Retningslinjer for advokater i saker som omhandler eller berører barn

1. Innledende bestemmelser2. Hensyn til barnets beste3. Barn som klient4. Foreldre som klient5. Utlendingssaker6. Straffesaker7. Interessekonflikter8. Advokatfullmektig

Forord

Mange advokater er gjennom sitt virke som advokat i kontakt med barn. Dette skjer i en rekke ulike sakstyper, hvor barnets interesser står sentralt, og hvor advokatens rolle kan ha stor betydning for barnets fremtid og rettssikkerhet. Eksempler på slike saker inkluderer foreldretvister, barnevernssaker, straffesaker, barnebortføringssaker og utlendingssaker. I alle disse sakstypene kan advokaten representere ulike parter, enten det er barnet selv, foreldrene eller den offentlige part, og advokatens arbeid kan ha stor innvirkning på hvordan barnets interesser ivaretas.

Hensynet til barnets beste er et grunnleggende prinsipp i alle saker som omhandler barn. Det innebærer at barnets behov, rettigheter og interesser skal stå i sentrum for alle vurderinger og beslutninger som angår barnet. For advokater som arbeider med saker som involverer barn, medfører dette et særlig ansvar for å sikre at barnets beste blir ivaretatt, både gjennom juridisk rådgivning og i prosessen for øvrig.

Advokatforeningen ønsker at barn skal sikres god advokatbistand i alle saker som berører dem, uavhengig av sakstype eller hvilken part advokaten representerer. På denne bakgrunn nedsatte foreningen høsten 2022 et utvalg til å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for advokater som påtar seg oppdrag i saker som omhandler eller berører barn. Målet med dette arbeidet var å sikre at advokater har klare retningslinjer for hvordan de kan ivareta barnets beste på en forsvarlig måte, og samtidig bidra til å styrke barnets rettssikkerhet i møte med rettssystemet.

Utvalget bestod av følgende medlemmer:

• Advokat Ingrid Lauvås (leder)
• Advokat Morten Engesbak
• Dommer Rikke Lassen
• Professor Kirsten Sandberg

Advokat Nicolai Skjerdal var ikke medlem av utvalget, men leverte på forespørsel fra utvalget et bidrag til retningslinjene.

Sekretær for utvalget var advokat Agnieszka Bulat.

Samtlige medlemmer har bred erfaring fra saker som omhandler eller berører barn.

Et forslag til retningslinjer ble sendt på høring i september 2024. Advokatforeningen mottok høringssvar fra Advokatforeningen Romerike krets, Advokatforeningen Vestland krets, Advokatforeningens faste utvalg for advokatetikk, Barneombudet, Barneverns- og helsenemnda, advokat Caroline Langangen Cleve, Forandringsfabrikken, Kommuneadvokaten i Oslo, Kommunesektorens organisasjon (KS), Konfliktrådet, Kripos, Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), Oslo tingrett, Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Riksadvokaten, Statens Barnehus Oslo, Stine Sofies Stiftelse, Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Vest politidistrikt og Øst politidistrikt.

Retningslinjene ble vedtatt av Advokatforeningens representantskap 8. mai 2025, og gjelder for alle advokater som er medlem av foreningen.

1. Innledende bestemmelser

1.1       Målgruppe

Disse retningslinjene gjelder for advokater som påtar seg oppdrag i saker som omhandler eller berører barn, blant annet i foreldretvister, barnevernssaker, straffesaker, barnebortføringssaker og utlendingssaker.

Retningslinjene kommer i tillegg til Regler for god advokatskikk og øvrig advokatetisk regelverk.

1.2       Formål

Formålet med retningslinjene er å sikre at behovene og interessene til barn blir tatt hensyn til i beslutninger som påvirker dem, herunder ved utførelse av advokatoppdrag.

1.3       Begrepsavklaring

Med «barnet» i disse retningslinjene siktes det til personer under 18 år. Den enkelte bestemmelse i retningslinjene – og de krav som der stilles til advokaten – må likevel tolkes i lys av barnets alder, modenhet og evne til å forstå situasjonen.

2. Hensynet til barnets beste

2.1        

Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser, jf. Regler for god advokatskikk punkt 1.2.

Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, både etter Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104 andre ledd.

Formuleringene i Barnekonvensjonen retter seg mot rettslige prosesser generelt, mens Grunnloven § 104 andre ledd er mer generell i sin ordlyd. Det er en allment akseptert fortolkning at hensynet til barnets beste må vurderes av enhver i befatning med en avgjørelse som berører barn, og at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette gjelder også for advokater, selv om disse ikke er uttrykkelig nevnt.

Den plikten en advokat etter dette har til å hensynta barnets beste, må avveies mot plikten til først og fremst å ivareta klientens interesser. Advokaten bør på ethvert stadium i saken vurdere, under hensyn til barnets beste, om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning, jf. barnelova § 49.På samme måte skal advokaten til enhver tid vurdere sin avvergingsplikt, jf. straffeloven § 196.

2.2        

I foreldretvister vil spørsmålet om hva som er barnets beste være selve tvistetemaet. Partenes advokater kan ikke anses å ha noen fasit for hva som er det beste for barnet. Advokaten må derfor forholde seg til den alminnelige plikten til å ivareta sin klients interesse, det vil si å fremme det som er klientens vurdering av barnets beste.

Advokaten må realitetsorientere klienten om at barnets beste skal være det grunnleggende hensynet ved avgjørelsen, hvilke momenter som er relevante i vurderingen av barnets beste og hvordan klientens anførsler kan forventes å bli vurdert. Hvis klienten nekter å følge advokatens råd, kan advokaten frasi seg oppdraget, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.1.6.

2.3        

I barnevernssaker er rollen til de private partenes advokater først og fremst å være en rettssikkerhetsgaranti mot uriktige tvangsinngrep fra det offentlige. Dette oppdraget er ikke forenlig med at advokaten foretar en egen vurdering av om et aktuelt vedtak vil være til barnets beste eller ikke. Advokaten skal fremme klientens argumentasjon, men kan ikke bidra til å tilsløre eller holde tilbake kunnskap om forhold hos forelderen som kan utgjøre en alvorlig risiko for barnet. I slike tilfeller skal advokaten råde klienten til å opplyse om de aktuelle forholdene. Dersom klienten ikke følger advokatens råd, skal advokaten frasi seg oppdraget, med mindre klienten er et barn.

2.4        

Advokater som bistår offentlig part i barnevernssaker skal være særskilt oppmerksom på egen uavhengighet, jf. Regler for god advokatskikk punkt 2.1. Ved rådgivningen må advokaten ha særlig fokus på om vilkårene for det aktuelle tvangstiltaket er oppfylt, herunder om det er i samsvar med hensynet til barnets beste.

2.5        

I straffesaker må advokaten ha et særlig fokus på at mistenkte/siktede/fornærmede er et barn, med de sårbarhetene det innebærer, slik at barnet ivaretas under alle deler av prosessen. For detaljer vises det til punkt 6.

3. Barn som klient

3.1        

Advokaten må sikre barnets rett til å bli hørt. Advokaten må bidra til at barnet får uttale seg trygt, at barnet blir tatt på alvor og at barnets mening er et sentralt moment i beslutningen som tas, eventuelt at det er begrunnet i beslutningen dersom barnets mening ikke tillegges vekt.

3.2        

Å ha et barn som klient krever særlige ferdigheter, da kommunikasjon med og klientrelasjonen til et barn gir noen helt særlige utfordringer. Advokaten må være bevisst på at juridisk utdanning og bakgrunn i seg selv ikke gir tilstrekkelige forutsetninger for å ivareta et barn som klient, og advokaten bør søke veiledning og opplæring om dette.

Å være advokat for et barn utfordrer profesjonsrollen og skaper risiko for at grensen mellom profesjon og person utviskes eller blir vanskelig å opprettholde. Advokaten må derfor ha en høy bevissthet om at opprettholdelse av egen profesjonell rolle er avgjørende for å kunne gi god bistand til klienten og å forvalte oppdraget i tråd med de advokatetiske regler. Advokaten må forklare barnet hva advokatrollen innebærer.

3.3        

Advokaten skal være bevisst på det tillitsforhold som er nødvendig for å utøve oppdrag på vegne av barn. Det forventes at advokaten foretar de handlinger som er nødvendig for å sikre slik tillit, innenfor oppdragets rammer. Om barnet er plassert utenfor hjemmet, bør advokaten som hovedregel besøke barnet der barnet befinner seg, med mindre barnet ikke ønsker det. Dette gjelder særlig der barnet bor på en institusjon.

3.4        

Advokaten må særlig være oppmerksom på faren for å bidra til lojalitetskonflikt. Advokaten må også være oppmerksom på at en tillitsfull relasjon til advokaten kan medføre at barnet føler seg sviktet eller forlatt når oppdraget avsluttes.

3.5        

Det frie advokatvalg gjelder også for barn med partsrettigheter. Advokaten bør bidra til å avklare om valget av advokat er barnets eget ønske. Advokaten skal være særlig bevisst på sin plikt til uavhengighet hvis advokaten mottar oppdraget gjennom henvisning fra foreldre, barnevern eller andre i barnets nettverk, herunder offentlige instanser. Advokaten er rådgiver og talerør for barnet. Advokaten skal ikke la seg instruere av foreldre eller andre, herunder offentlige instanser.

3.6        

Der barnet har mulighet til å få partsrettigheter, har advokaten et særlig ansvar for å avklare om barnet ønsker å gjøre sine partsrettigheter gjeldende. Advokaten skal informere barnet på en forståelig måte om hva det innebærer å være part, herunder hvilken betydning barnets syn på sakens spørsmål har for saken, hvilke medvirkningsmuligheter barnet har og at det er barnet selv som avgjør om det vil være part. Barnet kan velge å ikke delta i prosessen, eller å ikke nedlegge påstand, eller å finne mellomløsninger i samarbeid med advokaten og nemnda/retten.

3.7        

Dersom barnet ønsker å gjøre partsrettigheter gjeldende, skal advokaten være særlig oppmerksom på behovet for konkret tilrettelegging for barnet som klient, og tidlig gå i dialog med motparter og nemnda/retten om dette, herunder om hvordan sikre barnets rett til medvirkning.

3.8        

Advokaten skal forklare barnet hva det innebærer at dokumenter er taushetsbelagte, og avklare med barnet hvordan dokumentene skal oppbevares. Advokaten bør gi barnet kunnskap om innholdet i dokumentene eller gjennomgå disse sammen med barnet. Barnet bør som hovedregel ikke gis egen tilgang til dokumentene.

3.9        

Advokaten skal legge til rette for at barnet kan ha samtale med advokaten alene. Ønsker barnet å ha med en støtteperson i møte med advokaten, bør advokaten være bevisst på hvilken informasjon som kan gis barnet i samtalen, herunder muligheten for lojalitetskonflikt hos barnet eller risiko for at barnet er under press på annen måte.

3.10    

Advokaten bør tilstrebe at barnet forstår advokatens taushetsplikt, men også at advokaten i noen tilfeller kan ha plikt til å bringe informasjon videre. I så fall skal barnet informeres om dette. Utover den informasjonen advokaten har plikt til å dele, skal det avklares med barnet hvilken informasjon som kan bringes videre. Dette gjelder også deling av informasjon til foreldre og offentlige instanser. Utarbeidet tilsvar og andre prosesskriv bør gjennomgås med barnet før oversendelse.

Advokaten skal forklare barnet hva som kan skje i saken, slik at barnet forstår mulige utfall. Advokaten må være oppmerksom på at orienteringen kan utløse et betydelig behov for omsorg hos barnet. Advokaten bør, i samråd med barnet, vurdere hvorvidt andre personer eller instanser bør informeres og ivareta barnets behov.

3.11    

Får advokaten, i samtaler med barnet eller på annen måte, informasjon om vold eller overgrep, skal advokaten vurdere sin avvergingsplikt, jf. straffeloven § 196.

4. Foreldre som klient  

4.1       Foreldretvister

4.1.1         

Før saken oversendes retten, skal advokaten avklare om partene har forsøkt alternative måter for å komme til enighet. Advokaten har et særlig ansvar for å realitetsorientere klienten, herunder gjøre særlig oppmerksom på at barnets beste er et grunnleggende hensyn i saken, jf. barnelova § 48. Advokaten skal alltid vurdere prosessrisiko, samt spørsmålet om sakskostnader.

4.1.2         

Både før og under sakens rettslige behandling skal advokaten bidra aktivt til å avklare sakens faktum. Dersom advokaten får kunnskap om forhold som kan utgjøre en alvorlig risiko for barnet, bør advokaten sørge for at retten gjøres kjent med disse forholdene fremfor å ivareta strategiske hensyn for en forelder som klient. Dersom klienten, mot advokatens råd, ønsker å holde tilbake opplysninger eller mistanke om for eksempel vold og overgrep, skal advokaten frasi seg oppdraget, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.1.6.

4.1.3         

Ved vurderingen av hvilke bevis som skal fremlegges, bør advokaten se dette opp mot hensynet til barnets rett til privatliv, jf. Barnekonvensjonen artikkel 16 og EMK artikkel 8. Fremleggelse av for eksempel videofilmer, lydopptak, dagboknotater og lignende bør undergis særlig grundig vurdering.

4.1.4         

Advokaten for foreldre skal ikke snakke med barnet saken gjelder uten at dette er uttrykkelig avklart med motpart og retten.

4.1.5         

Dersom advokaten anser det nødvendig med sakkyndig utredning etter barnelova § 61 nr. 3, skal advokaten – i en begrunnet begjæring – anmode retten om dette. Kontakt med eventuell rettsoppnevnt sakkyndig skal skje via retten.

4.1.6         

Advokaten må vurdere hva vitner kan tilføre saken, og hvilke skadevirkninger for videre relasjoner og familieliv en vitneforklaring kan medføre. Advokaten bør vurdere å be retten kalle inn eventuelle vitner fra familiens offentlige nettverk, av hensyn til disses nøytralitet. Advokaten skal, når vitner varsles, ha avklart spørsmål om taushetsplikt.

4.1.7         

Advokaten skal på ethvert stadium av saken vurdere om tvisten kan løses gjennom forlik. Advokaten skal i forliksforhandlinger kreve at klienten får nødvendig tid til å vurdere forliksforslag både før og under rettsmøter. Advokaten bør be om at det protokolleres dersom dommeren ikke gir tilstrekkelig rom for dette.

4.2       Barnevernssaker

4.2.1         

For det tilfellet at det ikke foreligger advokatoppnevning, skal advokaten søke om fritt rettsråd eller søke barnevernstjenesten om dekning. Å være advokat i saker som omhandler eller berører barn fordrer en høy grad av profesjonalitet. For å sikre forsvarlig rettshjelp, er det nødvendig at advokaten får tilstrekkelig godtgjøring for det arbeidet som utføres. Dersom det utføres ubetalt arbeid, må advokaten sørge for at arbeidet holder sedvanlig profesjonell standard.

4.2.2         

Advokaten skal sikre at klienten får muligheten til å snakke fritt og uavhengig med advokaten. Advokaten bør derfor sikre at han eller hun får møte klienten uten andre til stede, for eksempel ektefelle/samboer, foreldre eller andre slektninger. Er det ikke mulig å gjennomføre møte med klienten alene, skal advokaten være særlig oppmerksom på eventuell lojalitetskonflikt, eller risiko for at klienten er under press på annen måte.

4.2.3         

Advokaten skal være bevisst på mulig interessekonflikt mellom foreldre. For eksempel i saker som omhandler vold og/eller overgrep, bør advokaten gå i dialog med nemnda umiddelbart for å sikre/avklare at foreldrene får hver sin advokat.

Dersom advokaten har påtatt seg oppdrag for begge foreldre, og det underveis i oppdraget oppstår interessekonflikt mellom dem eller det er en klar risiko for en slik konflikt, skal advokaten frasi seg oppdraget for begge foreldrene, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.2.2.

4.2.4         

Ved vurdering av saken skal advokaten veilede og realitetsorientere klienten om hvilke inngrep barnevernsloven gir hjemmel for, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saken. Advokaten bør som hovedregel hensynta barnets beste ved å tilstrebe en rask avklaring og et godt samarbeid mellom partene. Med tanke på korte berammelsesfrister skal advokaten ikke påta seg oppdrag ved manglende kapasitet.

4.2.5         

Ved vurderingen av hvilke bevis som skal fremlegges, bør advokaten se dette opp mot hensynet til barnets rett til privatliv, jf. Barnekonvensjonen artikkel 16 og EMK artikkel 8. Fremleggelse av for eksempel videofilmer, lydopptak, dagboknotater og lignende bør undergis særlig grundig vurdering.

4.2.6         

Advokaten selv skal ikke snakke med barnet saken omhandler så lenge barnet ikke er advokatens klient.

4.2.7         

Det skal fremkomme tydelig av tilsvar hva som er klientens syn på begjæringen, hvilke bevis som vil bli ført, hva eventuelle bevis og vitner vil belyse, samt andre forhold som kan ha betydning for sakens videre behandling, jf. barnevernsloven § 14-10. Tilsvar bør gjennomgås med klienten før oversendelse. Tilsvar bør ikke inngis, eller påstand legges ned, dersom en ikke har oppnådd kontakt med klienten.

4.2.8         

Oppnås ikke kontakt med klienten, skal advokaten, i lys av advokatens plikt til å behandle opplysninger fortrolig, være forsiktig med hvilken informasjon som viderebringes nemnda/retten.

4.2.9         

Advokaten skal informere klienten om hva det innebærer at dokumenter er taushetsbelagte, herunder mulige konsekvenser av å dele taushetsbelagt informasjon, jf. forvaltningsloven § 13 b andre ledd. Advokaten skal avklare med klienten hvordan saksdokumenter skal gjøres tilgjengelig for klienten, herunder om de bør oppbevares av advokaten. Hvis digitale dokumenter deles med klienten, bør advokaten gjøre klienten oppmerksom på at dokumentene ikke skal deles videre. Advokaten skal gjøre klienten oppmerksom på at deling med uvedkommende/tredjepersoner kan medføre brudd på taushetsplikten.

5. Utlendingssaker

5.1        

Advokaten skal, i samarbeid med foreldre, legge til rette for at barn, som er i stand til å forstå hva saken gjelder, blir orientert om saker som berører dem, for eksempel utvisning som berører familien som enhet, eller utvisningssaker som kan medføre familiesplittelse. Dersom barnet ikke er advokatens klient, og heller ikke har egen advokat, bør orienteringen fortrinnsvis gis av foreldrene, eventuelt av advokaten i samråd med foreldrene.

5.2        

Advokaten skal arbeide for at barn får mulighet til å bli hørt av utlendingsmyndighetene før vedtak blir fattet. Det gjelder både ved behandling i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. Barn bør få mulighet til å gi muntlig uttalelse i møte med utlendingsmyndighetene. Selv om advokaten representerer foreldrene, kan advokaten bistå barnet i slikt møte såfremt barnet ikke har egen advokat, og det ikke foreligger interessekonflikt.

5.3        

I utlendingssaker som involverer barn, skal advokaten gjøre utlendingsmyndighetene særskilt oppmerksom på at saksbehandlingstiden ikke skal være unødvendig lang.

5.4        

Dersom advokaten får mistanke om at et barn kan være utsatt for menneskehandel eller andre straffbare forhold etter straffeloven § 196, skal advokaten vurdere avvergende tiltak for å sikre at barnet blir ivaretatt på best mulig måte. I tillegg bør det gis orientering til utlendingsmyndigheten.

6         Straffesaker

6.1       Forsvarerrollen

6.1.1         

I henhold til straffeprosessloven § 94 andre ledd er det vergen som velger forsvarer. Advokaten må sørge for barnets medvirkning i valget av forsvarer ved at han eller hun informeres, gis anledning til å uttale sin mening og at denne tillegges vekt i tråd med alder og utvikling. Dersom barnet er uenig i vergens avgjørelse, kan spørsmålet bringes inn for statsforvalteren, jf. vergemålsloven § 17 femte ledd.

I tilfeller der det ikke finnes en verge som i realiteten kan ivareta barnets interesser, bør advokaten be om at det oppnevnes en setteverge for barnet.

6.1.2         

Ved pågripelse av barn er det særlig viktig at forsvareren sørger for at oppgavene i henhold til Retningslinjer for forsvarere kapittel 5, utføres uten ugrunnet opphold.

6.1.3         

Før avhør av barn, må forsvareren sørge for å tilpasse informasjon og råd slik at barnet i størst mulig grad forstår sine rettigheter og konsekvensene av å avgi forklaring til politiet. Forsvareren må være særlig oppmerksom på barnets eventuelle avhengighetsforhold til andre involverte i saken, og at barnet kan være utsatt for press og påvirkning. Forsvareren må også orientere barnet om mulige konsekvenser utover straffeforfølgningen, særlig forholdet til barnevernsloven.

6.1.4         

Forsvareren bør alltid være til stede under avhør av barn og sikre at avhøret tilrettelegges for barnet. Forsvareren bør påse at personer med særlig kompetanse foretar avhøret. Det bør også vurderes om avhøret kan gjennomføres i barnehus.

6.1.5         

Forsvareren må påse at barnet og vergen holdes løpende orientert om sakens utvikling, og om utfallet av saken.

6.1.6         

Forsvareren bør undersøke muligheten til å bistå barnet under straffegjennomføringen, for eksempel ved gjennomføring av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, herunder i ungdomsplanmøte, ved klage på vedtak om ungdomsplan eller ved vilkårsbrudd, med oppnevning etter straffeprosessloven § 100 annet ledd.

6.1.7         

For øvrig forutsettes det at advokater som påtar seg oppdrag som forsvarer i saker som omhandler eller berører barn, følger de til enhver tid gjeldende Retningslinjer for forsvarere og påser at internasjonale forpliktelser vedrørende barn i strafferettspleie respekteres, jf. Barnekonvensjon artikkel 37 og 40.

6.2       Bistandsadvokatrollen

6.2.1         

I henhold til straffeprosessloven § 93 g første ledd er det vergen som velger bistandsadvokat for fornærmede eller etterlatte under 18 år. Advokaten må sørge for barnets medvirkning i valget av bistandsadvokat ved at han eller hun informeres, gis anledning til å uttale sin mening og at denne tillegges vekt i tråd med alder og utvikling. Dersom barnet er uenig i vergens avgjørelse, kan spørsmålet bringes inn for statsforvalteren, jf. vergemålsloven § 17 femte ledd.

Bistandsadvokaten må avklare om barn som har fylt 15 år ønsker å ivareta egne prosessuelle rettigheter i saken, jf. straffeprosessloven § 93 g andre ledd.

6.2.2         

Bistandsadvokaten skal alltid være til stede under avhør av barn. Bistandsadvokaten må være særlig oppmerksom på barnets eventuelle avhengighetsforhold til andre involverte i saken, og at barnet kan være utsatt for press og påvirkning.

6.2.3         

Bistandsadvokaten må sørge for at informasjon til barn som skal avhøres ved tilrettelagt avhør er tilpasset barnets alder, utviklings- og funksjonsnivå og omstendighetene for øvrig, jf. forskrift om tilrettelagt avhør § 11, samt ivaretar hensynet til barnets beste både på kort og lang sikt. Det kan gjøres i dialog med avhørsleder hos påtalemyndigheten.

6.2.4         

Bistandsadvokaten må, i samarbeid med vergen, påse at barnet holdes løpende orientert om sakens utvikling, og om utfallet av saken.

6.2.5         

For øvrig forutsettes det at advokater som påtar seg oppdrag som bistandsadvokat i saker som omhandler eller berører barn, følger de til enhver tid gjeldende Retningslinjer for bistandsadvokater.

7         Interessekonflikter

7.1        

Advokaten må utvise stor aktsomhet i sin vurdering av om det foreligger interessekonflikt, eller om slik konflikt kan oppstå, jf. Regler for god advokatskikk kapittel 3.2. De særlige hensynene som gjør seg gjeldende i saker som omhandler eller berører barn, skjerper viktigheten av at tillitsforholdet mellom advokat og klient ikke svekkes.

7.2        

Advokaten skal avstå fra å ta på seg oppdrag for barnet dersom advokaten bistår en av foreldrene i en foreldretvist, barnevernssak eller straffesak. Advokaten bør videre avstå fra å ta på seg oppdrag for foreldrene dersom advokaten tidligere har bistått barnet. Har advokaten tidligere bistått foreldrene eller barnet i en foreldretvist og/eller barnevernssak, skal advokaten ikke senere bistå kommunen i en barnevernssak mot familien.

7.3        

Advokaten som har eller har hatt oppdrag for foreldrene i en foreldretvist eller en barnevernssak kan heller ikke la seg oppnevne som bistandsadvokat eller forsvarer for klientens barn.

8         Advokatfullmektig

8.1        

Før et oppdrag i en sak som omhandler eller berører barn overlates til en advokatfullmektig, bør advokaten vurdere om det fremstår som forsvarlig, sett i lys av advokatfullmektigens erfaring og kompetanse. Prinsipalen har et særlig ansvar for oppfølging av advokatfullmektigen i en slik sak. Advokatfullmektigen bør ha fulgt prinsipalen i minst én sak av denne karakter før vedkommende opptrer i en slik sak alene.