Regler for god advokatskikk og styreverv
Den generelle forståelsen av begrepet «advokatvirksomhet»
Skillet mellom advokatvirksomhet og styrearbeid
Eksempler fra disiplinærpraksis som ikke innebærer utøvelse av advokatvirksomhet
1. Den generelle forståelsen av begrepet «advokatvirksomhet»
Regler for god advokatskikk gjelder for utøvelse av advokatvirksomhet. Dette regelverket gir ingen definisjon av begrepet advokatvirksomhet Grensene for hva som anses som advokatvirksomhet er heller ikke klargjort i domstolloven, dens forarbeider eller i advokatforskriften. Begrepet er imidlertid definert i advokatloven § 2 bokstav e som «rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til en klient og annen bistand fra en advokat som det er vanlig at advokater yter, eller virksomhet advokatbevillingen i medhold av andre lover gir advokaten rett til å utøve». Advokatloven er vedtatt, men har foreløpig ikke trådt i kraft.
Regler for god advokatskikk gjelder åpenbart ikke der advokaten opptrer som privatperson. Spørsmålet som denne artikkelen skal ta for seg, er hvorvidt advokaten er bundet av reglene når vedkommende utfører styrearbeid. At advokaten er bundet av reglene er en forutsetning for at disiplinærmyndigheten kan vurdere advokatens opptreden.
Ved vurderingen av om advokaten utøver advokatvirksomhet i sitt styreverv, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i Disiplinærnemndens uttalelser om hva som ligger i advokatvirksomhet generelt. Nemnden har blant annet i ADA-2021-D1422 uttalt følgende: «Utgangspunktet er at uttrykket advokatvirksomhet refererer seg til advokaten som individuell utøver av sitt yrke i kraft av sin advokatbevilling. Det avgjørende vil med andre ord være om vedkommende opptrer i egenskap av å være advokat. Momenter i denne vurderingen vil blant annet være om det brukes eget brevpapir, og om oppdraget innebærer at advokaten skal gi yrkesmessig eller juridisk veiledning». Utover dette vil det som vanligvis kjennetegner advokatvirksomhet kunne gi en viss veiledning.
2. Skillet mellom advokatvirksomhet og styrearbeid
Disiplinærmyndigheten har gjentatte ganger lagt til grunn at rent styrearbeid, enten som styremedlem eller styreleder, ikke anses for å være advokatvirksomhet. Dette er også lagt til grunn i forarbeidene til advokatloven. At advokaten i utførelsen av styrearbeidet eller styreoppgavene kan ha dratt nytte av sin juridiske kompetanse, er etter Disiplinærmyndighetens praksis vanligvis ikke avgjørende. I saken ADA-2003-D92 uttrykte Disiplinærnemnden det slik: «[d]et forhold at innklagede er advokat av yrke og i egenskap av dette gir juridisk rådgivning i sitt verv som styreleder, innebærer etter Disiplinærnemndens syn ikke at han dermed anses å ha utøvet advokatvirksomhet». Dette standpunktet er fulgt opp av Disiplinærmyndigheten i senere saker, se for eksempel ADA-2016-D151 og ADA-2021-D14222.
Det nærmere skillet mellom rollen som advokat og rollen som styremedlem kan imidlertid i noen tilfeller være uklart. Ofte må det foretas en konkret vurdering. Disiplinærnemndens uttalelse i ADA-2012-D164 kan likevel gi en viss veiledning. I denne saken uttalte nemnden følgende: «Advokater kan velges til styreleder og styremedlem i selskapet på lik linje med andre personer. Det er ikke noe krav om at styreleder skal ha advokatbevilling. Avgjørende (…) er hva slags oppdrag innklagede advokat har utført. Dersom han har vært juridisk rådgiver, eller på annen måte opptrådt utad som advokat, vil denne delen av hans virksomhet kunne betegnes som advokatvirksomhet. Yrkestittel eller advokatbevilling er i seg selv ikke nok til å kunne fastslå at det er utøvd advokatvirksomhet.»
Som sitatet viser, er det avgjørende hva slags oppdrag advokaten har utført. Vurderingsmomenter i denne sammenheng er blant annet om oppdraget gjelder arbeid av utpreget juridisk art. I saken ADA-1996-47 ble det for den delen av arbeidet som ble funnet å være advokatvirksomhet, blant annet lagt vekt på at det dreide seg om typiske advokatoppdrag, som utforming av avtale.
Andre vurderingsmomenter omfatter hvorvidt det er utarbeidet en oppdragsbekreftelse, og om arbeidet skal honoreres som juridisk bistand uavhengig av styrehonoraret. ADA-2015-11 er et klart eksempel på dette. I saken ble et styrelederverv ansett som utøvelse av advokatvirksomhet, ettersom det i forbindelse med valg av styreleder ble utarbeidet en oppdragsbekreftelse, hvor advokaten bekreftet at vervet var et advokatoppdrag, og det ble redegjort for salærsats og timeføring.
Som Disiplinærnemnden uttalte i ADA-2012-D164, kan det at advokaten utad har opptrådt som advokat også innebære at denne delen av arbeidet anses som advokatvirksomhet. I saken ADA-2004-D96 ble det vektlagt at advokaten i korrespondanse med offentlige myndigheter hadde brukt advokatfirmaets brevpapir, og som hovedregel formulert seg ved «representerer» og benevnelsen «advokat». Advokaten fremsto dermed utad mer som en partsrepresentant enn en styreleder. Motsatt ble advokaten i ADA-2007-D112, i forbindelse med et privat boligkjøp, ansett å opptre som privatperson, til tross for at advokaten ved enkelte anledninger hadde glemt å fjerne sin profesjonelle signatur fra e-poster.
3. Eksempler fra disiplinærpraksis som ikke innebærer utøvelse av advokatvirksomhet
Andre eksempler på styrearbeid som ikke regnes som advokatvirksomhet, er styremedlems deltakelse i beslutning om salg av aksjer, herunder til hvilken pris og vilkår (ADA-2006-D112), arbeid med et boligsameies årsberetning (ADA-2012-D164) og styreleders unnlatelse av å besvare henvendelse fra en bostyrer (ADA-2014-D12).
I ADA-2016-D151 var advokaten styreleder i et selskap hvor klager var daglig leder. Etter at selskapet kom i konflikt med en kunde, ble styreleder koblet inn. Det var ikke grunnlag for at advokaten i den aktuelle perioden hadde opptrådt i saken som annet enn styreleder. Det forhold at advokatens firma hadde vært engasjert i saken, eller at advokaten i sitt verv hadde bidratt med noe juridisk veiledning, endret ikke dette.
Disiplinærnemnden har i ADA-2021-D14977 gitt ytterligere veiledning for hvilke oppgaver advokaten kan påta seg i sitt styreverv uten at det blir tale om advokatvirksomhet. I denne saken var advokaten styremedlem i selskapet som var klagers motpart. Selskapet ville fremme en reklamasjonsinnsigelse som følge av mulige mangler ved kjøp av fast eiendom fra klager. Advokaten ble involvert i diskusjoner om de mulige manglene i egenskap av å være styremedlem. Advokaten hadde også hovedansvaret for å følge opp advokaten som selskapet hadde engasjert for å bistå i saken mot klager. Dette ansvaret innebar å koordinere og formidle styrets kommunikasjon og relevante spørsmål med selskapets advokat i saken. Advokaten hadde fått denne rollen på grunn av sin juridiske kompetanse. En slik rolle innebærer imidlertid ikke advokatvirksomhet ettersom dette arbeidet like gjerne kunne vært utført av en jurist uten advokatbevilling.
Disiplinærmyndighetens praksis viser altså at det utvilsomt er rom for et styremedlem til å foreta juridiske vurderinger, uten at dette anses å være advokatvirksomhet. Skillet mellom slike juridiske råd og vurderinger, og de oppdrag som må anses som advokatvirksomhet, er avgjørende for om RGA får anvendelse og for rekkevidden av disiplinærmyndighetens kompetanse.
4. Bruk av oppdragsbekreftelse
Advokater som sitter i styret og utfører advokatoppdrag for samme selskap bør foreta en prinsipiell grensedragning mellom rådgivning i de to rollene. Grensedragningen bør nedfelles i en avtale eller skriftlig på annen måte. For rådgivningen som klassifiseres som advokatoppdrag, må det utferdiges oppdragsbekreftelse. Det er likevel viktig å være klar over at handlinger vil kunne anses som advokatvirksomhet selv om det ikke er inngått en oppdragsavtale mellom selskapet og advokaten. Motsatt vil det antagelig ikke være avgjørende at en handling er omfattet av en oppdragsavtale, dersom handlingen er en naturlig del av styrevervet.