Les mer om

Innledning

Hovedpunkter i året som har gått

Advokatprofesjonens interesser og omdømme

Rettssikkerhet og rettspolitikk

Advokatetikk og disiplinærordningen

Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

Gratis råd og rettshjelp til publikum 

Advokatbladet

Økonomi og drift

Foreningsorganene

1. Innledning

1.1 Formål

Advokatforeningen er advokatenes profesjons- og interesseforening i Norge. Vårt mål er en advokatprofesjon med høy faglig standard, god yrkesetikk og hensiktsmessige rammevilkår. Vi arbeider for å fremme rettssikkerhet og gode rettsstatlige prinsipper, og utvikler og håndterer regler for god advokatetikk. Vi gir omfattende rådgivning til medlemmer som har spørsmål innenfor advokatetikk, etterlevelse av myndighetskrav og organisering av sin virksomhet.

Medlemskapet i Advokatforeningen er individuelt og frivillig. Medlemmer kan skilte med MNA – medlem i den norske Advokatforening. Om lag 90 % av alle norske advokater og advokatfullmektiger velger å være medlem hos oss. Advokatforeningen er en viktig arena for advokatenes kollegiale og faglige fellesskap. En lang rekke arrangementer og andre møtesteder gjør det enkelt for medlemmer å engasjere seg i foreningens arbeid og ledelse, samt i en lang rekke rettspolitiske og rettsstatlige prosjekter og temaer.

Advokatforeningens slagord er: Med advokatene – for rettsstaten

1.2 Advokatforeningens strategi 2024-2027

Advokatforeningen setter medlemmenes utfordringer i sentrum; da advokatene er en helt nødvendig del av en robust rettsstat. Som advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon i Norge er vårt mål en advokatprofesjon med høy faglig standard, god yrkesetikk og med gode rammevilkår.

En uavhengig advokatprofesjon til beste for rettssøkende publikum

Vi skal være en uavhengig og innflytelsesrik forening som taler på vegne av landets advokater. Advokatforeningen skal ta en lederrolle i å beskytte og forme gode vilkår for advokatprofesjonen. For å få dette til er Advokatforeningen avhengig av en høy medlemsoppslutning.

Et godt rammeverk for advokatrollen er avgjørende for å ivareta klientenes rettssikkerhet og deres interesser. Retten til å gi rettsråd liberaliseres ved den nye advokatloven, og flere aktører vil kunne etablere seg i markedet. Det blir derfor viktig å sikre rammevilkår som tydeliggjør advokatenes kompetanse, uavhengighet og samfunnsoppdrag. Advokatene må i tillegg kunne utføre sine advokatoppdrag på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Medlemsfokusert og digital

I en tid preget av regulatoriske endringer og kontinuerlig teknologiutvikling skal advokatene gjennom medlemskap i Advokatforeningen tilbys god bistand for å oppfylle de krav som til enhver tid stilles til å være advokat og drive advokatvirksomhet. Advokatforeningen skal ha høy faglig kvalitet og bistanden skal være relevant, effektiv og vennlig. Advokatforeningen skal være advokatenes naturlige og selvsagte kontakt i alle spørsmål knyttet til advokatrollen og advokatvirksomhet.

Med rettsstaten som premiss

Advokatforeningen skal bidra til å vedlikeholde en robust rettsstat i møte med en ustabil verden og skiftende politikk. Vi skal kontinuerlig følge med på hvordan rettsstaten utvikler seg og endres, og vi skal øke politikernes interesse for å satse på og vedlikeholde rettstaten. Advokatforeningen skal aktivt arbeide for at menneskerettighetene respekteres.

Advokatforeningens rettspolitiske engasjement bygger på den innsikt advokater får gjennom sitt daglige virke om hvordan urett rammer borgerne.

Yrkesintegritet gjennom advokatetikken

Advokatforeningen spiller en viktig og nødvendig rolle for å sikre tilliten til advokatbransjen gjennom utvikling av Regler for god advokatskikk (RGA), spredning av kunnskap om advokatetikk og sikring av en god disiplinærordning. Vi vil gjøre advokatetikken enda mer relevant og sikre vår posisjon som garantist for en uavhengig advokatbransje bygget på en sterk yrkesetikk.

2. Hovedpunkter i året som har gått

• Utforming og ikraftsetting av det nye advokatregelverket

I statsråd 11. oktober ble det besluttet at advokatloven ville tre i kraft 1. januar 2025. Kort tid etter ble også den nye advokatforskriften fastsatt. Med dette ble det satt sluttstrek for mer enn ti års lovarbeid. De sentrale reglene om internadvokater vil imidlertid ikke tre i kraft før i 2028, etter at departementet har ferdigstilt reglene om forsikringsadvokater.

Beslutningen om ikraftsettelse av loven markerte også et fokusskifte fra foreningens side. Fra å ha hovedfokus på utformingen av regelverket og dialog med Justisdepartementet, ble medlemmenes behov for informasjon om det nye regelverket gitt høyest prioritet. Herunder ble artiklene på Advokatforeningens nettside ajourført i tråd med de nye reglene.

• Forberedelse av overgang til Advokatnemnda

I 2024 ble det lagt ned betydelig arbeid for å sikre en smidig og effektiv overgang fra Disiplinærnemnden til Advokatnemnda. Dette omfattet både organisatoriske og tekniske tiltak. En sentral målsetting var å holde saksbehandlingstiden i Disiplinærnemnden nede, og arbeidet med å utarbeide utkast til disiplinærbeslutninger ble styrket gjennom en ordning med eksterne utkastskrivere. Antall klagesaker økte i 2024, og det ble behandlet 169 flere klager enn året før.

• Streik for bærekraftig rettshjelpssats

Med bakgrunn i regjeringens brudd på avtalen fra 2022 om å sikre en bærekraftig økning i rettshjelpssatsen, gikk samfunnsadvokater (Såkalte «kjelleradvokater» og «KK-advokater»), forsvarsadvokater, bistands- og rettshjelpsadvokater til streik. Regjeringen og Advokatforeningen kom til enighet om avslutning av streiken 1. juli, og inngikk en avtale som forpliktet regjeringen til å øke rettshjelpssatsen både i revidert budsjett for 2024, og ytterligere med 50 kroner i 2025. I tillegg forpliktet regjeringen seg til innen mai 2025 å forskriftsfeste at satsen prisjusteres årlig, å videreføre Salærrådet, og til å utrede salærordningen.

• Utbedring av risikostyringstesten for advokater

Det stilles betydelige krav til drift av advokatvirksomhet. Det er viktig for rettstaten, for klientene og for advokaters omdømme at kravene blir oppfylt. Advokatforeningen har laget en risikostyringstest, der våre medlemmer kan sjekke hvorvidt de ulike kravene er oppfylt. Hvis så ikke er tilfellet, blir man ledet videre til veiledning om hvordan man skal innrette seg for å oppfylle kravene. Risikostyringstesten består av tester knyttet det enkelte oppdrag, til økonomi og til forsikring. Den er i 2024 utvidet med en ny test om krav og plikter som gjelder når man er arbeidsgiver.

• Digitalisering. Lansering av KI-verktøy for advokater som medlemstilbud

Digitalisering av advokatbransjen har vært et tema gjennom 2024. Advokatforeningen lanserte på slutten av året et rabattert medlemstilbud fra to ulike leverandører av KI (kunstig intelligens) spesielt tilpasset advokatbransjen. Det dreier seg om modeller, som blant annet kan benyttes til å lage sammendrag av og systematisere innhold og dokumenter eller oversette til annet språk på en rask og strukturert måte. Det forventes å skje en utvikling av hva modellene kan brukes til fremover, og flere leverandører rettet mot advokatbransjen har meldt sin interesse for å komme med tilbud. Medlemstilbudet gir våre medlemmer en mulighet til å teste hva dagens digitale løsninger kan bidra med ved utførelsen advokat oppdrag. Dette gjelder ikke minst små og mellomstore advokatvirksomheter.

3. Advokatprofesjonens interesser og omdømme

3.1 Rettshjelpssatsen

I mars 2024 gikk Advokatforeningen til streik etter regjeringens brudd på avtalen om rettshjelpssatsen. Til tross for en skriftlig forpliktelse fra 2022 om å sikre en bærekraftig økning, hadde den reelle satsen blitt redusert, justert for inflasjon. Salærrådet anbefalte en økning på 20 prosent for å sikre forsvarlig rettshjelp.

Streiken startet med samfunnsadvokatene (såkalte kjelleradvokater og kk-advokater) i Oslo, Bergen og Stavanger og ble gradvis utvidet til forsvars-, bistands- og rettshjelpsadvokater over hele landet. Målet var å sikre en rettshjelpssats som reflekterte advokatenes faktiske arbeid og utgifter.

Etter nesten fire måneder med streik kom Advokatforeningen og regjeringen til enighet 1. juli 2024.

Avtalen innebar:

• Økning av rettshjelpssatsen, både i revidert nasjonalbudsjett for 2024 og med ytterligere 50 kroner i 2025.
• Forskriftsfesting av årlig justering av satsen i tråd med prisveksten fra 2025.
• Videreføring av Salærrådet og at regjeringen forplikter seg til å vurdere videre økninger.
• Utredning av salærordningen, hvor Advokatforeningen får direkte medvirkning i utformingen av mandatet og deltakelse i utvalget.

3.2 Nytt advokatregelverket

Advokatforeningen leverte sitt høringssvar til forslaget til ny advokatforskrift og endringer i advokatloven 2. januar 2024, etter en bred prosess i foreningen. Etter det arbeidet foreningen videre for at den foreslåtte plikten til å opprette en separat klientbankkonto for hver klient, skulle bli justert. Dette fikk foreningen gjennomslag for i den endelige forskriften.

Rett etter meldingen om at det nye advokatregelverket ville tre i kraft 1. januar 2025, ble forslaget til statsbudsjett for 2025 lagt frem. Her var det nyopprettede Advokattilsynet inntatt som en budsjettpost. Dette åpner for en ny binding til staten – som tilsynet med advokater ikke har hatt tidligere. I lys av at advokatloven har som formål å styrke advokaters uavhengighet, har Advokatforeningen arbeidet for at Advokattilsynet skal tas ut av statsbudsjettet.

Før ikrafttredelsen av advokatloven ble artiklene om advokatvirksomhet på Advokatforeningen.no oppdatert i tråd med det nye regelverket.

3.3 Dialog med Tilsynsrådet

Advokatforeningen har også i 2024 vært opptatt av å ha en dialog og samarbeid med Tilsynsrådet om antihvitvaskingsarbeidet og tilsynet med advokatvirksomhetene. Tilsynsrådet var med som innledere på Advokatforeningens antihvitvaskingsdag i januar, og gjennom året har Advokatforeningen samarbeidet om en felles dreiebok for tilsyn. Det har vært gjennomført flere arbeidsmøter om dreieboken. Dette arbeidet fortsetter i 2025.

På bakgrunn av dialogen vi har hatt om tilsyn, har Tilsynsrådet forespurt Advokatforeningen om å levere halvårlige rapporter med tilbakemeldinger på gjennomføringen av tilsyn som foreningen mottar fra sine medlemmer. Den første rapporten ble levert i september 2024.

Advokatforeningen og Tilsynsrådets ledelse hadde et møte 25. april. Fra Advokatforeningen deltok representanter fra hovedstyret og generalsekretæren, mens fra Tilsynsrådets side møtte øverste ledelse og styret. Målet med disse møtene har vært å ha en arena for informasjonsdeling mellom Advokatforeningen og Tilsynsrådet. Foreningen har dessuten hatt flere møter med Tilsynsrådet på lavere nivå.

3.4 Antihvitvaskingsarbeid

Advokatforeningen legger ned mye ressurser i antihvitvaskingsarbeidet. Herunder utformes veiledninger til Advokatforeningens medlemmer, kurs, høringssvar, i tillegg til at det føres dialog med relevante myndigheter. Antihvitvaskingsdagen ble arrangert for første gang 22. januar, med over 160 deltakere. Målet er at dette skal være et årlig arrangement.

I 2024 ble søkelyset på hvitvasking og økonomisk kriminalitet satt på dagsorden, da vi fikk saker som «Den sorte svane» og «Sandnes-saken». Dette førte til mer diskusjon om risikoen ved bruk av klientkonto. I mars kom stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar» om økonomisk kriminalitet. Advokatforeningen deltok i Justiskomiteens høring på Stortinget. Kristine Rørholt, leder av ekspertgruppen mot hvitvasking og Advokatforeningens leder deltok på et møte med justisministeren og andre private aktører. Temaet for møtet var hvilke tiltak i stortingsmeldingen som bør prioriteres.

I desember 2024 leverte Ekspertgruppen mot hvitvasking, på vegne av Advokatforeningen, høringssvar om endringer i hvitvaskingsloven og forslag til overtredelsesgebyr overfor advokatforetak. Advokatforeningen er også med i referansegruppa til Finansdepartementet som skal vurdere implementeringen av EUs antihvitvaskingspakke.

3.5 Etterutdanningsordningen

Den siste perioden med obligatorisk etterutdanning for medlemmer av Advokatforeningen gikk ut 31. desember 2024. Idet advokatloven innfører lovpålagt krav om etterutdanning for alle advokater, videreføres ikke ordningen. Den første perioden med obligatorisk etterutdanning ble innført av representantskapet med virkning fra og med 1994. Ordningen har siden den gang stilt krav om 80 timers etterutdanning i løpet av perioder på fem år. Den sjette og siste perioden ble forlenget med ett år på grunn av korona-pandemien.

3.6 Advokatforeningen i media

Det var stor oppmerksomhet rundt Advokatforeningen i mediene også i 2024. Mange oppslag og innslag var sentrert rundt våre tillitsvalgte og/eller vår generalsekretær, der disse uttalte seg eller stilte til intervju om temaer med allmenn interesse. Ikke minst ble det skapt mange medieoppslag rundt foreningens aksjon for en bærekraftig rettshjelpssats, en aksjon som fikk støtte i mange av de store redaksjonene.

Gjennom året var det også en rekke medieoppslag der Advokatforeningen uttalte seg om temaer som ny advokatlov, unge i konflikt med loven, useriøse aktører i advokatbransjen (hvilket også var temaet for vår årstale dette året), samt prisnivå og arbeidsforhold for fullmektiger og ferske advokater i de største forretningsadvokatvirksomhetene. Selv om noen temaer naturlig nok er utfordrende for foreningen og for bransjens omdømme, var summen av medieåret 2024 i all hovedsak positiv for foreningen og for mange temaer vi ønsker at mediene bidrar til en engasjert og opplyst debatt rundt.

Advokatforeningen har hatt et aktivt år også i de sosiale mediene, der særlig Linkedin har utviklet seg til å bli en meget effektiv kanal for å nå den norske advokatbransjen, jurister, politikere, offentlige myndigheter og andre viktige målgrupper for oss.

3.7 Deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner i 2024

3.7.1  CCBE

Advokatforeningen er medlem av CCBE (Conseil des barraux europeens- Foreningen for europeiske advokatforeninger).

Advokatforeningen er representert i CCBE ved Kjersti Ringdal. CCBE er foreningen for advokatforeninger i EU og EØS. CCBE ivaretar og samler advokatenes interesser og synspunkter med fokus på regelgivning i EU som kan få betydning for utøvelse av advokatrollen og organiseringen av advokatvirksomhet. Det drives et viktig påvirkningsarbeid i forkant av regelgivning i EU. Gjennom sin deltakelse i CCBE har Advokatforeningen mulighet til å delta i dette påvirkningsarbeidet.

CCBE er dessuten en viktig møteplass der man blir orientert om, og deltar i, drøftelser og arbeid knyttet til sentrale spørsmål om rettsikkerhet, menneskerettigheter og rettstatens rolle.

Også i 2024 har sentrale temaer i CCBE vært advokaters uavhengighet og retten til fortrolighet.

Etter mange års arbeid ble European Convention for Lawyers endelig ferdig den 11. september 2024 og godkjent av ekspertkomiteen i Europarådet samme dag. Konvensjonen skal etter planen endelig godkjennes av Europarådets ministerråd i mai 2025. Deretter skal den ratifiseres av så mange land som mulig. Advokatforeningen forbereder norske myndigheter på ratifisering.

Advokatforeningen er representert ved Kristine Frivold Rørholt i CCBE’s Anti Money Laundring Committee og Anders Brosveet er fortsatt med i CCBE’s Criminal Law Committee.

3.7.2 IBA

IBA (International Bar Association) er den største og mest dominerende globale organisasjonen for advokater og advokatforeninger. Advokatforeningen er medlem av IBA og har representanter i flere av IBA’s organer. Berit Reiss Andersen er Vice-chair i BIC (Bar Issues Commission). Merete Smith er Co-chair i IBA Bar Executive Committee og medlem av BIC Regulation Committee.

I 2024 deltok Berit Reiss-Andersen, Merete Smith og Kjersti Ringdal sammen med advokater fra hele verden på IBA’s årlige konferanse i Mexico City. Blant hovedtemaene på en slik konferanse er viktigheten av rettsikkerhet, en fri rettstat samt advokaters uavhengighet og retten til fortrolighet.

Berit Reiss-Andersen og Merete Smith deltok også på IBA Mid year meeting i Bucuresti i mai 2024.

3.7.3 CEEBA og IILACE

Merete Smith er leder av CEEBA (Chief Executive Bar Associations). Medlemmene I CEEBA består av generalsekretærer fra 19 europeiske advokatforeninger. De møtes en gang i året for å utveksle erfaringer om aktuelle temaer på tvers av landene. I 2024 ble møtet avholdt i Sveits. Merete Smith deltok fra Advokatforeningen.

Det årlige møtet i IILACE (International Institute of Law Association Chief Executives) ble avholdt i Zimbabwe. Merete Smith er medlem av styret i IILACE og deltok på møtet.

3.8 Samarbeid mellom nordiske advokatforeninger

Advokatforeningen har også i 2024 hatt et nært og godt samarbeid med de nordiske advokatforeningene gjennom faste møter, men også løpende og på uformell basis. Nordisk Baltisk presidiemøte avholdes årlig med ledelsen i advokatforeningene i de nordiske og baltiske landene. I 2024 ble møtet avholdt i Riga. Leder av hovedstyret i Advokatforeningen Siri Teigum og generalsekretær Merete Smith deltok på møtet.

4. Rettssikkerhet og rettspolitikk

4.1 Årstalen

Advokatforeningens årstale ble i 2024 avholdt for tjueførste gang, og har etablert seg som en institusjon for å belyse og debattere utvalgte justis- og rettspolitiske temaer. Årets tale forsøkte å svare konstruktivt og effektivt på de utfordringer som useriøse aktører i advokatbransjen skaper, ikke minst nå som vi opplever en ekstra utfordrende tid. Samfunnsdestruktive krefter beskrives i offentlige trusselvurderinger på måter som skaper nye utfordringer for bransjen vår. Samtidig som talen drøftet løsninger på disse utfordringene, gjorde den også en grundig gjennomgang av de verdier som frie, uavhengige advokater skaper for samfunnet – verdier man bør forsøke å ivareta når nye tiltak og kontrollmekanismer utformes.

Talens tittel var inspirert av Stortingsmelding 15 (2023-2024) om styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet – og lød “Felles verdier – Felles ansvar. Om tillit og krav til advokatene”.

4.2 Ny rettshjelpslov

Stortinget vedtok i desember 2023 første deloppfølging av NOU 2020:5 Likhet for loven. Dette innebar en vesentlig forbedring av de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, blant annet ved å knytte inntektsgrensene til folketrygdens grunnbeløp (G) og innføre en gradert egenandelsordning. Dette var et viktig første skritt mot en mer rettferdig og tilgjengelig rettshjelpsordning.

I 2024 har Advokatforeningen fulgt opp regjeringens arbeid med forskrift og en digital søknadsplattform, fram mot varslet ikrafttredelse i løpet av 2025. Vi har jobbet aktivt for at en nasjonal førstelinjetjeneste innen rettshjelp skal bli realisert, slik at flere får tilgang til tidlig og gratis juridisk veiledning. Førstelinjetjenesten er avgjørende for at rettshjelpsordningen skal fungere godt i praksis og sikre at flere får avklart sine juridiske problemer før de eskalerer.

Samtidig har vi jobbet for at den varslede andre deloppfølgingen av rettshjelpsutredningen blir så omfattende som mulig. Spørsmålet om hvilke rettsområder som skal omfattes av ordningen, er avgjørende for at flere reelt sett skal få den hjelpen de trenger. Advokatforeningen har vært en tydelig stemme i denne prosessen, og vil fortsette å følge arbeidet tett for å sikre at rettshjelpsordningen blir både rettferdig, bærekraftig og enkel å håndtere for advokatene.

4.3 Partshjelp

I 2024 har Advokatforeningen vært involvert som partshjelper i to saker. 

Den første saken gjaldt spørsmål om rett til oppreisning fra kommunen for det tilfelle at det forelå en krenkelse av EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102, etter at en mor hadde blitt fratatt omsorgen for sin datter. Saken var av prinsipiell art ettersom det på dette tidspunkt ikke var avklart om EMK artikkel 13, i mangel av alternative og effektive nasjonale regler, utgjør hjemmel for oppreisningserstatning ved brudd på konvensjonen. Høyesterett (HR-2024-1169-A) konstaterte at kommunen hadde sviktet i utførelsen av sine oppgaver på en slik måte at den kunne holdes erstatningsrettslig ansvarlig. Krenkelsen kunne også gi rett til oppreisning etter EMK artikkel 13, såfremt andre botemidler ikke var tilstrekkelige for å reparere krenkelsen. Kommunen ble dømt til å betale oppreisning til mor på kr. 200 000,-.

Den andre saken gjelder omfanget av beslagsforbudet for internadvokatkorrespondanse ved etterforskning av brudd på konkurranseloven.

Saken har sin bakgrunn i at Konkurransetilsynet gjennomførte bevissikring etter konkurranseloven § 25 hos et selskap. Beslaget omfattet informasjon med tilknytning til internadvokater i selskapet. For tingretten anførte staten at beslagsforbudet ikke omfatter internadvokater når Konkurransetilsynet håndhever EØS-konkurransereglene. Staten fikk ikke medhold, og anket kjennelsen. Advokatforeningen, som i november erklærte partshjelp for Gulating lagmannsrett, mener at dersom lagmannsretten kommer til et annet resultat enn tingretten, vil det svekke internadvokaters taushetsplikt. Dette vil i sin tur påvirke næringslivets mulighet til å rådføre seg fortrolig med sine advokater i konkurransespørsmål. Advokatforeningen er også bekymret for at et slikt saksutfall kan markere starten på en svekkelse av internadvokatrollen på sikt. Ankeforhandlingene er berammet til 30. april 2025.

4.4 Administrative sanksjoner

I februar 2024 arrangerte Advokatforeningen og NHO et seminar om administrative sanksjoner på Næringslivets Hus. Seminaret hadde stor oppslutning. Advokatforeningens sekretariat har gjennom året hatt flere møter med Virke, Regnskap Norge, NHO og Finans Norge om hvordan rettssikkerheten kan styrkes i saker om administrative sanksjoner.

Advokatforeningen er ekstra oppmerksom på høringer som foreslår nye hjemler for ileggelse av administrative sanksjoner i forvaltningen. Advokatforeningen foreslår blant annet et eget rettssikkerhetskapittel i forvaltningsloven med de samme rettssikkerhetsgarantiene som følger av straffeprosessloven. Arbeidet med dette fortsetter i 2025.

Advokatforeningen har innledet et samarbeid med tankesmien Civita, som skal utarbeide et notat om problemstillinger knyttet til bruken av administrative sanksjoner. Målet er å få økt politisk oppmerksomhet rundt temaet.

4.5 Strafferettspleien

Advokatforeningens rettspolitiske arbeid på strafferettsfeltet foregår først og fremst gjennom Forsvarergruppen. I 2024 har det blitt avholdt møter med en rekke sentrale aktører i strafferettspleien og rettet oppmerksomhet mot blant annet disse temaene:

• Innsattes tilgang til elektronisk post-korrespondanse, telefonkontroll i fengsel og innsattes ringekostnader
• Forebygging av isolasjon og selvmordsrisiko i norske fengsler
• Politiets utstrakte bruk av klausulering: Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide hjelpemidler som forsvarere kan ta i bruk for å imøtegå klausuleringen med rettsmidler. Arbeidet fortsetter i 2025.
• Barn i fengsel: Det er iverksatt et prosjekt med fokus på barn i fengsel. Prosjektet vil være en oppfølging av undersøkelsen Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg gjennomførte i 2008, da det blant annet ble avdekket barn soner sammen med voksne og ikke får særlig oppfølging av ansatte i fengslene. Arbeidet fortsetter i 2025.
• Mindreårige mistenkte var tema for årstalen 2023. I 2024 har Advokatforeningen arbeidet med å følge opp disse problemstillingene med sikte på å nedsette et utvalg for å kartlegge mistenkte barns rettssikkerhetsbehov. Formålet med prosjektet er å foreslå konkrete straffeprosessuelle regler, som vil styrke rettighetene til barn i konflikt med loven.
• Tiltak mot alvorlig og gjentatt kriminalitet blant barn og unge, herunder deltakelse i utarbeidingen av Oslo tingretts retningslinjer for hurtigspor i U18-saker

4.6 Lovutvalg og høringsuttalelser

Advokatforeningens lovutvalg utfører viktig frivillig arbeid ved å utarbeide foreningens høringssvar. Til sammen sendte Advokatforeningen 101 uttalelser til et bredt spekter av lov- og forskriftsforslag som var sendt på høring i 2024.

Høringen om endringer i advokatloven og ny advokatforskrift var åpenbart en sentral høring for advokatbransjen i 2024, der foreningen sendte et omfattende høringssvar med innspill fra foreningens medlemmer, kretser og lovutvalg. Det var også viktig for foreningen å gi innspill til høringsforslaget om endringene i rettshjelpsforskrift.

Advokatforeningen avga aller flest høringssvar innenfor strafferett og personvernrett i 2024. Eksempelvis har foreningen uttalt seg i flere høringer som gjaldt straffereaksjoner og straffegjennomføring for ungdom og det ble gitt innspill til arbeidet med etterkontroll av personopplysningsloven.

Advokatforeningen har i en lengre periode særlig engasjert seg for bruken av administrative sanksjoner i forvaltningen, og har gitt uttrykk for synspunkter rundt dette temaet i flere høringssvar i 2024. Generelt har foreningen anbefalt en grundigere vurdering av rettssikkerhetsspørsmålene ved det stadig økende antallet lovhjemler som gir forvaltningen adgang til å ilegge ulike administrative sanksjoner.

Det har i tillegg vært en betydelig andel høringssvar avgitt innenfor miljørett og bygningsrett, noe som til dels reflekterer at det er mange høringsforslag som omhandler reduksjon av klimautslipp, grønn omstilling, og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet.

4.7 Sivilsamfunnets rettsstatsmelding

Advokatforeningen skrev sammen med over 20 andre organisasjoner en rettsstatsmelding for tredje år på rad, der vi sammen tok temperaturen på den norske rettsstaten. Rapporten ble lansert på høsten på Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse og overlevert til 1. visepresident i Stortinget, Svein Harberg. Målet er at Stortinget selv skal overta arbeidet med å måle rettsstaten, men inntil det skjer, vil Advokatforeningen fortsette å ta initiativ til dette arbeidet.

4.8 Arendalsuka

Arendalsuka er en viktig arena for å sette rettspolitiske temaer på agendaen i en større samfunnspolitisk kontekst. I 2024 var Advokatforeningen aktiv både som arrangør og deltaker i ni ulike arrangementer. Våre egne arrangementer ble avholdt i lokalene til advokatfirmaet Tofte Hald.

Programmet dekket en rekke aktuelle temaer, inkludert bevisvurdering i rettssalen, menneskerettighetsbrudd ved Trandum utlendingsinternat, og politisering av domstolene. Tradisjonen tro, var det også rettssak som rollespill i Gamle Arendal rådhus. Årets tema var vold mot politiet.

Det ble også avholdt et arrangement i samarbeid med JURK, NOAS, Gatejuristen, Jussbuss, og Kontoret for fri rettshjelp med temaet «Rettshjelpsloven del to – hvem skal omfattes av fremtidens rettshjelpsordning?»

5. Advokatetikk og disiplinærordningen

5.1 Disiplinærordningen

5.1.1 Forberedelse av overgang til Advokatnemnda

I perioden fra 1. januar 2023 til 31. desember 2024, etter at Advokatforeningens disiplinærutvalg ble nedlagt, håndterte Disiplinærnemnden alle klager på advokat som eneste instans. Dette var en del av forberedelsene til overgangen til Advokatnemnda. Overgangen til en-instansbehandling resulterte i mer enn en tredobling av saksmengden i Disiplinærnemnden.

Arbeidet med å holde saksbehandlingstiden i Disiplinærnemnden nede gjennom 2024 var sentralt i forberedelsene til overgangen til den nye Advokatnemnda.

Da det ble kjent at Advokatnemnda skulle overta de sakene i Disiplinærnemnden som ikke var ferdigbehandlet ved advokatlovens ikrafttredelse, jf. advokatloven § 73 syvende ledd første punktum, ble det besluttet at saker i voteringsfasen skulle forsøkes ferdigstilt før årsskiftet. Videre skulle nye saker ikke tildeles Disiplinærnemndens medlemmer etter 1. november 2024. Totalt ble 200 saker ferdigbehandlet i Disiplinærnemnden i perioden fra 1. november til 31. desember 2024. Ved utgangen av 2024 var det 358 pågående saker i Disiplinærnemnden, som ble overført til Advokatnemnda for videre behandling.

Et viktig tiltak for å redusere saksbehandlingstiden var å skrive utkast til disiplinærbeslutninger. For å styrke dette arbeidet, ble det tidlig i 2024 innført en prøveordning hvor praktis ble engasjert som utkastskrivere for nemnden, i tillegg til juristene i sekretariatet. Tiltaket viste seg å være både vellykket og effektivt, og ordningen ble utvidet med flere advokater i løpet av året. Ved utgangen av 2024 var 20 advokater tilknyttet ordningen.

For å ytterligere effektivisere arbeidet med å utarbeide utkast til disiplinærbeslutninger, ble det tidlig i 2024 inngått et samarbeid med Concide (nå Saga) for å utvikle et internt KI-verktøy. Verktøyet brukes til å gi bedre oversikt over klagesakene, som kan være svært omfattende og med mye dokumentasjon.

I løpet av 2024 har det vært en løpende dialog mellom Advokatforeningen og Tilsynsrådet angående informasjonsutveksling mellom Advokatnemnda og Advokattilsynet.

Videre har det blitt arbeidet med organisering av sekretariatet til Advokatnemnda, med særlig fokus på nye oppgaver, som håndtering av klager over Advokattilsynets vedtak.

Det ble også arbeidet med en egen designprofil og en nettside for Advokatnemnda.

5.1.2 Sekretariatsfunksjon for Disiplinærnemnden

Disiplinærnemnden var et uavhengig klageorgan, opprettet med hjemmel i domstolloven og advokatforskriften, frem til advokatlovens ikrafttredelse og etableringen av Advokatnemnda 1. januar 2025. Advokatforeningen hadde ansvar for sekretariatsfunksjonen for nemnden. Disiplinærnemnden avgir en egen årsrapport. Enkelte hovedpunkter gjengis likevel her.

I 2024 mottok Disiplinærnemnden 793 klager, en økning på 176 saker fra 2023. Nemnden behandlet 681 saker i 2024, 169 flere enn i 2023, og hele 450 flere enn i 2022. Medholdsprosenten i 2024 var 25,8 %, en liten nedgang på 1,4 % fra året før.

I saker der det ble konstatert brudd på Regler for god advokatskikk, ble det gitt kritikk i 95 saker, irettesettelse i 18 saker, og advarsel i 9 saker. Salæret ble redusert i 48 saker.

De RGA-punktene som oftest ble brutt i 2024 var punkt 3.1.2 om aksept og avslutning av oppdrag (60 fellelser), punkt 1.3 om advokatens opptreden (37 fellelser), punkt 3.3.1 om salærberegning (8 fellelser), punkt 1.2 om advokatens oppgave (7 fellelser), og punkt 3.4 om rettshjelpsordninger (6 fellelser).

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2024 var 6,34 måneder, en liten økning på 0,85 måneder fra 2023.

Disiplinærnemndens beslutninger er endelige og kan ikke påklages. I 2024 har Disiplinærnemnden vært involvert i tre søksmål.

5.2 Regler for god advokatskikk

Advokatforeningen er ansvarlig for å utarbeide Regler for god advokatskikk, jf. advokatloven § 37 annet ledd, og reglene er inkludert som et vedlegg til den nye advokatforskriften.

Utvalget for advokatetikk fungerer som Advokatforeningens høringsutvalg for endringer i Regler for god advokatskikk. Utvalget har mandat til å utarbeide og oppdatere foreningens kommentarutgave til reglene, som er tilgjengelig på Advokatforeningens hjemmeside. Kommentarutgaven oppdateres kontinuerlig for å være et best mulig hjelpemiddel – primært for medlemmene, men også for publikum. Utvalget skal også vurdere advokatetiske spørsmål som blir forelagt av hovedstyret, og kan gi råd til enkeltmedlemmer om anvendelsen av Regler for god advokatskikk. Alle uttalelser fra utvalget for advokatetikk publiseres på Advokatforeningens hjemmeside. Utvalget har ikke avgitt noen uttalelser i 2024.

5.3 Holdnings- og informasjonsarbeid i advokatetikk

Disiplinærpraksis av prinsipiell art, som antas å ha generell interesse, har blitt publisert på Lovdata i en årrekke. Siden 1. januar 2023 har alle disiplinærbeslutninger blitt anonymisert fortløpende og sendt til Lovdata for publisering. I tillegg publiseres ingressene fra de nyeste disiplinærbeslutningene løpende på Advokatforeningens hjemmeside for å gjøre disiplinærpraksis enda mer tilgjengelig.

Disiplinærnemndens beslutninger fra de siste fem årene er ellers offentlig tilgjengelige. Alle kan be om innsyn i en advokats journal og i konkrete, anonymiserte beslutninger. Sekretariatet mottar jevnlig innsynsforespørsler fra media og privatpersoner.

I 2023 startet Advokatforeningen et arbeid for å gjøre disiplinærdatabasen på Lovdata mer komplett. Alle beslutninger fra Disiplinærnemnden siden etableringen i 1997 skal publiseres. I tillegg skal beslutninger fra Advokatforeningens disiplinærorganer, som ble inkludert i heftene fra 1969-2004, publiseres, samt et utvalg interessante beslutninger fra perioden 1909-1940. I 2024 ble 1544 beslutninger lagt inn i disiplinærdatabasen på Lovdata.

Tilgjengeliggjøring av disiplinærpraksis har vært en del av Advokatforeningens arbeid med å fremme advokatetikken og drive holdnings- og informasjonsarbeid innen advokatetikk, blant annet gjennom kurs, rådgivning, artikler og nyhetssaker. Dette har vært en prioritert aktivitet i 2024.

Advokatforeningen har som mål å være den fremste tilbyderen av kurs i advokatetikk, og våre jurister har i løpet av 2024 holdt ti etikkurs, både fysiske og digitale, inkludert to manduksjoner for jusstudenter. Høsten 2024 deltok vi også for første gang som foredragsholder på etikkdelen på Advokatkurset.

6. Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

6.1 Medlemsoppslutning

Medlemsmassen til Advokatforeningen er stabil og netto svakt økende i antall. Ved utgangen av 2024 hadde Advokatforeningen 10 821 medlemmer. Rundt 90 prosent av landets advokater er medlem av foreningen. 46 prosent av Advokatforeningens medlemmer er kvinner. Andelen medlemmer under 40 år er 45 prosent. Av disse er 60 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen blant Advokatforeningens medlemmer som er kvinner er 40 år, mens den for menn er 49 år.

6.2 Medlemstilbud forsikring

6.2.1 Profesjonsansvarsforsikringen – individuelt tilbud og firmatilbud

Advokatforeningen har tilbud om profesjonsansvarsforsikring for advokatfirmaer uansett størrelsen på firmaet, og uansett størrelsen på ønsket forsikringssum.

Advokater som driver for seg selv og mindre advokatfirmaer anbefales å søke deltakelse i Advokatforeningens individuelle forsikringsordning. Advokatforeningens forsikringsvilkår for individuelle advokater blir da benyttet. Tilbudet omfatter sikkerhet og profesjonsansvarsforsikring for advokater, alternativt for prinsipal og profesjonsansvarsforsikring for advokatfullmektiger. Medlemmene velger selv forsikringssum, der minste sum er 5 mill. kr og høyeste sum er 30 mill. kr. Premiene er ferdigforhandlet. Det er Gjensidige forsikring som er forsikringsgiver på Advokatforeningens individuelle forsikringsordning. Det kan i tillegg inngås individuell, meglet avtale ved behov for forsikringssum utover 30 mill. kr.

For mellomstore og store advokatfirmaer, anbefaler vi Advokatforeningens firma-tilbud, hvor foreningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer benyttes, men også kan tilpasses. Advokatfirmaet inngår avtale med Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton Norway og blir individuelt meglet og fulgt opp av Lockton. Premieberegningen er derfor individuell. Premien avhenger av bl.a. advokatfirmaets oppgitte virksomhets-/fagområder, styringssystemer, antall ansatte, størrelse på omsetning mm. Størrelsen på forsikringssummen velger firmaet selv, og summen varierer opptil milliardbeløp. Høyeste forsikringssum i dag er på 2,2 mrd. kr. Lockton kan skaffe opp mot 5 mrd. kr. dersom full tilgjengelig kapasitet i Lockton benyttes.

I 2024 har Advokatforeningen hatt ekstra fokus på å minne medlemmene om viktigheten av å ha høy nok forsikringssum. Medlemmene ble blant annet oppfordret til å vurdere størrelsen på forsikringssummen i e-posten de mottok i slutten av november, og hvor de også ble informert om endringer vi har gjort i forsikringsvilkårene for 2025.

De siste par årene har Advokatforeningen mottatt mange henvendelser fra medlemmer, som er internadvokater og ønsker en profesjonsansvarsforsikring som dekker krav fra tredjeparter. Det er tydeligvis mange internadvokater som opplever en ansvarsmessig usikkerhet her. Vår erfaring er også at en bedrifts/et selskaps ansvarsforsikringer, ofte ikke dekker profesjonsansvaret til bedriftens/selskapets internadvokater. På denne bakgrunn ble profesjonsansvarsforsikringen for internadvokater endret med virkning fra 1. januar 2025, slik at krav mot internadvokater fra tredjepart er dekket. I tillegg utvides forsikringen til å dekke ansvar for tings- og personskade, med en sum på opptil 10 mill. kr. Dette inkluderer ansvar som leietaker.

Med virkning fra 1. januar 2025 fremforhandlet Advokatforeningen for 2024 et tilbud på forsikringssum på mer enn 5 mill. kr. for intern- og organisasjonsadvokater som benytter Advokatforeningens individuelle profesjonsansvarsforsikringstilbud. Nå kan også internadvokater og organisasjonsadvokater velge opptil 30 mill. kr i forsikringssum. Dersom det er behov for enda høyere sum, bistår Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton med dette.

Når det gjelder tilbudet om sikkerhet og profesjonsansvarsforsikring for individuelle advokater, økes premien for 2025 med i gjennomsnitt 19,5 %. Dette skyldes prisstigning og økte skadekostnader. Det er ingen økning i antallet skader, men størrelsen på kravene øker. Premien for eksempelvis 10 mill. kr i forsikringssum som advokat øker med 2 223 kr og 15 mill. kr i forsikringssum med 3 072 kr sammenliknet med 2024. Historisk sett er imidlertid ikke premien høy. Det samme ser vi når premiene sammenliknes med hva profesjonsansvarsforsikring for advokat koster i andre land.

Når det gjelder advokatfirmaene som benytter Advokatforeningens tilbud om profesjonsansvarsforsikring for advokatfirmaer, erfarer forsikringsmegler Lockton at det er mye tilgjengelig forsikringskapasitet i markedet, som jevnt over fører til reduksjon av premien for 2025 for advokatfirmaene som benytter Advokatforeningens tilbud. Lockton tror at dette vil fortsette i 2025. Firmaer med stor vekst, eller flere skader/krav, har allikevel fått en økning i premien for 2025.

I 2024 har 4 140 advokater og advokatfullmektiger vært forsikret gjennom Advokatforeningens tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring. Dette er 17 færre enn i 2023.

Når det gjelder firma-tilbudet, har 93 advokatfirmaer benyttet Advokatforeningens tilbud. Ved utgangen av 2023 var antallet 89 firmaer. I alt har 2 682 medlemmer vært forsikret gjennom firma-tilbudet i løpet av 2024. Det er 166 flere medlemmer enn i 2023. I tillegg vil fire nye firmaer benytte tilbudet fra og med 1. januar 2025.

Summen av medlemmer som benytter det individuelle tilbudet om profesjonsansvarsforsikring og firma-tilbudet gir en oppslutning om Advokatforeningens profesjonsansvarsforsikring blant medlemmene som må ha sikkerhet og profesjonsansvarsforsikring på 67 %. Det er samme prosentandel som for 2023.

Høy oppslutning er spesielt viktig i tider som nå, hvor det er mange skadesaker mot advokater. Forsikringsgiverne vil benytte en slik situasjon til å legge press på å endre forsikringsvilkårene til det verre for advokatene, eventuelt å ikke tilby profesjonsansvarsforsikring til advokater lenger. Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton er av den oppfatning at mye tyder på at vi dessverre er på vei mot et slikt vanskeligere forsikringsmarked nå. Det er derfor viktigere enn noen gang at Advokatforeningens tilbud har høy oppslutning, slik at foreningen kan være sterk i markedet, stå imot dårligere forsikringsvilkår og jobbe for flere aktører og konkurranse i markedet.

6.2.2 Sykeavbruddsforsikring

Sykeavbruddsforsikring er en svært viktig forsikring for selvstendig næringsdrivende, siden ytelsene fra Folketrygden er begrenset ved sykdom. Advokatforeningens tilbud om sykeavbruddsforsikring hos Tryg Forsikring er spesielt tilpasset advokatvirksomhet:

• Det er ikke krav om at forsikringen først gjelder ved 100 % sykemelding. Vi tilbyr full erstatningsutbetaling ved 90 % sykemelding, slik at medlemmet kan arbeide litt hvis det er ønskelig eller behov for det.
• Medlemmet kan velge at forsikringen skal gjelde allerede ved 50 % sykemelding.
• Forsikringen gir inntil kr 4 000 ekstra utbetalt per dag. Nivået på utbetalingen bestemmer medlemmet selv.
• Medlemmet velger om utbetalingsperioden skal være hele to år, eventuelt et år.
• Forsikringen dekker psykologbistand i form av:

- Telefontjeneste: inntil 3 telefonsamtaler á 30 min. per samtale. 

- ReStart: inntil 5 timer psykologisk veiledning á 50 min. per konsultasjon etter henvisning fra fastlege.

Forsikringen dekker også advokat-vikar ved 100 % arbeidsuførhet, oppad begrenset til kr 35 000.

Premien for sykeavbruddsforsikring avhenger av hvilken sykemeldingsgrad man ønsker at forsikringen skal gjelde fra, om karenstiden skal være 14 eller 30 dager og hvor lang erstatningsperiode man ønsker; 12 eller 24 måneder.

Oppslutningen om tilbudet har steget jevnt, men økningen i 2024 var hele 8,4 %.

6.2.3 Behandlingsforsikring

Siden 2023 har Advokatforeningen tilbudt behandlingsforsikring via Tryg Forsikring. Tilbudet er to-delt, og består av et tilbud til firmaer som ønsker å tegne behandlingsforsikring for alle ansatte og et tilbud til medlemmer som ønsker å tegne forsikringen individuelt. For advokatfirma som tegner behandlingsforsikring for 5 eller flere ansatte, er det ikke krav om utfylling av helseerklæring.

Advokatforeningens tilbud om behandlingsforsikring dekker blant annet:

• 10 behandlinger hos fysioterapeut, kiropraktor, naprapat m.m. uten krav om henvisning fra lege
• 10 behandlinger hos psykolog etter henvisning fra lege
• Undersøkelse og behandling hos spesialist
• Operasjon på private sykehus
• Utgifter til gjenopptrening etter operasjon
• 3 måneders rehabilitering
• Tekniske hjelpemidler og hjemmehjelp etter operasjon
• Ny vurdering hos annen lege (second opinion).
• Kreftbehandling og immunterapi som er godkjent av EMA (European Medicine Agency), som betyr at advokaten kan få dekket effektiv behandling som ikke er godkjent i Norge.

Inkluderte tilleggsdekninger er:

• Tryg legehjelp for hele familien (legehjelp på telefon døgnet rundt),
• Psykologisk førstehjelp, inntil 10 behandlingstimer uten henvisning,
• Mestringstelefonen (rådgivning psykisk helse).

Ved utgangen av 2024 var det 41 flere medlemmer som benyttet forsikringstilbudet enn ved utgangen av 2023.

6.2.4 Livsforsikring med ev. uføreforsikring

Advokatforeningens tilbud om livsforsikring består av en dødsrisikoforsikring og en uføreforsikring. Medlemmet vurderer selv om det bare ønsker å tegne dødsrisikoforsikringen eller også uføreforsikring. Forsikringen er et rimelig alternativ til en tilsvarende individuell livsforsikring, og benyttes av mange som en gjeldsforsikring.

Spesielt for Advokatforeningens tilbud er at medlemmet kan få hele 50 G som dekningsgrad på dødsrisikoforsikringen og hele 40 G på uføredekningen. Det er viktig for Advokatforeningen at tilbudet om gruppelivsforsikring er konkurransedyktig. Det er også ønskelig å få flere unge medlemmer til å tegne forsikringen. Forsikringsgiver siden 1. januar 2023 er Tryg Forsikring.

Ved utgangen av 2024 var det 510 medlemmer som benyttet tilbudet.

6.2.5 Øvrige forsikringstilbud

Advokatforeningens øvrige medlemstilbud innen forsikring omfatter tjeneste- og fritidsreiseforsikring, familieulykkesforsikring, eiendelsforsikring, yrkesskadeforsikring og fritidsulykkesforsikring.

Fritidsulykkesforsikring er et viktig supplement til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Lov om yrkesskadeforsikring gjelder ved bruk av hjemmekontor, men vanskelige bevisspørsmål vil kunne oppstå ved vurdering av om en konkret skade inntraff mens arbeidstakeren var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Høyesterett har i dom HR-2024-1571-A avklart at arbeidstakere som skades under pause på hjemmekontor ikke er yrkesskadedekket.

For å avhjelpe vanskelige bevisspørsmål, og sikre at den ansatte er forsikringsmessig dekket for ulykker hele døgnet, anbefaler Advokatforeningen at det alltid tegnes fritidsulykkesforsikring i tillegg til yrkesskadeforsikring.

Forsikringsgiver for de øvrige forsikringstilbudene er siden 1. januar 2023 Tryg Forsikring.

6.3 Rådgivning til medlemmene

6.3.1 Generelt om rådgivning til medlemmene

Medlemsrådgivning står sentralt i Advokatforeningens arbeid. Rådgivingen skjer via artikler på foreningens nettside, gjennom kursvirksomhet og individuelt, per telefon og e-post. Hos Advokatforeningen skal medlemmene få bistand og svar på alle spørsmål knyttet til drift av advokatvirksomhet og advokatrollen.

Et flertall av medlemshenvendelsene i 2024 knyttet seg til forståelsen av Regler for god advokatskikk og til anti-hvitvaskingsregelverket. Advokatforeningen nedlegger mye arbeid i å videreutvikle artiklene på Advokatforeningens nettside med råd og tips til hvordan driften bør innrettes med tanke på kravene som følger av anti-hvitvaskingsregelverket. Advokatforeningen arrangerte også flere kurs i 2024 innenfor temaet.

På Advokatforeningens nettside skal medlemmene alltid finne aktuell, oppdatert og nyttig informasjon til drift av advokatvirksomhet. Høsten 2024 ble det gjort et større arbeid med å ajourføre alle artiklene knyttet til drift av advokatvirksomhet med tanke på advokatloven og -forskriften, som trådte i kraft 1. januar 2025.

6.3.2 Rådgivningstelefonen

I løpet av 2024 besvarte Advokatforeningens ansatte i alt 2302 telefonhenvendelser fra medlemmene. 28 % av henvendelsene gjaldt spørsmål knyttet til oppstart og drift av advokatvirksomhet, herunder det advokatetiske regelverket. 27 % av henvendelsene gjaldt forsikring og 28 % medlemskap. 14 % av telefonhenvendelsene gjaldt etterutdanning og 3 % gjaldt kurs.

6.3.3 Risikostyringstesten: Nytt kapittel om arbeidsgiver

Det kan være utfordrende å sikre at man har oversikt, og enda mer krevende å sikre at advokatvirksomheten oppfyller kravene og drives i henhold til gjeldende anbefalinger. I 2023 lanserte Advokatforeningen tre risikotester knyttet til hhv. det enkelte oppdrag og klient, økonomi og forsikring. Risikostyringstestene er ment å være en hjelp til å avdekke om det er krav eller anbefalinger som ikke følges, og hva man i så fall bør gjøre. I 2024 har Advokatforeningen arbeidet frem en fjerde test om krav og plikter som gjelder når man er arbeidsgiver. Risikostyringstestene er tilgjengelig for medlemmene på Advokatforeningens nettside.

6.3.4 Techtorget

TechTorget, Gyldendal Rettsdata og Advokatforeningen samarbeider om utvikling av TechTorget. TechTorget er en kompakt utstilling med teknologiske løsninger for alle typer advokater og advokatfirmaer, internjurister, administrativt ansatte og IT-ansvarlige i advokatbransjen. I forbindelse med at TechTorget fremover vil bli arrangert i januar hvert år fremover, ble TechTorget ikke arrangert i 2024.

6.4 Medlemstilbud kurs

6.4.1 Advokatforeningens kursvirksomhet (sentralt og i kretsene)

Advokatforeningen har som mål å holde medlemmene oppdaterte på det som gjelder advokatrollen og drift av advokatvirksomhet. En viktig del av oppdateringen skjer ved at medlemmene tilbys kurs innenfor disse områdene til rabatterte priser.

I 2024 var det 4863 deltakere fra Oslo/Oslo krets fordelt på 91 arrangementer og kurs. I kretsene var det 2085 deltakere fordelt på 80 kurs og arrangementer.

Kursene foregår ofte digitalt slik at medlemmer fra hele Norge kan ha muligheten til å delta uten å måtte reise. En del av kursene og arrangementene arrangeres med fysisk fremmøte. Dette gir en god mulighet til å treffe kolleger, og til å drøfte ulike temaer.

Det ble i 2024 holdt flere kurs om blant annet antihvitvasking, advokaters bruk av kunstig intelligens, ny advokatlov, advokatansvar, oppstart av virksomhet, arkivplikten, eiendomsmegling, om barnefaglig kompetanse, mekling og pensjon for å nevne noe. I tillegg har det vært avholdt kurs om håndtering av psykisk belastning over tid samt kurs i å håndtere truende situasjoner.

Advokatforeningen arrangerte videre en rekke kurs i advokatetikk og bidrar for øvrig med opplæring i advokatetikk på advokatkurset i samarbeid med Juristenes utdanningssenter

Arrangementer med særlig høy deltakelse var Advokatforeningens antihvitvaskingsdag med 177 deltakere, seminaret om administrative sanksjoner med 137 deltakere og forsvarerseminaret med 295 deltakere.

6.4.2 Juristenes Utdanningssenter

6.4.2.1 Kurs generelt

Gjennom sin eierandel i Juristenes utdanningssenter (JUS) er Advokatforeningen med på å bidra til at medlemmene kan holde seg faglig oppdatert innen ulike rettsområder. Kursene er rabatterte for Advokatforeningens medlemmer.

I 2024 avholdt JUS rundt 160 sanntidskurs (fysisk oppmøte og livestream/webinarer). Rundt 11.800 påmeldinger ble gjort av 7.945 ulike personer. Antallet e-kurs har i 2024 økt til rundt 800. Det var i alt ca. 22.500 påmeldinger til e-kurs, foretatt av 2.685 ulike personer.

Antall aktive abonnenter i løpet av 2024 har vært 2126 ulike personer – en økning fra 2023 på ca. 900 abonnenter. Abonnementet i 2024 ga tilgang til både e-kurs og livestream/webinarer samt en fordelspris på fysisk oppmøte på de årlige kursene på rettsområdene.

Det digitale kurstilbudet er populært blant våre medlemmer. Antallet påmeldinger i årets siste par måneder var rekordhøyt. Dette skyldes også at den siste perioden for Advokatforeningens obligatoriske etterutdanning løp ut 31. desember 2024.

6.4.2.2 Advokatkurset

I 2024 avholdt JUS 2 digitale og 6 fysiske advokatkurs med i alt 725 deltagere. Alle kursene var fulltegnet. JUS ønsker å tilby et fast, digitalt alternativ for advokatkurset for å sikre tilgjengeligheten og lik mulighet for å delta uavhengig av tid og sted. Et digitalt tilbud vil også redusere tidsbruk og kostnader knyttet til reise og opphold. At dette også er fremtiden følger av den nye advokatforskriften som ble vedtatt i 2024 med ikrafttreden 1. 1. 2025. Forskriften § 5 gir JUS rett til å beslutte at de obligatoriske samlingene på Advokatkurset skal gjennomføres helt eller delvis digitalt for enkelte kurs.

I forbindelse med advokatkursene, inviterte Advokatforeningen kursdeltakerne til våre lokaler for mat og drikke, og til en presentasjon om Advokatforeningens oppgaver og rolle.

6.4.3 Advokatenes fagdager

Advokatenes fagdager arrangeres i samarbeid med JUS. I 2024 ble kursene avholdt på Oslo Kongressenter Folkets hus. Deltakerne kunne velge mellom 45 temaer, eller velge en av følgende fagstolper: Arbeidsrett, familie- og arverett, forsvarerkurset, næringseiendom og selskapsrett. Årets advokatfest ble arrangert på Taket Steen & Strøm. De nye advokatene ble invitert til egen mottakelse i forkant av Advokatfesten. Til sammen deltok 1199 deltakere, foredragsholdere, tillitsvalgte og ansatte på kurs, fest og møter under Advokatenes fagdager. Antallet påmeldte på kurs var 825 og fest 650 hvorav 100 deltok på mottakelsen for nye advokater.

6.5 Nettverk for advokatvirksomhet

6.5.1 Møtevirksomhet

Nettverk for advokatvirksomhet ble etablert av Advokatforeningen i 2023, og har som overordnet målsetting å være en møteplass og en arena for erfaringsutveksling for medlemmer som driver eller skal starte opp egen advokatvirksomhet. Målgruppen for nettverket er advokater på eiersiden i små og mellomstore advokatforetak i hele landet. Nettverket har som målsetning å arrangere sosiale treff, kurs og andre samlinger for medlemmene i Oslo regionen og i kretsene.

I 2024 ble det avholdt 2 vellykkede møter i nettverket i Advokatforeningens lokaler i Oslo.

6.5.2 Bistand til mindre virksomheter 1 time rådgivning

Gjennom nettverket kan medlemmer som vurderer å starte egen advokatvirksomhet få dekket inntil 1 time med mentorbistand fra en advokat, utpekt av Advokatforeningen, som allerede har erfaring med oppstart og drift av advokatvirksomhet. Mentorordningen er et supplement til det innholdet som finnes om temaene på Advokatforeningens hjemmeside. Det er for tiden medlemmene av styret i nettverket som kan yte slik bistand.

6.6 Nye rabatterte medlemstilbud 2024

6.6.1 Digitale verktøy for advokater

Advokaters bruk av digitale løsninger til å forenkle arbeidet er et meget omtalt tema. For å gi så mange som mulig anledning til å teste ut noen av de tilbudene som finnes i markedet lanserte Advokatforeningen medlemstilbud hos to leverandører av digitale løsninger for advokater.

Leverandørene er Leya og Saga. Deres tilbud er rabatterte, og løsningene som tilbys er beskrevet på Advokatforeningens hjemmesider. Det dreier seg i første rekke om språkmodeller og muligheter for å lage systematisert sammendrag av avtaler og dokumenter.

6.6.2 De historiske hoteller

Advokatforeningen inngikk i 2024 en avtale med hotellorganisasjonen De historiske. De Historiske sine medlemmer består av mange av Norges mest sjarmerende hotell og spisesteder, og utgjør for tiden 70 hoteller, ca. 25 spisesteder og 2 skip. Avtalen med De Historiske gir Advokatforeningens medlemmer rabatt på best tilgjengelig pris på overnatting med frokost

6.7 Bistand til medlemmene i vanskelige situasjoner

Advokatforeningen har ulike tilbud til medlemmer av forskjellige årsaker som befinner seg i vanskelige situasjoner.

6.7.1 Veiledning om håndtering av trusler, trakassering og vold

Advokatforeningen har laget en veiledning for håndtering av trusler og vold under utførselen av advokatoppdrag. Veiledningen er en praktisk guide til advokater og advokatfullmektiger om forebygging og håndtering av trusler og vold i forbindelse med utøvelsen av advokatyrket.

Med veiledningen ønsker foreningen å bevisstgjøre advokater/advokatfullmektiger om den potensielle risikoen forbundet med deler av yrket, samt øke kunnskapsnivået om forebygging og håndtering av situasjonene hos advokatene og advokatfullmektigene.

Veiledningen springer ut av en spørreundersøkelse Advokatforeningen gjennomførte om vold, trusler, aggresjon og trakassering blant advokater i Norge. Spørreundersøkelsen viste blant annet at 

44% av alle advokater/advokatfullmektiger har hatt minst én opplevelse med fysisk aggresjon, truende atferd, verbal aggresjon eller trakassering i løpet av de to siste årene.

Advokatforeningen arrangerte videre kurs i håndtering av trusler, trakassering og vold. Kursene har omhandlet både hvordan man best kan avverge slike situasjoner, hvordan man håndterer det når man er i situasjonen. Kursene dekker også om håndtering av og oppmerksomhet rundt mulige senvirkninger av å ha vært utsatt for trusler, trakassering og vold og vanskelige situasjoner i advokatyrket.

6.7.2 Arbeidsrettslig bistand

Advokatforeningen utvidet tilbudet om å dekke opptil én time arbeidsrettslig rådgivning til sine medlemmer, både arbeidsgivere og arbeidstakere til to timer. Det er to medlemmer av Advokatforeningen, som innehar vervet som arbeidsrettsadvokat og som yter bistanden. Tilbakemeldinger fra advokatene er at tilbudet oppleves som nyttig for medlemmene.

I tillegg til arbeidsrettslig bistand, får medlemmer også rabatterte priser på personlig karriereveiledning

6.7.3 Mental helse

Advokatforeningen samarbeider med Moment, en landsdekkende aktør innen organisasjons- og arbeidspsykologi. Medlemmer tilbys jobbpsykolog, lederveiledning og kriseberedskap til rabatterte priser. Advokatforeningen tilbyr også rådgivning til medlemmer hos Villa Sana, som er Modum Bads seksjon for arbeidshelse. Det tilstrebes at alle medlemstilbud i mental helse kan benyttes digitalt, slik at medlemmer fra hele landet kan benytte seg av tilbudene.

6.7.4 Krisebistand

Hensikten med krisebistandsordningen er å hjelpe advokater i en vanskelig situasjon, og forhindre at klienter lider rettstap. Advokatforeningen kan om nødvendig engasjere en ekstern advokat eller andre fagpersoner. Målet for bistanden er at medlemmet igjen skal kunne mestre sin advokatvirksomhet, eller at advokatvirksomheten skal avvikles på en betryggende måte.

6.8 Advokatforeningens talentpris

Formålet til Advokatforeningens talentpris er å fremme god talentutvikling med å hedre en leder/prinsipal som utmerker seg i dette arbeidet.

Prisen ble delt ut under Advokatforeningens årstalemiddag 14. november. De nominerte var Håvard Utstøl Jakobsen fra Advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co i Tromsø, Stig Berge fra Advokatfirmaet Thommessen i Oslo, og Trine Lorentzen fra BDO Advokater i Moss. Håvard Utstøl Jakobsen vant prisen.

Juryen bestod av Ingebjørg Tønnessen (leder), Thea Susanne Skaug, Hallvard Østgård, Shehr Yaar og Lisa V. Eian.

6.9 Forum for de store advokatfirmaene

Medlemmene i Forum for de store advokatfirmaene er MPer fra de 16 største advokatfirmaene i Norge.

Temaene for årets møter var bruk av klientkonto og økonomisk kriminalitet, og tiltak for å forebygge «Den sorte svane». I tillegg har advokatfullmektigers arbeidsforhold vært tema.

6.10 Firmadagen for de 40 største advokatfirmaene

Firmadagen ble for første gang avholdt på MUNCH i Bjørvika. Seminaret er et årlig arrangement for MP og styreleder i landets 40 største advokatfirmaer, med etterfølgende middag. Firmadagen er en møteplass hvor man får faglig input, og kan utvekslefelles erfaringer og utfordringer.

Advokatforeningens leder ønsket velkommen til Firmadagen, etterfulgt av bransjeundersøkelsen som alltid er første post på programmet. Denne ble kommentert av professor ved NHH, Lasse Lien. Arild Dyngeland holdt innlegg om god advokatskikk, og Jonathan Kewley fra Clifford Chance Tech Group foreleste om «AI: Do or die for law firms». Årets panelsamtale handlet om kommersielle tvister, og vi stilte spørsmål om vi bør få flere av disse inn for domstolene. I panelet satt Ingvald Falch, Giuditta Cordero-Moss, Stephan Jervell og Marie Nesvik. Til slutt holdt Kaare Shetelig innlegg om tilsyn med advokatvirksomhet, og Advokatforeningens arbeid med å forbedre tilsynene.

6.11 Lønnsundersøkelse og lønnskalkulator

I 2024 ble lønnsundersøkelsen besvart av over 2800 medlemmer, noe som er ny rekord. Resultatene ble tilgjengeliggjort via en oppgradert lønnskalkulator på våre medlemssider. Lønnskalkulatoren gir både arbeidsgivere og arbeidstakere tilgang til detaljert lønnsstatistikk for ansatte advokater og advokatfullmektiger. Nytt av året er en mer finmasket inndeling på type arbeidsplass, samt inkludering av overtidsbetaling og gjennomsnittlig pensjonssparing fra arbeidsgiver. Lønnskalkulatoren er et av våre mest benyttede medlemstilbud.

Ansatte advokater og advokatfullmektiger som gruppe opplevde en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,6 prosent fra 2022 til 2023. Justert for inflasjon ga dette en reallønnsnedgang på 0,9 prosent. Høyest lønn så vi hos internadvokater og hos de største advokatforetakene. Lavest lønn så vi i mindre advokatforetak og i offentlig sektor.

6.12 Bransjeundersøkelsen og andre undersøkelser mot bransjen

Advokatforeningens årlige bransjeundersøkelser gir en oversikt over landets advokater og advokatforetak. Egne undersøkelser kombineres med offentlig registerdata, slik at vi kan presentere et stadig mer fullstendig bilde av advokatbransjen. Veksten i advokatforetakenes omsetning er sterk, med en vekst på 6,7 prosent i 2023 – dette gir en realvekst på 1,1 prosent. Realomsetningen fordelt på hver enkelt advokat og advokatfullmektig i firmaene har imidlertid vært synkende de siste to årene. Dette fordi omsetningsveksten justert for inflasjon ikke har holdt tritt med den høye veksten i antall advokater og advokatfullmektiger. En normalisering av inflasjonen, økt bruk av effektiviserende teknologi, og potensielt fortsatt urolige tider internasjonalt, gjør at det er usikre tider framover – også for vår bransje. Advokatforeningen vil fortsette å følge med, og bruke vår innsikt til å påvirke forhold som er viktige for våre medlemmer.

Som et ledd i CCBEs undersøkelse om advokaters opplevelser med vold, trusler, aggresjon og trakassering, gjennomførte Advokatforeningen i februar en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. 44 prosent av respondentene hadde hatt minst én slik opplevelse de siste to årene, for advokater som jobber på rettshjelpssatsen gjelder det 74 prosent av advokater. Dette er noe av bakgrunnen for tiltakene beskrevet i punkt 6.7.1.

I 2024 ble bransjeundersøkelsen utvidet med en undersøkelse av advokaters bevegelser i yrkeslivet. Av landets nesten 12 000 advokater og advokatfullmektiger, begynner flertallet sin karriere hos de store advokatforetakene. Etter hvert som de får erfaring, beveger de seg ut av advokatforetakene og over i andre deler av bransjen. Selv om flertallet av nye advokatbevillinger går til kvinner, og kvinneandelen blant advokater er økende, forlater flere kvinner enn menn advokatyrket når de nærmer seg 40-årene – slik at flertallet av landets advokater fortsatt er menn. I regi av Yngre Advokater Oslo, ble det påbegynt et kartleggingsprosjekt over tilstanden for «work-life balance» i advokatbransjen. Resultatene fra dette prosjektet kommer i 2025.

6.13 Medlemskommunikasjon

Nyhetsbrev på e-post er, sammen med hjemmesiden vår, de viktigste kommunikasjonskanalene for å nå våre medlemmer. I utsendelsen av nyhetsbrev ligger alltid samme vurderingstema i bunn: Hva er viktig nok til å sende det ut, og til hvilke advokatgrupper, målt opp mot at vi ikke vil belaste travle medlemmer med e-poster de ikke ser som viktige nok for egen del.

For å avlaste behovet for å sende nyhetsbrev om vårt brede kurstilbud, utviklet vi i 2024 løsninger for å markedsføre kurstilbudet også på sosiale medier – rettet mot alle advokater. I noen grad spres også mer generelle nyheter på denne måten.

Det jobbes også kontinuerlig for å profesjonalisere det inntrykk og de budskap medlemmene opplever i fysiske møter med Advokatforeningen og våre ansatte, som under deltakelse på kurs, årsmøter, representantskapsmøter eller andre arrangementer gjennom året.

6.14 Sosiale medier

Vi bruker sosiale medier både som arena for rettspolitisk debatt, og til å informere om medlemstilbud og aktuelle kurs og aktiviteter. Vi deler nyhetssaker og aktuell informasjon fra våre nettsider til våre følgere på Facebook (ca. 8000 følgere), LinkedIn (ca 8600 følgere), og Instagram (1400 følgere). Vi har også en Facebookside for Advokatenhjelperdeg.no som har om lag 4300 følgere. I tillegg har siden «Ingen rettssikkerhet uten rettshjelp», som ble opprettet i forbindelse med rettshjelpsaksjonen i 2015, omtrent 3300 medlemmer. Utover dette, engasjerer noen av kretsene, utvalgene og en rekke tillitsvalgte seg i temaer som Advokatforeningen engasjerer seg i, under egne profiler – mot egne følgere.

6.15 Advokatforeningen.no

Advokatforeningens nettsider gjør det enkelt for medlemmene å orientere seg om aktiviteten i foreningen og å følge med på nyheter fra Advokatforeningen. Nettsidene inneholder medlemsrådgivning og oversikt over våre medlemstilbud, samt oversikt over møter, kurs og andre aktiviteter både sentralt og i kretsene.

Etter en større oppgradering i 2023, har nettsidene i 2024 kontinuerlig blir videreutviklet, med fokus på brukervennlighet og effektivisering av interne prosesser. Nettsiden har årlig over en million sidevisninger.

 

7. Gratis råd og rettshjelp til publikum

7.1 Advokatenhjelperdeg.no

Advokatenhjelperdeg.no er Advokatforeningens populære publikumstjeneste, der folk kan stille spørsmål til et utvalg advokater om hverdagsjuss, samt søke opp våre privatpraktiserende medlemmer. Siden inneholder også oppdatert informasjon om alle advokatvaktene rundt i landet.

7.2 Advokatvakten

Advokatvakten er et gratis tilbud som organiseres av de lokale kretsene i Advokatforeningen, hvor det gis inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning til publikum. Tilbudet ytes av Advokatforeningens medlemmer. I 2024 kunne Advokatforeningen tilby advokatvakt 37 ulike steder i landet. Hvor ofte advokatvaktene arrangeres, og hvor mange advokater som er tilgjengelig, varierer fra sted til sted. Advokatvakten er et populært rettshjelpstilbud som blir hyppig brukt av publikum.

7.3 Pro bono-prosjektet

Våren 2024 igangsatte Advokatforeningen et pro bono-prosjekt.

Prosjektet innebærer at saker som mottas fra rettshjelptiltak, føres for domstolene. Målet med prosjektet er å bidra til å gi fri sakførsel til personer som trenger det, bidra til å bringe flere forvaltningssaker inn for domstolene, og gi advokatfullmektiger saker å prosedere som ledd i å oppnå advokatbevilling.

Rettshjelptiltakene må ha utredet sakene på forhånd og må begrunne hvorfor de mener at saken egner seg for domstolsbehandling. Sakene blir deretter behandlet av en silingskomité som beslutter hvorvidt saken skal henvises til et av advokatfirmaene som er tilknyttet prosjektet.

I løpet av 2024 behandlet silingskomiteen 16 saker, hvorav ti ble henvist videre. Fire saker ble avsluttet før hovedforhandling, enten gjennom forlik eller vedtak til fordel for klienten. Tre saker har gjennomført hovedforhandling, hvor klienten delvis vant i én sak og tapte i to. Tre saker er fortsatt under behandling, og én sak er satt på vent i påvente av et forvaltningsvedtak. Av de avsluttede sakene har fem av syv resultert i et positivt utfall for klienten.

Prosjektet evalueres fortløpende, og har så langt mottatt svært positive tilbakemeldinger fra både advokatfullmektiger og rettshjelptiltak. 

8. Advokatbladet

Advokatbladet ga ut seks utgaver av papirmagasinet i 2024, og publiserte mellom to og fem nettsaker pr. dag på Advokatbladet.no.

Redaksjonen består av cirka fire årsverk.

I hver utgave av papirmagasinet fokuseres det på et hovedtema. Dette var temaene i 2024:

Nr. 1: Mangfold i advokatbransjen – 20 advokater forteller sine historier

«Realiteten er dessverre at ulike minoriteter ikke får den muligheten de fortjener.» Det sa én av de tjue personene som sa ja til å skrive en egen tekst om å ha mangfoldsbakgrunn i advokatbransjen.

Nr. 2: Kunsten å lede en advokat

Flinke, tydelige ledere er høyt verdsatt, og er en nøkkel til egen suksess. Halvparten av juristene som ikke trives i jobben, kan styre sin begeistring for sjefen, ifølge undersøkelse. De unges forventninger til ledelsen øker.

Nr. 3: Så mye jobber advokatene pro bono

Advokater har kompetansen til å skape rett og hindre urett, men i hvor stort omfang bruker de den til å hjelpe de som ikke kan betale for seg? Vi kartla pro bono-arbeidet til de tjue største advokatfirmaene.

Nr. 4: Økt konfliktnivå og hardere tone blant advokater

Advokatforeningens voldsundersøkelse viser at mange advokater har opplevd truende atferd fra motpartens advokat. Særlig i foreldresakene øker temperaturen.

Nr. 5: Barn i fengsel

I 2023 ble 827 barn pågrepet av politiet. Av disse ble 209 satt i arresten. I 2023 sonet ti barn dommer i norske fengsler. 17 år gamle «Martin» satt fire uker i voksenfengselet Eidsberg. «Det føles som at jeg er ingenting i denne verden», sa han.

Nr. 6: 10 veiskiller i 2025

Endringer som vil prege advokatbransjen fremover: Ny etterutdanningsordning, slutt for rettsrådsmonopolet, økte krav til work-life balanse, nye EU-regler mot hvitvasking, ansvar og bærekraft, menneskerettighetene i Trumps tidsalder, prising og partnermodeller i utvikling, kunstig intelligens, rettsavgjørelsene vi venter på – og en titt inn i spåkula.

Fortsatt økning på nett

Nettet er Advokatbladets nyhetsplattform. Her skriver vi artikler om og for advokater. Vi var det mediet med det mest omfattende og grundige fokuset på advokatstreiken, advokatloven og ny advokatforskrift.

Et annet hyppig omtalt sakskompleks var Sandnes-saken, Skoghøy-saken og advokatfullmektigers arbeidsforhold. Vi omtaler en lang rekke dommer fra Høyesterett og andre domstoler, og ligger tett på rettsutviklingen.

Nett-trafikken økte med cirka 32 prosent i 2024. Flere leste oss på mobil enn desktop.

De 60 best leste artiklene på nett i 2024 handlet blant annet om lønn/inntekter, om studenter, om søkere til stillinger eller utnevnelser, uenighet om juss, nye partnere, høye sakskostnader, kåringer, tips til god prosedyre og disiplinærsaker.

Vi reiste til nærmere tjue ulike steder i Norge for å lage reportasjer om advokater, deriblant til Etne, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad, Arendal, Bodø, Sandnessjøen, Fagernes, Trondheim og Gol.

Årets fagpresseredaktør

Redaktør Nina Schmidt ble i mai kåret til Årets fagpresseredaktør av Fagpressen. Fra juryens begrunnelse:

«Hun har besørget redesign av både stil og innhold i papirmagasinet. Hun har gitt full gass på nett, og oppnådd en særdeles bemerkelsesverdig vekst. Og viktigst, under hennes ledelse leveres saker som jevnlig gir gjenlyd i norsk offentlighet og i riksmediene. Hun har rett og slett bidratt med urokkelig integritet og helstøpt troverdighet på et fagområde hvor gode råd er dyre – og til salgs. Alltid mild i form, alltid sterk i innhold, og fjellstø på de redaksjonelle prinsipper.»

Annonsesalget

Totalt annonsesalg for Advokatbladets tre plattformer (papirutgaven, Advokatbladet.no og Advokatjobb.advokatbladet.no) var 3,55 millioner kroner. Vi solgte 54 sider med annonser i papirutgavene våre i 2024. Selskapet Salgsfabrikken i Kirkenær besørger annonsesalget.

Redaksjonsrådet består av Emanuel Feinberg (leder), Jens Johan Hjort, Rune Opdahl, Ida Andenæs og Liv Minde. Det var ingen utskiftninger i rådet i 2024, og det ble avholdt to møter. 

9. Økonomi og drift

9.1 Konsolidert aktivitetsregnskap 2024

Advokatforeningens aktivitetsbaserte regnskap er inntatt i årsrapporten.

Konsolidert aktivitetsregnskap for 2024 har et aktivitetsresultat på kr 10,4 mill. Det er i hovedsak netto finans overskudd på kr 13 mill., som påvirker aktivitetsresultatet. Formålsprosenten for 2024 er på 82 prosent, dvs. at 82 prosent av alle kostnadene er fordelt ut på foreningens formål. Til sammenligning var formålsprosenten i 2023 på 86 prosent.

Sum inntekter er kr 87 mill. eksl. finansinntekter. Netto finansposter gir et positivt resultat på kr 13 mill. Kostnader til foreningens formål er kr. 73,2 mill. og kostnader til administrasjon er kr 16,4 mill. Fri formålskapital pr 31.12.2023 utgjør kr 143 mill.

Advokatforeningen har etter hovedstyrets mening en solid og sunn økonomi som tilsier at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter hovedstyrets oppfatning gir det fremlagte resultat og balanse med noter et rettvisende bilde av foreningens utvikling og drift. Ellers vises det til regnskap og balanse inntatt i årsberetningen.

9.2 Miljø og likestilling

Virksomheten har vært drevet fra Universitetsgata 9. Foreningen har ingen fysisk produksjon og forurenser ikke det ytre miljø. Det var per 31.12.2024 50 medarbeidere i foreningen. Kvinneandelen er på 87 prosent. I Advokatforeningens styre er det 8 kvinner – 67 prosent og 4 – 33 prosent menn inklusive observatør fra yngre advokater. Sykefraværet i Advokatforeningen var i 2024 på 5,2 prosent mot 4,4 prosent i 2023. Det legemeldte sykefraværet var henholdsvis 6,5 prosent for kvinner og 0,3 prosent for menn. Det egenmeldte sykefraværet var på 0,7 prosent mot 0,8 prosent i 2023 for kvinner, og 0,7 prosent mot 0,4 prosent i 2023 for menn. Det ble ikke rapportert personskader i 2024. Advokatforeningen er tilsluttet bedriftshelseordning.

9.3 Effektivisering

Det har i 2024 vært arbeidet med å effektivisere interne rutiner herunder Advokatforeningens kommunikasjon med medlemmene gjennom mer bruk av Min side. Dette arbeidet vil fortsette i 2025.

10. Foreningsorganene

10.1 Hovedstyret

Advokatforeningens hovedstyre har avholdt 7 møter og 1 ekstraordinært møte i 2024.

Hovedstyret har frem til 14. juni 2024 hatt følgende sammensetning:

• Jon Wessel-Aas, leder (til 2024)
• Trude Marie Wold, nestleder (til 2024)
• Else-Marie Merckoll, medlem av arbeidsutvalget (til 2026)
• Silje Christine Hellesen (til 2024)
• Bjarte Døssland (til 2024)
• Cecilie Nakstad (til 2024)
• Mohsin Ramani (til 2024)
• Kaare Andreas Shetelig (til 2026)
• Bjørn Dyrland (til 2026)
• Karianne Tilseth Berg (til 2026)
• Ruth Nying Frøland (til 2026)
• Liv Silje Minde, observatør fra Yngre advokater (til 2025)

På representantskapets møte 29.-30 mai 2024 ble Siri Teigum (Oslo krets) valgt som ny leder for

Advokatforeningen. Kaare Andreas Shetelig (Oslo krets) ble valgt som nestleder. Mette Yvonne Larsen (Oslo krets), Audun Moen (Oslo krets), Stian Trones Bråstein (Sør-Rogaland krets), Kristin Fagerheim Hammervik (Helgeland og Salten krets) og Ingelin Morken Gundersen (Vestland krets) ble valgt som nye medlemmer til Advokatforeningens hovedstyre.

Hovedstyret har fra 15. juni 2024 hatt følgende sammensetning:

• Siri Teigum, leder (til 2026)
• Kaare Andreas Shetelig, nestleder (til 2026)
• Else-Marie Merckoll, medlem av arbeidsutvalget (til 2026)
• Bjørn Dyrland (til 2026)
• Karianne Tilseth Berg (til 2026)
• Ruth Nying Frøland (til 2026)
• Mette Yvonne Larsen (til 2028)
• Audun Moen (til 2028)
• Stian Trones Bråstein (til 2028)
• Kristin Fagerheim Hammervik (til 2028)
• Ingelin Morken Gundersen (til 2028)
• Liv Silje Minde, observatør fra Yngre advokater (til 2025)

Hovedstyrets arbeidsutvalg består av styrets leder, nestleder og hovedstyremedlem Else-Marie Merckoll.

10.2 Representantskapet

Ordinært representantskapsmøte ble avholdt 29.-30. mai 2024. Møtet behandlet hovedstyrets beretning og foreningens regnskap for 2023.

Kretsledermøte ble avholdt 15. november 2024.