Advokatloven om internadvokater

Ved advokatloven vil internadvokatenes uavhengighet bli styrket og reglene om hvem internadvokaten kan yte bistand til, blir tydeliggjort. Disse reglene settes imidlertid ikke i kraft med det første.

I statsråd 11. oktober 2024 ble advokatloven satt i kraft med virkning fra 1. januar 2025, med unntak av lovens §§ 24, 41 tredje ledd og 42 andre ledd tredje punktum. Disse bestemmelsene gjelder først og fremst organiseringen av internadvokater i virksomheten, hvem internadvokater kan yte bistand til og behandling av klientmidler.

Etter lovens § 73 (13) skal dagens regler gjelde videre i en overgangsperiode:

«I en periode på tre år etter at advokatloven trådte i kraft, gjelder ikke kravene til organisering av advokatvirksomhet i advokatloven kapittel 7 for advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For organisering av slik advokatvirksomhet gjelder domstolloven § 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft.»

En bestemmelse om internadvokater som likevel settes i kraft 1. januar 2025, er en uttrykkelig bestemmelse om at «[b]are en overordnet advokat kan instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet», jf. lovens § 28.

I Advokatlovutvalgets utkast var det gitt regler om hvor i virksomheten internadvokatene kan innplasseres. I den endelige loven er det ikke gitt detaljerte regler om dette, men det fastslås at «internadvokatene skal innplasseres i virksomheten på en slik måte at advokatens uavhengighet ivaretas» (utsatt ikrafttredelse, jf. ovenfor).  

Formålet med bestemmelsen er å sikre internadvokatenes uavhengighet og sørge for at det er klare skiller mellom advokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til arbeidsgiveren. Organiseringen bør sikre at internadvokatene i størst mulig grad kan yte advokatbistand uavhengig av de forretningsmessige strukturene og beslutningene i foretaket, og internadvokatene bør derfor ikke plasseres i «linjen». For internadvokater i det offentlige bør det være et mål å sikre distanse til de personene som utøver forvaltningsmyndighet.

Videre har loven regler om hvem internadvokatene kan yte bistand til (utsatt ikrafttredelse, jf. ovenfor). I dag er det krav om at advokaten «i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern», jf. dstl § 233. I advokatloven er reglene utformet slik i § 24 første ledd:

«En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren. Internadvokater ansatt i private foretak kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i et statlig organ, en fylkeskommune eller en kommune, kan i tillegg yte advokatbistand til offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvokater kan også yte advokatbistand til andre i interessefellesskap med arbeidsgiveren. Internadvokater kan ikke yte advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept.»

Ifølge spesialmotivene i proposisjonen innebærer siste setning at man ikke kan drive virksomhet som internadvokat hvis arbeidsgiverens forretningskonsept er at internadvokater skal yte bistand til andre enn arbeidsgiveren. Dette innebærer at arbeidsgiveren ikke generelt og med økonomisk fortjeneste som formål, kan tilby internadvokatens advokatbistand til kunder.

Bestemmelsene om internadvokater finnes i advokatloven § 24 som kan leses på Lovdata