Haugaland og Sunnhordland krets

Nyhet

Referat fra møte 18. september 2025

Den 18. september 2025 ble det avholdt et møte om behandling av saker i Barneverns- og helsenemnda i Rogaland.

Innkalling:

Behandling av saker i Barneverns- og helsenemnda i Rogaland

Styrene i Sør-Rogaland krets og Haugaland og Sunnhordland krets inviterer til innspillsmøte før møte med nemnda. Møtet gjelder behandling av saker i Barneverns -og helsenemnda i Rogaland. Vi ønsker innspill fra medlemmene våre før vi går i dialog i eget møte med nemnda.  

Temaet er:

  • Bruk av skriftlig behandling av saker
  • «Tvangsbytte» av prosessfullmektig til private parter
  • Eventuelt  

Deltagere:

Advokater fra flere kontorer som driver med barnevernssaker deltok på møtet, fra andre advokater var det innhentet uttale i forkant. Det ble lest opp epost fra advokater som ikke hadde mulighet til å delta i møtet.

Advokater fra nordfylke deltok på skjerm.

Følgende temaer ble diskutert:

1) Møte i nemnda 24. september 2025

Nemnda har innkalt representanter fra advokatforeningen til et møte den 24.09.25.

Leder for advokatforeningen i Sør-Rogaland stiller sammen med andre advokater som vil delta, og vil overbringe det vi ble enige om på dette formøtet.

Vi er enige om å formilde de tema som ble tatt opp i dette formøte som felles erfaringer fra de advokater som driver med barnevernsrett i kretsene. Det oppleves at det er konsensus blant advokatene angående de erfaringer rundt de tema som tas opp angående behandlingen i nemnda.

2) Samtaleprosess

Advokatene har god erfaring med samtaleprosess.

3) Skriftlig og delvis skriftlig behandling av saker for nemnda (14-16)

Advokatene opplever at nemnda beslutter skriftlig eller delvis skriftlig behandling selv om advokatene ikke samtykker og formilder at det ikke vurderes som forsvarlig behandling av saken.

Advokatene opplever også at dette besluttes tidlig i prosessen før de har hatt god nok anledning til å sette seg inn i saken og fått sendt begrunnelse for vanlig behandling.

Advokatene opplever at den praksisen som har utviklet seg rundt skriftlig behandling har medført at:

  • Tillitten til at sakene blir forsvarlig behandling i nemnda svekkes for partene (ungdom og voksne).
  • Partene se seg ikke tilstrekkelig sett og hørt av avgjørelsesorganet som skal fatte avgjørelse i en sak som for dem er av svært stor betydning.
  • I saker der det besluttes delvis skriftlig behandling får ikke advokatene, grunnet ordningen med stykkpris, betalt for å gjøre et tilstrekkelig arbeid.
  • Konsekvensen av dette blir at behandling i nemnda blir sett på som noe en bare må gjennomføre før saken kan tas inn for tingretten der den vil få en grundig og god behandling.

4) Praksis rundt oppnevning av sakkyndige

Advokatene opplever at de ikke blir hørt på behov et for oppnevning av sakkyndig i nemnda, men at dette tas til følge når saken blir tatt inn til overprøving av nemndas vedtak for tingretten.

Advokatene opplever at denne praksisen også gjør noe med tillitten til hvor grundig saken blir behandlet på i nemnda, og dermed til at flere saker kreves behandlet i tingretten etter vedtak i nemnda.

5) Praksis rundt at saksbehandler får forklare seg til slutt

Advokatene opplever at de ikke blir hørt når de protesteres mot nemndas forslag om at saksbehandler i barnevernet skal forklare seg til slutt etter all bevisførsel.

Advokaten reagere på denne praksisen fordi:

  • Den er i strid med det vanlige prosess for behandling av tvistesaker i nemnda og retten
  • Det oppleves vanskelig for private parter og advokater at ikke saksbehandler forklarer seg først, slik at partene og vitnene kan få spørsmål og svare angående de tema som barnevernet vurderes som sentralt i sin argumentasjon for at vilkårene for omsorgsovertagelse, samværsomfang med videre er til stede. Det oppleves ofte at argumentasjonen fra barnevernet er annerledes vektet enn det fremstilling i begjæring skulle tilsi og da blir det vanskelig for advokatene og styre spørsmålene til øvrige parter og vinter inn på det som er sentralt.

6) Rutiner for innkalling til nemndsmøte (14-16)

  • Klage på akuttvedtak, forståelse for at det må skje en rask berammelse (14-23)
  • Andre saker
    • Det er ikke lenger en 6 ukers frist fra begjæring innkommer. Ref begrunnelse i forarbeider til ny lov
    • Prosessen rundt berammelse i nemnda oppleves særdeles ugrei.
    • Advokatene sitter med et inntrykk av at det viktigste er at det passer for den nemndleder som har fått tildelt saken og kommuneadvokat og at private parter både til foreldre og ungdom må byttes ut dersom det ikke passer de foreslått dager
    • I disse sakene er det ofte spesielt viktig at partene og ungdommer får beholde den advokaten de kjenner, som gjerne har fulgt dem over tid
    • Det gis alt for kort frist for tilbakemelding – advokater sitter ofte i retten eller i annet
      • Opplevelsen er at dersom vi ikke svare innen korte frister så bestemmes berammelse på en dag vi ikke kan sånn at parten vår må bytte advokat
    • Vi har en helt annen opplevelse av berammelse i retten.
      • Det skjer berammelse i all hovedsak i planmøte, med den som skal være dommer.
      • Dersom advokatene ikke får det til når dommer kan så byttes heller dommeren enn advokatene. 

7) Planmøter

Advokatene har tanker at planmøte tidlig i prosessen kunne vært med å løse en del av det som oppleves frustrerende.

I planmøte kunne følgende vært tema:

  • Tidspunkt for nemndsmøte
  • Rammer for nemndsmøte
  • Samtaleprosess/ordinær prosess
  • Sakkyndig
  • Skriftlig eller delvis skriftlig behandling

Dette ville vært mer i tråd med det vi er vant til i retten. I tingretten er det i all hovedsak dommer selv som tar korrespondansen rundt tidspunkt for planmøte.