Fredag 6. desember 2024 kl. 12.00-14.00 i tingrettens lokaler.

Tilstede:

Jan Morten Anvedsen (Familievernkontoret), Ingrid Lauvås (Advokatforeningen), Cecile Andal Aarvik (Advokatforeningen), Tore Lied  (BUF etat region vest), Anita Kvilhaug (psykolog - sakkyndig), Solveig Furre (psykologspesialist – sakkyndig), Asle Helgeland (Familievernkontoret), Randi Orhammer (Familievernkontoret), Vibeke Erstad Helga Hågenvik (tingretten), Sigrid Cabot (tingretten) og Leif Egil Holstad (tingretten). 

Hågenvik innledet med å ønske velkommen, og sa det var kjekt at så mange kunne komme.

Retten, familievernkontoret, advokatene og de sakkyndige fikk ordet til å ta opp aktuelle problemstillinger.

Fra retten:

Hågenvik nevnte det barnefaglige seminaret tingretten hadde i høst, og forklarte litt om bakgrunnen for at vi i domstolen har en intern faggruppe, at det også er en nasjonal faggruppe, og hvorfor slike kurs arrangeres. Siktemålet er å arrangere kurs hvert annet/tredje år. Det er viktig å sende ut dato for når kurset skal avholdes så tidlig som mulig.

Hågenvik informerte litt om saker om foreldreansvar, hvor dette er registrert som «ukjent» i Folkeregisteret. En av barnets foreldre befinner seg da ofte i utlandet med ukjent oppholdssted og det er ingen kontaktinformasjon til vedkommende. Folkeregisteret har i utgangspunktet tre valg ved registreringen av foreldreansvar, nemlig delt, mor eller far. «Ukjent» fremgår ikke av Folkeregisterforskriften, men det følger av rundskriv at de kan bruke denne kategorien. Problemet oppstår når den av barnets foreldre som bor i Norge, vil ha registrert foreldreansvaret på seg alene. Det kom en bestemmelse i barneloven § 56 første ledd annet punktum i 2019, om at det kan reises sak om foreldreansvar hvor en av foreldrene ikke bor i landet og ikke lar seg oppspore. Det å få foreldreansvaret alene gir en forelder beslutningsmyndighet i en rekke forhold, så som navn, religion, adopsjon osv.

Vi snakket også om prosessen i disse sakene. Tingretten krever ikke meklingsattest dersom foreldreansvar er registrert som ukjent, og den ene forelderen ikke vet hvor den andre er og det ikke finnes noen form for kontaktinformasjon.

Lie supplerte med at disse sakene om foreldreansvar er noe de også støter på når de behandler søknader om adopsjon.

Lauvås spurte om advokatene kunne ta en telefon til retten på forhånd for å avklare om det ville bli stilt krav til mekling. Det beste er at advokaten selv vurderer dette i sin rådgiving. Det er uansett greit å gå veien om mekling slik hovedregelen er.

Det er viktig retten opplyser saken så godt som mulig. Det ble gjennomgått hvordan retten vanligvis behandler disse sakene.

Hågenvik tok opp spørsmål om innhenting av barnevernsdokumenter. Retten får ofte en stor mengde med dokumenter, hvor det bare er en brøkdel som benyttes. Dette har også en side mot hvor stor mengde av sensitiv informasjon som lagres hos retten på saken. Sammen med å få de viktigste barnevernsdokumentene er det et alternativ at kontaktpersonen hos barneverntjenesten føres som vitne under det saksforberedende rettsmøtet. Da får en også kontradiksjon, og slipper å sortere i en mengde med barnevernsdokumenter. Hågenvik har fått opplyst at Agder tingrett har fått melding fra barneverntjenesten om at de mener de ikke kan pålegges å oversende alle saksdokumentene. Retten mener at dette ikke er riktig, men det er et spørsmål om på hvilken måte det er fornuftig å få saken opplyst på, når det gjelder informasjon fra barneverntjenesten. Retten ønsker som nevnt ikke alle saksdokumentene. Et alternativ er at prosessfullmektigene legger frem det de mener er aktuelt og relevant.

Kvilhaug mente at dersom en sak hadde pågått lenge hos barneverntjenesten kunne en be om alle undersøkelsesrapportene, sammen med siste spesifikke dokumenter av betydning.

Konklusjonen var at det er viktig å ta det opp som et eksplisitt tema i planmøtet, hvordan en skal gjøre dette med innhenting av dokumenter fra barneverntjenesten.

Hågenvik opplyste at hun ville se nærmere på statistikk i forhold til spørsmålet om retten oftere fikk inn en sak på nytt etter et rettsforlik vs. når dom var avsagt, i sin neste studiepermisjon.

Fra familievernkontoret:

Familievernkontoret opplyste at de hadde en trend med flere saker med støttet tilsyn enn saker som er tilbakeført fra retten for veiledning. De hadde hatt tre tilsynssaker, som alle er avsluttet. De har også fått slike saker fra Gulating lagmannsrett, hvor det er en litt annerledes vurdering fra dommerne hva gjelder støttende tilsyn. Lie nevnte forutsetninger for støttende tilsyn, kostnadene, eksterne hjelpere mv.   Dette skjer på dagtid, og området omfatter eksempelvis også Sauda, med lang reisevei. Det skal ikke brukes som prøveordning. Det er forslag om økning fra 32 til 36 timer.   Han nevnte også at det må være en fastsatt tidsperiode på tilsyn, og vi drøftet det forhold at lagmannsretten har avsagt dommer med tidsuavgrenset tilsyn. Anvedsen tok opp utfordringer med foreldre med annen kulturbakgrunn og annet språk, bruk av tolk, foreldrenes forståelse av deres rolle, forståelse av begreper og kontekst i deres situasjon, og han reiste spørsmål ved om FVK «mistet» dem for fort.

Vi i retten har ikke inntrykk av at mange av dem havner i retten hos oss. De som kommer til retten er dog ofte kompliserte saker. Vi snakket om ulike utfordringer med slike saker, og hvordan sikre at foreldrene forstår prosessen, innholdet i den, hva en konkret avtale faktisk betyr før de signerer osv. Helgeland tok opp tema om barn som vegrer seg for samvær. Han nevnte eksempel med en 13 åring som ikke vil på samvær, og det var en løpende tvangsbot. Kan det brukes tvang, altså hente ham til samvær? Svaret på dette er nei. Ved samvær kan det bare gis tvangsmulkt, til forskjell hvor det dreier seg om fast bosted og man bringer barnet hjem dit.

Fra advokatene:

Advokatene spurte om det ikke hadde vært nyttig for alle om også barneverntjenesten deltok på samarbeidsmøtene. Vi kan fortelle om samarbeidsmøtene våre, felles tema som drøftes, og barneverntjenesten kan f.eks. fortelle om beskyttet tilsyn, «frivillig» tilsyn som de yter i en del saker, innhenting av saksdokumenter i barnesakene osv. Konklusjonen ble at barneverntjenesten i Haugesund, Karmøy, Vindafjord og Indre Ryfylke inviteres til neste møte.   Advokatene nevnte også at foreldretvister er krevende saker og kunne tenkt seg evalueringsrunder mellom advokater, retten og sakkyndige.

Fra de sakkyndige:

De sakkyndige rapporterte om at de hadde mer enn nok å gjøre. De bruker nå mer tid på utredninger. I meklingen i de saksforberedende rettsmøtene, hvor dommeren ikke deltar, føler de at de står litt friere og har dialog med advokatene. Dette er brukt mer i høst enn før. De savner av og til mer drahjelp fra advokatene. Det ble nevnt som et forslag at de i så fall kan vurdere å ta et kort møte i enerom med kun advokatene, ikke partene, til stede. Dette må i så fall avklares med partene.

Vi kun hatt to lokale sakkyndige en stund, og har nå fått en ny. Det er flott, men vi skulle gjerne hatt flere. Om noen kjenner noen aktuelle er det fint å gi dem/retten et vink om det. Neste møte blir fredag 13. juni 2025 kl. 09.00-11.00.

Leif Egil Holstad

Referent.