Rettferdig rettshjelpssats

Rettshjelpssatsen må reguleres årlig, og Salærrådets uavhengige anbefalinger bør være førende for fastsettelsen av nivået.

Når staten bestemmer både hvem som har krav på advokatbistand og hva advokaten skal få betalt, har staten også et ansvar for at ordningen faktisk sikrer tilgang til kvalifiserte og uavhengige advokater. 
Rettshjelpssatsen, eller den offentlige salærsatsen, er den timesatsen staten betaler advokater for en rekke offentlige advokatoppdrag. Den gjelder blant annet for forsvarere, bistandsadvokater og advokater som yter fri rettshjelp.

Satsen må være bærekraftig 

Rettshjelpssatsen er ikke advokatens timelønn. Den er advokatvirksomhetens inntekt og skal blant annet dekke lønn, lokaler, forsikringer, pensjon, administrasjon og arbeid som ikke kan faktureres. 

Dersom satsen over tid er for lav, blir det vanskeligere å rekruttere og beholde advokater som arbeider med offentlig betalte oppdrag. Det kan svekke både kvaliteten på rettshjelpen og tilgangen til advokatbistand – særlig på mindre steder og innenfor rettsområder der det allerede er få advokater. 

Årlig regulering er ikke nok 

Etter mange år hvor rettshjelpssatsen tapte verdi, er det fra 2025 fastsatt en årlig minsteregulering. Det er viktig fordi det hindrer at satsen igjen systematisk svekkes. 

Men å hindre nye realkutt er ikke det samme som å sikre et bærekraftig nivå. Advokatforeningen mener derfor at rettshjelpssatsen fortsatt må styrkes, og at Salærrådets faglige og uavhengige vurderinger må tillegges stor vekt når satsen fastsettes. 

Samtidig må hele salærordningen sikre rimelig betaling for det arbeidet offentlige advokatoppdrag faktisk krever. Det gjelder blant annet stykkpriser, reise og fravær, nødvendig arbeid utenfor ordinær arbeidstid og andre forhold som har betydning for advokatenes mulighet til å utføre oppdragene på en forsvarlig måte.