Klausulering som hovedregel – et inngrep i mistenktes rett til kontradiksjon

Innsynsretten har sin bakgrunn i en rekke viktige prinsipper, blant annet kontradiksjonsprinsippet, kontrollhensynene og hensynet til tillitt til prosessen.

Politiet kan gjøre unntak fra denne retten når innsyn kan skade eller utgjøre en fare for etterforskningen eller av hensyn til tredjemann. Advokatforeningen erfarer dessverre at dette unntaket praktiseres som om det er lovens hovedregel. De siste årene er den tilbakemeldingen vi har fått fra forsvarerne at politiet klausulerer for mange dokumenter, i for mange saker.  

Masterstudent Lara Wik foretok i 2021 en undersøkelse av politiets klausuleringspraksis i Oslo. Undersøkelsen viste at politiet klausulerte dokumenter i 66 % av førstegangsfengslingene. I tillegg ble også forsvarer nektet innsyn i 4 % av sakene. I 96 % av sakene takket forsvarerne ja til innsyn, mot taushetserklæring.

Når det gjelder omfanget av klausuleringen, herunder hvor stor del av sakens dokumenter som ble klausulert i førstegangsfengslinger, ble samtlige dokumenter klausulert i 26 % av sakene, mens det i 65 % av sakene bare var noen av dokumentene som ble klausulert. Innsynsnekten ble bare opphevet i 22 % av sakene.

Undersøkelsen bekrefter Advokatforeningens mistanke om en omfattende bruk av klausulering. Vårt inntrykk er at politiet anser klausulering som lovens hovedregel, fremfor dens unntak.

På grunn av manglende innsyn i politiets systemer gir dessverre ikke undersøkelsen mulighet til å kontrollere politiets praksis på en tilstrekkelig god måte. Det er derfor Advokatforeningens ønske at myndighetene selv tar initiativ til å kontrollere at borgernes innsynsrett overholdes.

Les hele masteroppgaven til Lara Wik her.