Sammendrag

Innsyn og nektelse av innsyn på etterforskingsstadiet har i mange år vært gjenstand for diskusjon.

Utviklingen i bevisbildet kan ha ført til et større behov for å begrense innsyn i dag enn før. Økt digitalisering av kriminaliteten gjør at politiet kan innhente mer omfattende elektroniske bevis enn for noen år siden. Tredjepersoner trekkes stadig tidligere inn i etterforskingen, og dagens kriminalitetsbilde kjennetegnes i større grad av kriminelle nettverk, slik at det oftere er flere mistenkte som avhøres i én sak. Flere aktører og uoversiktlige bevismengder øker politiets antatte behov for å nekte innsyn både av hensyn til tredjepersoner og etterforskingen.

Flere har hevdet at klausuleringsbruk har økt i de tretti årene som har gått siden innsynsretten på etterforskningsstadiet ble lovfestet. På nåværende tidspunkt finnes det imidlertid ingen tilgjengelig empiri på hvordan bestemmelsen anvendes i praksis. Det tydelige kunnskapshullet om klausuleringsbruk er utgangspunktet for den rettsempiriske omfangsanalysen i del III, der hovedspørsmålet er hvor ofte klausulering er blitt anvendt ved og forut for førstegangsfengslinger i Oslo politidistrikt våren 2021.