Torsdag 12. desember 2024 kl. 10.00-12.00 i tingrettens lokaler på Leirvik.

Møtet var delt i to, der tingretten og familievernkontoret møttes fra kl. 10.00-11.15, og advokatene kom kl. 11.15 og var med på resten av møtet.

Til stede:

Elin Halleraker (familieterapeut), Synnøve Rydland Overveg (familieterapeut og mekler), Vibeke Heitman (enhetsleder for Bergen og Omland familievernkontor), Mariann T. Haugan (familieterapeut og mekler), Ruth Johanne Dalland (familieterapeut), Eli Sigrun Wiik (familieterapeut), Helga Hågenvik (tingrettsdommer), Sigrid Anderssen Cabot (tingrettsdommer), Arna Vikanes Sørheim Murray (advokat) og Karl Anders Horneland (advokat). 

Første del av møtet:

Cabot ønsket velkommen og redegjorde for hensikten med samarbeidsmøtet, og hvordan det var tenkt gjennomført. Det ble diskutert ulike temaer.

Familievernkontoret opplyste at de ikke hadde hatt mange saker fra retten den siste tiden. Det hadde vært ett veiledningsoppdrag, men ingen saker om støttet tilsyn lokalt.

Heitmann redegjorde for de retningslinjene som de har utarbeidet sammen med Hordaland tingrett for støttet tilsyn. I den forbindelse ble det særlig diskutert følgende problemstillinger:

1. Retten skal rådføre seg med Bufetat/familievernkontoret hvorvidt det bør være støttet eller beskyttet tilsyn. Det er dommerne som bestemmer, men familievernet kan stille relevante spørsmål f. eks. i forhold til sikkerhet og drøfte dette med dommeren. Det er laget retningslinjer om dette fordi det skal være omforent blant alle dommerne i tingretten.
2. Det er ofte utfordringer med at familievernet ikke har kontaktinformasjon til partene.
3. Det må tas hensyn til at familievernet bare har tilsyn på kontoret og i arbeidstiden. De bruker ikke eksterne tilsynsførere lenger. De hjelper ikke til med henting og overlevering.
4. De skriver rapport.
5. Støttet tilsyn egner seg godt i saker hvor man skal gjenopprette kontakt mellom en forelder og barnet, men ikke der det er problemer med vold, rus, psykiatri etc.
6. De har gode erfaringer med at sakkyndig som deltok i retten kan være med i saker om støttet tilsyn etter at saken er ferdig. Dette må i så fall retten gi den sakkyndige mandat til.

Dommerne opplyste at de vil ta en runde internt i tingretten og med familievernkontoret i Haugesund, og så gi tilbakemelding på om man skal lage tilsvarende retningslinjer hos oss.

Familievernkontoret opplyste at foreldre gjerne sier at de vil være med på veiledning når de er i rettsmøte, selv om de egentlig ikke er motiverte. Det er frivillig å være der, men de føler seg gjerne presset av retten. Dommerne opplyste at det uansett er viktig for retten å få tilbakemelding dersom partene ikke møter, eller velger å avslutte veiledningen.

Familievernkontoret opplyste at de har ulike erfaringer med veiledningssakene. Noen går bra og andre ikke. De har flere saker som kommer igjen og igjen. Et tilfelle har de kjent i flere år.

Dommerne informerte litt om forskjell på rettsforlik og dom, og bakgrunnen for at man kanskje inngår rettsforlik. Hågenvik informerte om at det hadde vært en undersøkelse i noen andre tingretter, som tyder på at det kan være flere saker som kommer igjen etter rettsforlik, enn etter dom. Hun vil undersøke dette nærmere i sin neste studiepermisjon, når det gjelder Haugaland og Sunnhordland tingrett.

Familievernkontoret spurte om de skal ta imot saker, der barnets verneting er i Haugaland og Sunnhordland tingretts rettskrets, men ikke i det området av rettskretsen som deres kontor tilhører. Tidligere tok de imot saker der barnet bodde i Sunnhordland tingretts rettskrets, og de lurte på om dette var endret når tingrettene nå var slått sammen. De har hatt noen henvendelser fra foreldre som tidligere har vært på familievernkontoret i Haugesund, men som ønsker å bytte. Dette prøver både retten og familievernkontoret selv å sjekke ut til neste møte.  

Andre del av møtet:

Advokatene Arna Vikanes Sørheim Murray fra Borgen advokater og advokat Karl Anders Horneland fra Advokatkontoret Sunnhordland møtte.

Hågenvik informerte litt omkring saker om foreldreansvar, hvor dette er registrert som «ukjent» i Folkeregisteret. Tingretten krever ikke meklingsattest dersom foreldreansvar er registrert som ukjent, og den ene forelderen ikke vet hvor den andre er og det heller ikke finnes noen form for kontaktinformasjon.    

Horneland opplyste at han tidligere fikk endel saker, der partene sa at de hadde fått beskjed på familievernkontoret at man kunne gå til en advokat å få ordnet det, hvis man var uenige om omsorg og samvær. Han opplever nå at partene vet mer om prosessen når de kommer fra familievernkontoret, og at det er færre av dem som tror det er en «quick fix».

Horneland informerte om at han prøver å få partene med på utenrettslige løsninger, da det er dyrt å gå til retten, og det vil ofte bli lagt press på partene om å bli enige der også. Advokatene kan mekle i forkant og prøve å finne enighet, om det er mulig.

Familievernkontoret sa at de enkelte ganger anbefaler partene å gå til retten når de ser det er rus, psykiatri eller lignende, og de ikke kommer til enighet. Det ble påpekt at de mente kostnadene med å gå til retten går på bekostning av rettssikkerheten til barna. Familievernkontoret kan tilby gratis mekling og er et lavterskeltilbud.

Murray viste til at man i de saksforberedende møtene får god hjelp til å realitetsorientere partene. Hun viste til at man gjennomfører møtene på ulik måte i ulike domstoler og at det kan være en utfordring.

Hågenvik orienterte om hvordan møtene vanligvis gjennomføres hos oss, og at dommerne stort sett har samme opplegg. Vi er allikevel uavhengige dommere, som selv bestemmer hvordan man mener det er best å behandle den enkelte sak. Det ble anbefalt at man diskuterer dette i planmøtet i den saken det gjelder, med den aktuelle dommeren.

Murray mente ordningen med at den sakkyndige uttaler seg først fungerer godt og er konfliktdempende.

Familievernkontoret lurte på hvor mye skal til før retten eller advokatene sender bekymringsmelding til barnevernet. Det var enighet om blant dommerne og advokatene at det skal mye til, og at barneverntjenesten som regel allerede vil være inne i saker hvor det er nødvendig.

Murray tok opp at det kan ta tid før familievernet setter i gang tilsyn i saker, og at dette er problematisk hvis det f. eks. gjelder en baby. De sakkyndige var også invitert til møtet, men invitasjonen gikk ut så seint at de ikke hadde anledning. Cabot informerte om at en av de sakkyndige også hadde tatt opp med henne at en sak om støttet tilsyn tok lang tid å få igangsatt.

Familievernkontoret opplyste at ved støttet tilsyn er de avhengig av at forelderen som skal ha samvær, sender saken til dem. Det kan gå tid. De har også full kalender, og det kan fort gå en måned før de får tatt tak i saken. De prøver å prioritere disse sakene, men det er også mange andre saker som skal prioriteres.

Det ble diskutert at det er en utfordring at tilsyn skal skje på kontoret og i arbeidstiden. Alle var enige om at dette ikke var heldig, men det er retningslinjene nå.

Det ble informert om det som hadde vært tema i møtet før advokatene kom, og alle var enige om at hele referatet kunne sendes alle.

Det ble avtalt at man neste gang inviterer alle til et fellesmøte, både for Familievernkontoret på Stord og i Haugesund. Det er avtalt et møte den 13.06.2025 kl. 9-11, og da vil også representanter fra barneverntjenestene i rettskretsen inviteres.

Helga Hågenvik

Referent.