Mekling ved sertifisert mekler

Mekling er bistand til forhandlinger mellom parter som er i konflikt, og egner seg både i forretningskonflikter og private konflikter. Målet med en mekling er å finne frem til en frivillig avtale som avslutter konflikten og som forhåpentligvis er fremtidsrettet på den måten at partene kan fungere videre sammen.

Forberedelse til meklingen Meklingsmøtet Aktuelle lenker

En sertifisert mekler er en nøytral tredjeperson som stiller sin juridiske innsikt og konfliktløsningskompetanse til rådighet. Det er partene selv som har herredømme over både prosessen og resultatet. I henhold til tvisteloven § 7-3 skal partene delta i meklingen selv, eller være representert ved en person med fullmakt til å inngå avtale om minnelig løsning. Dersom parten representeres av en advokat, bør advokaten være innforstått med, og motivert for, å oppnå en minnelig løsning på konflikten.

En sertifisert mekler er ikke dommer, og kan heller ikke treffe avgjørelser som er bindende for partene med mindre partene har blitt eksplisitt enige om dette. Det er normalt heller ikke meklerens oppgave å gi partene juridisk eller annen rådgivning. Meklingen er konfidensiell.

Grunnprinsippene i meklinger de samme, uavhengig av rettsområde. Dette gjelder enten det dreier seg om en familiekonflikt, nabotvist, forbrukertvist eller en større kommersiell tvist.

Dersom du som advokat utfører arbeid som mekler i en sak, gjelder Regler for god advokatskikk. 

Forberedelse til meklingen

Utover det partene har blitt enige om, er det meklerens rolle å styre prosessen under meklingen. Meklerens forberedelser er derfor normalt viktig. Mekleren bør etter oppnevning avtale tid og sted for meklingen. Mekleren bør dessuten avklares hvorvidt partene ønsker digital eller fysisk mekling.  Ved digital mekling anbefales kan man se på sjekklisten som ble utviklet for meklere i et pilotprosjekt mellom Advokatforeningen, Norsk meklingssenter og HELP forsikring i 2020. Sjekklisten finner du på Norsk mekling.

Videre vil det ofte være hensiktsmessighet at mekleren får noe informasjon fra partene i forkant av meklingen. Hvilken informasjon det i så fall er tale om avhenger av den konkrete saken. Mekleren bør imidlertid avklare om det er særlige forhold mekleren bør forberede seg på, herunder relasjonelle forhold mellom partene eller andre involverte av betydning for meklingen.  Dersom det er behov for en co-mekler med særkompetanse eller tolk, bør dette avklares på et tidlig tidspunkt. Ved representasjon vil det også være relevant å avklare eventuelle delegasjoner, samt at fullmakt foreligger, der det er nødvendig.

Meklingsmøtet

Innledningsvis i meklingen vil det være naturlig at mekleren presenterer seg selv. I noen meklinger vil det også være behov for å presentere partene eller partsrepresentantene.

I forlengelsen av dette vil det være naturlig å forklare de ulike aktørenes rolle under meklingen. Mekleren bør da forklare sin egen rolle, og eventuelt rollen til co-mekler. Deretter bør mekleren gå videre til å forklare partenes rolle, samt eventuelle advokaters eller andre representanters rolle.

Videre bør mekleren forklare hva det innebærer at mekleren er nøytral og upartisk, samt understreke at mekling er forutsatt av partenes frivillighet. Partene bør også gjøres oppmerksom på at de når som helst kan avslutte meklingen. Det vil som regel være relevant å orientere om innholdet i, samt konsekvensene av, taushetsplikten.

Videre bør mekleren redegjøre for prosessen. Slik informasjon kan også gis skriftlig. Mekling vil som regel være et ukjent terreng for partene. Det vil derfor være relevant å forklare prosessen, eventuelle praktiske forhold, forventet tidsbruk og fremdriftsplan.

Det bør som oftest inngås en særskilt avtale om meklingen. Denne bør gjennomgås og forklares for partene.

I en del meklinger vil det være naturlig at mekleren gir partene ordet innledningsvis. Mekleren bestemmer hvem av partene som begynner. Under partenes redegjørelse må mekleren lytte og stille spørsmål vedkommende måtte ha.

Ved behov kan mekleren holde separate møter med hver av partene. Partene vil da kunne snakke friere, og oppleve at de kan ta opp forhold de av ulike årsaker ikke ønsker å dele med motparten. Mekleren bør avklare hvilke opplysninger fra særmøtet som skal/kan videreformidles til motparten.

Erfaring viser at det er lettere å få til løsninger som partene selv er med på å utvikle, enn forslag som kommer fra andre.

Partene kan når som helst kreve at meklingen avsluttes, se tvisteloven § 7-1 annet ledd. Uavhengig av om meklingen har ført til et forlik eller ikke, bør meklingen avsluttes i et fellesmøte.

Aktuelle lenker

  • Advokatforeningen har bistått med utarbeidelsen av en veileder for rettsmekling i store saker. Denne vil også gi veiledning for meklere ved utenrettslig mekling. Les veilederen på domstol.no.
  • Du finner meklere som er sertifisert av Advokatforeningen på Advokatenhjelperdeg.no.