Advokatloven om internadvokater

Når man som internadvokat skal forberede seg til overgangen til de nye reglene i advokatloven, bør en være oppmerksom på at det (i alle fall foreløpig) er gitt overgangsregler for internadvokater. Disse medfører at lovens regler for internadvokater vil tre i kraft i to omganger.

Dette har sin bakgrunn i at advokatloven etter sin vedtakelse har blitt endret gjennom en endringslov (juni 2024), som blant annet inneholder overgangsregler. Her fastsettes det i advokatloven § 70 nr. 13 at:

«I en periode på tre år etter at advokatloven trådte i kraft, gjelder ikke kravene til organisering av advokatvirksomhet i advokatloven kapittel 7 for advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For organisering av slik advokatvirksomhet gjelder domstolloven § 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft.»

Forslaget til overgangsregelen ble fremmet av regjeringen fordi regjeringen mente at spørsmålet om reguleringen av forsikringsadvokater reiser EØS-rettslige problemstillinger som måtte utredes nærmere før endelige regler om forsikringsadvokater kunne tre i kraft. Under sin behandling av endringsloven, la imidlertid Stortinget til grunn at det et ikke var nødvendig med noen nærmere utredning av slike spørsmål, og ba regjeringen innføre nye regler om forsikringsadvokater i tråd med tidligere høringsutkast (i ny advokatforskrift). Stortinget vedtok likevel overgangsregelen for internadvokater.

Helt siden Advokatlovutvalget arbeidet med sin utredning til ny advokatlov, har Advokatforeningen tatt til orde for at internadvokatordningen må bevares. Internadvokatene spiller en viktig rolle i norsk næringsliv og i offentlig forvaltning. Samtidig har foreningen tatt til orde for at internadvokatenes uavhengighet bør tydeliggjøres i lovgivningen, hvilket Advokatlovutvalget også foreslo i sin utredning i 2015.

Instruksjonsforbudet for internadvokatenes arbeidsgiver i faglige spørsmål blir uttrykkelig lovfestet ved at det i loven § 28 er en bestemmelse om at «[b]are en overordnet advokat kan instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet».

I Advokatlovutvalgets utkast var det gitt regler om hvor i virksmheten internadvokatene kan innplasseres. I den endelige loven er det ikke gitt detaljerte regler om dette, men det fastslås at «internadvokatene skal innplasseres i virksomheten på en slik måte at advokatens uavhengighet ivaretas» (utsatt ikrafttredelse, jf. ovenfor).  

Formålet med bestemmelsen er å sikre internadvokatenes uavhengighet og sørge for at det er klare skiller mellom advokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til arbeidsgiveren. Organiseringen bør sikre at internadvokatene i størst mulig grad kan yte advokatbistand uavhengig av de forretningsmessige strukturene og beslutningene i foretaket, og internadvokatene bør derfor ikke plasseres i «linjen». For internadvokater i det offentlige bør det være et mål å sikre distanse til de personene som utøver forvaltningsmyndighet.

Videre har loven regler om hvem internadvokatene kan yte bistand til (utsatt ikrafttredelse, jf. ovenfor). I dag er det krav om at advokaten «i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern», jf. dstl § 233. I advokatloven er reglene utformet slik i § 24 første ledd:

«En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren. Internadvokater ansatt i private foretak kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i et statlig organ, en fylkeskommune eller en kommune, kan i tillegg yte advokatbistand til offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvokater kan også yte advokatbistand til andre i interessefellesskap med arbeidsgiveren. Internadvokater kan ikke yte advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept.»

Ifølge spesialmotivene i proposisjonen innebærer siste setning at man ikke kan drive virksomhet som internadvokat hvis arbeidsgiverens forretningskonsept er at internadvokater skal yte bistand til andre enn arbeidsgiveren. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke generelt og med økonomisk fortjeneste som formål, kan tilby internadvokatens advokatbistand til kunder.

Bestemmelsene om internadvokater finnes i advokatloven § 24 som kan leses på Lovdata.