Til stede:

• Ingvild Lønning, psykolog
• Anita Kvilhaug, psykolog
• Solveig Furre, psykolog
• Advokatforeningen: Cecilie Aarvik og Christina Winsor
• Etne Vindafjord barneverntjeneste: Turid Askeland og Monica Nordbø
• Haugesund barneverntjeneste: Marianne Hammer og Ragnhild Hustvedt
• Indre Ryfylke barneverntjeneste: Synne Fatnes Skorpe
• Karmøy barneverntjeneste: Kenneth Elvik Aarvik og Arne Fagerland.
• Familievernkontoret Haugesund: Asle Helgeland og Jan Morten Anvedsen
• Familievernkontoret Stord: Synnøve Rydland Overweg og Elin Halleraker
• Sunnhordland Interkommunale barneverntjeneste: Torill Eide
• Tysnes barneverntjeneste - Cecilie Fagerbakk
• Kvinnherad barneverntjeneste - Gunn Berit Kolltveit
• Tingretten: Sigrid Cabot, Leif Egil Holstad og Helga Hågenvik

Velkommen og presentasjonsrunde.

1) Innlegg om status og aktuelle problemstillinger/utfordringer med interesse for de andre aktørene  

a. Tingretten

Hvordan organisere møtene i fremtiden? En eller to ganger i året? Tar en runde på det avslutningsvis i møtet. Hågenvik fortalte litt om faggruppens arbeid internt og nasjonalt. Vi har arrangert aktørseminar om tema i foreldretvistsaker, og vil avholde nytt høsten 26-våren 27. Retten har utfordringer med å få tak i sakkyndige. Lønning er ny lokal sakkyndig, og det er veldig bra. Må ofte gå utenfor kretsen for å få tak i sakkyndig. Ny barnelov vedtatt for 2 dager siden, og det kan være et mulig tema for neste møte.

Antall foreldretvister hos oss 2020 (77), 2021 (71) 2022 (68) 2023 (82) 2024 (92), altså stigende trend. Men det er mulig har sammenheng med foreldreansvarsaker mv knyttet til flyktninger fra Ukraina. Hittil i år har vi fått inn 36 saker, som er på nivå med 2021, altså en nedgang igjen.

Hågenvik fortalte om at hun skal ha studiepermisjon i august-september, og da se nærmere på statistikk og undersøke hvor mange saker som kommer tilbake til oss i retten, og om det var rettsforlik eller dom saken ble avsluttet med forrige gang, osv.

b. Familievernkontoret i Haugesund

Har en utfordring med at to meklere har sluttet og at en tredje går av med pensjon. De har en som er under opplæring, men de kommer ikke opp i samme antall meklere igjen. Har derfor mindre ressurser enn tidligere, noe som vil få betydning for hvordan de legger opp meklingene osv.

Det vil også være en utfordring med skriftliggjøringen, bl.a. av barnesamtalen, som er nytt. De har ikke fått gått skikkelig inn i dette enda.

De har fått færre saker tilbakesendt fra tingretten.

Ser at flere går i prosessen i mekling, og ikke bare har ett møte, og de vil jobbe med det også videre. Barneverntjenesten involveres ikke i meklingene, selv om kunne vært nyttig, dette fordi barneverntjenesten har journalføringsplikt, mens meklingen ikke skal journalføres. Kan derfor ikke ta med barneverntjenesten i møter.

c. Familievernkontoret på Stord

De har ikke hatt tilsynssaker fra retten tidligere, men fortalte om at de fikk en nylig, som hadde blitt besluttet for lenge siden. De er varslet om at to nye også kommer.

Advokatforeningens representanter opplyste om at de må passe på å informere partene om at det er den parten som skal ha samvær som må følge opp kjennelse om tilsyn, og at dette ikke går automatisk.

Internt i tingretten er det kanskje behov for å minne om at retten bør skrive noe om dette i dommen/kjennelsen.

Det ble også tatt opp spørsmål knyttet til meklingsgrenser – og hvilket rettssted saken går - nå når tingrettene er slått sammen. Dette ble avklart.  

d. Advokatforeningen

De hadde ikke noe spesielt utover det som er meldt inn tidligere, og som er tema senere i møtet.

e. De sakkyndige

Ingvild Lønning fortalte om hvordan det første året har vært som ny sakkyndig.

Det ble tatt en runde på tema om rekrutteringen av nye sakkyndige, betingelsene til dem, (salær nedsatt når offentlig ansatt), det å ha et faglig fellesskap blant de sakkyndige, at psykologforeningen synes å ha mest fokus på offentlig ansatte. Det er også knapphet på psykologer innen det psykiske helsevernet, som også trenger flere folk. Det er – i de riktige kanaler - viktig å ha fokus på hvordan en kan bedre arbeidsbetingelsene for rettsoppnevnte sakkyndige. Furre tok opp dette med samkjøring med barneverntjenesten i saker når parallelle saker/undersøkelser/arbeid pågikk samtidig. Hun opplevde å ha et godt samarbeid med barneverntjenestene, noe også Kvilhaug gav uttrykk for.

Barneverntjenestene gav uttrykk for at det ville være fornuftig å involvere dem også på et tidlig tidspunkt om det er et aktuelt behov i saken som står for retten. Det å f.eks. kunne vitne i stedet for bare dokumentbevis mv. Det var en samtale om samarbeidet mellom rettens arbeid, sakkyndig og barneverntjenesten, hvor en også var innom tema som omsorgssvikt pga konflikten mellom foreldrene, at det ofte var mer resurssterke foreldre enn andre som ofte er i kontakt med barneverntjenesten mv. Det kunne være at konflikten var sekundærproblemet. Dette var vanskelige og ressurskrevende saker for barneverntjenesten, og i slike saker ville også den sakkyndiges utredning være særlig er nyttig for barneverntjenesten.

2) Innhenting av informasjon fra barneverntjenesten i foreldretvistsakene

Sigrid Cabot hadde en innledning om temaet.

1. Partene innhenter og fremlegger dokumenter selv.
2. Retten innhenter, partene ser gjennom og fremlegger, eller alt legges inn.
3. Uttalelse fra barneverntjenesten.
4. Barneverntjenesten vitner.
5. Innhentes via sakkyndig.

Innspill:

Aarvik v/Karmøy barneverntjenesten kommenterte at det ville være forskjell om partene selv innhentet dokumentene i forhold til om retten gjør dette med tanke på taushetsplikten. En foretrekker at retten innhenter, det går også mye raskere. Det ble diskutert det forhold at barneverntjenesten har sikre og usikre soner i forhold til personvern og oversendelse til tingretten. De har ikke adgang til å mellomlagre dette på systemer utenfor det de har som er sikre soner. Dette skjer automatisk om de åpner en epost fra retten eller andre, så om dette altså sendes sikkert gjennom liquid files er det ikke der problemet ligger.

En må bruke den minst dårlige løsningen å kommunisere på.

Cabot pekte på at dersom alt sendes retten må dommeren sortere dette og da vil dommeren kunne se informasjon som den andre parten ikke får se, og dette har en side mot kontradiksjon, hva dommer har kunnskap om og skal basere sin avgjørelse på.

Opphevelse av taushetsplikt fra begge parters side må være på huskelisten til planmøte, slik at dette avklares i planmøtet.

Ofte vil begge parter samtykke – begge veier – for innsyn, og da er jo dette greiere.  

Furre: Kan det være dekkende å bare innhente undersøkelsesrapportene? 
Svar: Nei, saken vil utvikle seg og det vil ofte ikke gi hele bildet.

De andre mulighetene ble også drøftet.

Når bør man be om uttalelse fra barneverntjenesten? Retten vil nok gjerne ha en generell uttalelse, mens advokatene fort kan legge frem bare deler av dokumentbevisene. Om dette skal innhentes må vurderes konkret.

Det å trekkes inn barneverntjenesten som vitne:Kan være nyttig, kan også bidra til en løsning av saken når barneverntjenesten har gitt en nøytral vitneforklaring i et saksforberedende rettsmøte. Dette eravhengig av saken. Kan også skje på telefon eller video.

Oppsummering på punkt 2 er:

Avtale i planmøte hvordan dokumentene konkret skal innhentes. Taushetsplikt fritas «begge veier» Unntaksvis vil det være aktuelt at retten innhenter dokumentene. Disse gjøres tilgjengelig for prosessfullmektigene, dersom de ikke har direkte tilgang til disse. Prosessfullmektigene fremlegger så det som er aktuelt

Retten vil innhente en oversikt fra den enkelte barneverntjeneste på hvilken måte (teknisk) de vil ha slike forespørsler. Vil be den enkelte barneverntjeneste sende inn dette og retten lager et register.  

Ad. innhenting politidokumenter:

Gjøres likt med prosessfullmektigene også med tanke på dette. Når prosessfullmektigene har lagt frem de politidokumentene de ønsker, så skjermes disse, slik at de ikke inngår i den vanlige dokumentsamlingen, som også partene har tilgang til. Den vanlige dokumentsamlingen kan da sendes til partene, mens det lages en ekstra dokumentsamling for politidokumentene, som partene ikke får motta.

3) «Frivillig» tilsyn fra barneverntjenesten mens saken står for retten

Advokatene innledet.

Dette med å be om – og få - kjennelse for beskyttet tilsyn er kjent. Men hva med når saken er i en innledende fase og det er behov for å trygge klient, få saken opplyst osv, enten før kjennelse er aktuelt eller tidlig fase, eller i tillegg til de 16 timene.

Det har sannsynligvis blitt mer aktuelt siden støttet tilsyn skal via familievernkontoret, hvor det er begrensninger i forhold til arbeidstid og at det skal være på deres kontor. Derfor får barneverntjenestene disse henvendelsene, hvor det i mange tilfeller egentlig er støttet tilsyn det er snakk om i realiteten.

Det var runder på dette temaet, og det kom frem at barneverntjenestene strekker seg langt dersom det er pågående sak hos dem og slikt tilsyn vil være til det beste for barnet, det er bekymring rundt dette mv. Grunnleggende hensyn er barnets beste.

Det er imidlertid også snakk om kapasitet og prioritering av saker og ressurser, og de er presset på lovpålagte oppgaver.

Barneverntjenestene er mer restriktive dersom de ikke har pågående saker og/eller det er tale om praktiske utfordringer det er snakk om, som rent støttefunksjon. Dette foranlediget en diskusjon om ansvarsforholdene og hva barneverntjenestene, som kommunale organ - skulle bli spurt om, og hva som burde vært tatt av familievernkontoret, som er statlige organ. Om det er bekymringer for barnet er sentralt for dette spørsmålet, i motsetning til om det handler mer om tilrettelegging. Som nevnt vil barneverntjenesten være restriktiv når det er praktisk oppfølgning det er snakk om.

Innspill fra familievernkontoret på Stord var at foreldrene kan bestille time for veiledning for å møtes på hos dem, og da ha med barnet, også i forbindelse med samvær, slik at det kan skje da.

Oppsummert:

Også her vil retten be om at barneverntjenestene melder inn hvordan de ønsker at slike henvendelser skal skje, til hvem, hvilken beskrivelse som skal gis i henvendelsen vedr. utfordringer/ bekymringer for barnet det er snakk om mv.

Det var enighet om at disse møtene kunne avholdes cirka midt imellom 6-12 mnd, og at neste møte kunne være i februar 2026. Retten finner en dato som sendes ut til aktørene. Tema i neste møte kan f.eks. være ny barnelov, tilsyn og funn Hågenvik har gjort i sin studiepermisjon.  

Referent: Leif Egil Holstad

a.