i retten. Finurlig nok vektlegger lagmannsretten nettopp det at brukerne selv har valgt å benytte krypterte telefoner, som et argument for å akseptere bevisene. «Lagmannsretten oppfatter flertallet (i Høyesterett) slik at når brukere har valgt å ta i bruk en krypteringstjeneste som de er klar over at lett kan bli gjenstand for overvåkning og etterforskning, vil det ikke stride mot grunnleggende norske verdier, eller mot vernet om privatlivet etter EMK artikkel 8, å benytte resultatene fra overvåkningen i en norsk straffesak.» skriver de.

Det er fristende å tilføye: Skal du unngå at data fra mobilen din blir innhentet via overvåkning, må du gi dem fra deg frivillig. Fra en ukryptert mobil.

En fersk rapport på oppdrag fra riksadvokaten, viser at norsk politi har gjennomført flere tusen krenkelser av privatlivets fred også på andre måter, hvert år, i jakten på ulovlig bruk og besittelse av narkotika. Rapporten lister opp en rekke konkrete eksempler der politiet har besluttet ransaking på grunnlag som riksadvokaten mener det ikke er hjemmel for:

  • En person ble observert med rullepapir på et offentlig sted hvor det har vært klager om narkotikabruk, og ble ransaket.
  • En narkotikahund markerte ved en gruppe på mer enn fem personer på et offentlig sted, alle ble ransaket.
  • Mens politiet ransaket en bolig, banket naboen på inngangsdøren. Naboen ble ransaket.

Riksadvokaten skal ha ros for å forsøke å rydde opp i politiets praksis overfor mennesker de mistenker, eller sier de mistenker, besitter og/eller bruker narkotika. Forsvarsadvokater og rusforskere har varslet om en ukultur i politiet på dette området i mange år, så granskningen er på høy tid. Problemet er imidlertid større enn dette. Etter min oppfatning har det gjennom mange år utviklet seg en praksis der bevis som politiet har innhenter i strid med loven, tillates brukt i retten akkurat som politiet vil - mot den enkelte.

Det er kun domstolen som kan stanse en slik praksis. De må tåle at én og annen kriminell handling ikke pådømmes, fordi bevisene ble frembragt gjennom en annen ulovlig handling – utført av politiet. Dagens pragmatiske holdning til ulovlig frembragte beviser, skaper et opportunistisk politi – som ber om tilgivelse der de ikke får tillatelse.

Domstolen har ikke bare ansvar for å påse at kriminalitet blant borgerne, blir dømt og straffet. De har også ansvar for å påse at politi og myndigheter overholder Grunnloven og menneskerettighetene. Det siste ansvaret krever at dommeren hever blikket fra den enkelt sak, og ser hele rammeverket for livsutfoldelsen vår – i møte med myndighetene. Hver gang et lovbrudd pådømmes på grunnlag av ulovlig innhentet bevis, blir dette rammeverket utfordret. Og det politiet lærer av dette er at de ikke behøver å respektere borgernes privatliv og integritet – så lenge de av og til finner noe kriminelt. De får lov til å bruke beviset uansett. 

Hør også Merete Smith snakke om blant annet EnroChat-sakene på Jusspodden (lenke til Spotify).