Kvinnens rettigheter – 1000 år på 10 minutter
Sagatiden
I Sagatiden hadde kvinner mange rettigheter og et bra rettsvern til den tide å være. Det er nok lett å tenke på mennene som dominerende på den tiden – barske vikinger på tokt. Men arkeologien og skriftlige kilder har vist at kvinnerollen den gangen var langt mer mangfoldig enn man skulle tro.
Blant annet viser nyere forskning at kvinner gjerne tok over sin manns oppgaver når han var fraværende eller død. Kvinner kunne ha maktposisjoner og også drive med handel.
En lang natt
Etter det gikk det nedover for kvinners rettigheter. Her mener jeg man må kunne snakke om en mange hundreårs natt.
I denne perioden var kvinners forhold til rettssystemet – stort sett at de ble brent på bål som hekser eller at de fikk utrolige strenge straffer for sex utenom ekteskapet – som kanskje i realiteten også var voldtekt.
Kvinner levde også kortere enn menn fram til 1200-tallet, på grunn av det tunge fysiske arbeidet de måtte gjøre og ikke minst på grunn av barnefødsler. Noen ting ble heldigvis bedre, som for eksempel at kvinner fikk arverett. Samtidig kan man lese i en lovbok fra middelalderen at «Ei kvinne som forlét sin mann, skal kvelast i søyle.»
Og etter at Luther kom og forsvant, ble forholdene bare verre.
Ikke en grunnlov for kvinner
I 1814 kom Grunnloven – som vi alle er så stolte av.
Men den ga ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Grunnloven nevnte ikke kjønn, bortsett fra å slå fast at tronfølgen fulgte mannsledd. Det var underforstått at kvinner ikke hørte med til de stemmeberettigede borgerne.
Kvinner var en del av husholdninger, der menn var overhodet. Rettighetene som ble gitt, skulle bli administrert av familiens overhode og skulle bli brukt til familiens beste.
Utover Grunnloven ble ingen nye lover vedtatt i 1814. Christian Vs Norske Lov fra 1687 var derfor fremdeles gyldig. Ifølge denne arvet sønner dobbelt så mye som døtre.
Kvinner var umyndige hele livet. Det betydde at de ikke hadde rett til å råde over sin egen økonomi. Skulle de inngå rettslig bindende avtaler, var de avhengige av en verge. De var først underlagt faren, så ektemannen hvis de giftet seg. Bare enker var myndige, og da under forutsetning at de hadde en mannlig verge.
Nye rettigheter for kvinner
Men fra midten av 1800-tallet fikk kvinner en lang rekke nye sivile og politiske rettigheter. Dette hang sammen med industrialiseringen og en mer liberal økonomi, hvor gamle privilegier forsvant.
- I 1839 fikk ugifte kvinner og enker over 40 år mulighet til å drive noen av håndverkene.
- I 1842 fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive handel med innenriksvarer.
- I 1860 fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive håndverk.
- 1866 kunne alle enker, skilte og ugifte kvinner over 21 år få næringsbrev, som ga dem rett til å drive håndverk på lik linje med menn.
- Først i 1894 fikk også gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk.
Innimellom dette – i 1854 - fikk sønner og døtre lik arverett. Den nye loven var omstridt, embetsmennene var imot. Loven ble likevel vedtatt, fordi bonderepresentantene på Stortinget støttet den, med henvisning til den store økonomiske verdien av kvinners arbeid. Odelsretten ble imidlertid ikke endret. Her hadde menn fremdeles forrang foran kvinner helt til (ja, gjett) 1972.
I 1912 fikk kvinner adgang til de fleste embeter, og i 1913 fikk de alminnelig stemmerett. Nå var de på mange måter formelt likestilt med menn.
MEN før dette hadde kvinner fått rett til å være advokat. Og her vises betydningen enkeltmennesker kan ha.
Her kommer en av mine helter inn – og det er Elise. Jeg har skrevet en egen bloggpost om henne – den finner du her.
Familiære forhold
Rundt århundreskiftet var det klart at dødeligheten blant barn født utenfor ekteskap var langt større enn for barn av gifte foreldre. Dette bekymret, og utløste en reformbevegelse til støtte for ugifte mødre og deres barn. I 1892 ble det vedtatt en lov som fastsatte at begge foreldre hadde plikt til å sørge for barnets underhold. Mor måtte imidlertid selv reise krav om bidrag. Bare noen få gjorde det, og loven fikk liten betydning.
I 1915 ble De castbergske barnelover vedtatt. Lovene ble utarbeidet av Johan Castberg og Katti Anker Møller i fellesskap. Det var en samling på seks lover som gjaldt ugifte mødre og deres barn.
- Barn født utenfor ekteskap ble nå juridisk likestilt med barn født i ekteskap.
- Alle barn fikk rett til navn og arv etter sin far, enten de var født i eller utenfor ekteskap.
Lovene stilte mødrene langt sterkere økonomisk enn før.
Lovene skapte stor strid både partipolitisk og i kvinnebevegelsen. Arbeiderbevegelsens kvinner var for loven, mens middelklassens kvinnebevegelse var splittet. Lovene fastslo samfunnets ansvar for barna, og plasserte Norge langt foran andre land på dette området.
Katti Anker Møller
Og da må jeg fortelle om en annen av mine helter - Katti Anker Møller.
Hun var en norsk kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker.
Katti Anker Møller var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge. Hun gikk inn for å heve status for morsarbeidet, bedre leveforhold og rettigheter for mor og barn og gi mødre mulighet til personlig utvikling.
Hun drev et utstrakt opplysningsarbeid med foredrag i hele landet, og tok initiativ til en rekke sosialpolitiske reformer. Hun kjempet for prevensjon, seksualopplysning og avkriminalisering av abort.
Katti Anker Møller fulgte med i internasjonal forskning og debatt om befolkningsspørsmål, deltok på kongresser i Berlin og London, og hadde kontakt med kvinnesaksforkjempere i andre land
Hun må ha vært en helt fantastisk modig og flott kvinne! Og jeg vil anbefale biografien om henne til alle som er det minste interessert i kvinnekamp!
Lovgiving om ekteskap og skilsmisse
Lovgivningen knyttet til ekteskap og skilsmisse var også viktig kvinnekamp.
Den nye lovgivningen var preget av husmor-rollen og husmor-idealet. På 1800-tallet var husmødrene for det meste gifte middelklassekvinner i byene. I tiårene rundt 1900 spredte husmor-ideologien seg både geografisk og sosialt, og i mellomkrigstiden var dette den kvinnerollen som folk flest forventet at unge jenter skulle gå inn i.
I 1909 kom en ny lov om oppløsning av ekteskap som ga rett til skilsmisse ved administrativ bevilling etter ett års separasjon hvis partene var enige; etter to år hvis de ikke var enige.
Dette betydde at partene kunne få skilsmisse uten rettssak, og uten at det forelå ekteskapsbrudd. Loven – og særlig det at man ikke måtte påvise ekteskapsbrudd – var svært radikal i europeisk sammenheng.
Samme året som skilsmisseloven ble vedtatt, startet også et stort samarbeid om ekteskapslovgivningen i de nordiske landene. En felles familierettskommisjon ble opprettet med Sverige, Norge og Danmark som deltakere, senere kom også Finland og Island med.
Spørsmålet om ekteskapslovgivning mobiliserte kvinnesaksbevegelsen blant annet gjennom flere store, nordiske kvinnesakskongresser. Familierettskommisjonen fikk tre faste, kvinnelige medlemmer, én fra hvert av de nordiske landene. Dette var første gang kvinner var med på selve utformingen av lovene som gjaldt deres egne liv.
Ekteskapslovgivningen i de nordiske landene ble i ganske høy grad samordnet, men nye lover kom til litt ulik tid og med en del variasjoner.
Norske Kvinners Nasjonalråd krevde revisjon av skilsmisselovgivningen, og i 1937 kom ny lov som og den ektefellen som hadde økonomisk mulighet til det, ble nå pliktig til å betale underhold for den ektefellen som hadde hatt sitt arbeid i hjemmet. Det ble også bestemt at den ektefellen som hadde mest behov for det, hadde rett til å beholde boligen.
Hva kan vi lære?
Det er mange viktige rettigheter jeg ikke har nevnt – og ikke minst er det mange kvinner jeg ikke har snakket om.
Men jeg mener at i historien om kvinnekamp, har historien om lovgivningen og rettigheter en viktig plass – akkurat som de kvinnene som gikk foran og bidro til at lovgivningen endret seg.
Elise Sem og Katti Anker Møller er to enormt viktige kvinner som bidro til syvmilsskritt for likestillingen i Norge.
Katti Anker Møller for trygge fødsler, rett til prevensjon og avkriminalisering av abort.
Elise Sem for retten til å være profesjonell yrkeskvinne.
Begge deler viktige sider av kvinnekampen.
Men ingen har så vidt jeg vet en gate eller plass oppkalt etter seg – et synlig bevis på at kvinnelige helter ikke anerkjennes og at kunnskap om dem ikke viderebringes på samme måte som når det gjelder menn.
Og hva er moralen i historien fra Sagatiden til i dag?
- Det går i bølger og det kan komme tilbakeslag, så vi må passe på
- Vi har mange kvinnelige forbilder i Sagaen og den mer nære fortid, som vi må trekke frem og fortelle om
Kilder:
https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913