De vanligste foretaksformene

Her kan du lese mer om de vanligste foretaksformene; enkeltpersonforetak, kontorfellesskap, ANS eller DA, aksjeselskap, indre selskap og stille deltager.

Enkeltpersonforetak

Den enkleste formen for advokatvirksomhet er advokaten som driver alene i et enkeltpersonforetak.

Som enkeltstående advokat som driver i et enkeltpersonforetak, vil det ikke være noe samarbeid med andre, og problemstillinger som har sammenheng med samarbeidskonstellasjoner oppstår ikke. Enkeltpersonforetak vil imidlertid svært ofte være foretaksformen for de advokatvirksomheter som inngår i et kontorfellesskap.

For å lese mer om enkeltpersonforetak, herunder om etablering, drift, ansvar og eierendring, se boken "Organisering av advokatvirksomhet", kapittel 4.

Kontorfellesskap og felles kontordriftsselskap

Deltakerne i kontorfellesskapet vil være den enkelte advokatvirksomhet, som kan være organisert som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Også ansvarlige selskaper kan inngå i et kontorfellesskap med andre juridiske enheter. Den enkelte advokat må oppfylle de krav som stilles til advokatvirksomheten etter den juridiske form den har.

Graden av fellesskap er sterkt varierende, fra de som er rene lokaliseringsfellesskap og hvor kontorfellesskapet bare viser seg i form av felles kontorlokaler, til kontorfellesskap som har et utstrakt økonomisk og faglig samarbeid.

En del kontorfellesskap oppretter et eget, felleseiet selskap som har ansvar for kontordriften, som for eksempel leieforhold med huseier, ansatt kontorpersonale, bibliotek, og dekker alle løpende kontorutgifter til teknisk/elektronisk utstyr og tjenester mv. Det felles selskap kan være et ansvarlig selskap, eventuelt med proratarisk ansvar (ANS/DA) eller et aksjeselskap. Det kan også være et samvirkeforetak.

For å lese mer om kontorfellesskap, herunder om etablering, styring og administrasjon, ansvar, økonomiske forhold, uttreden, skatt og om enkle kontorfellesskap og felles driftsselskap se boken "Organisering av advokatvirksomhet", kapittel 5.

For eksempel på avtaler, se: 

bilag 2. Kontorfellesskapsavtale

bilag 3. Enkel kontorfellesskapsavtale

bilag 4. Avtale om kontordriftsselskap

Ansvarlig selskap – ANS eller DA

Svært mange advokatfirmaer er organisert som ansvarlige selskaper. Ansvarlige selskaper er regulert av selskapsloven. Lovens bestemmelser er i stor grad fravikelige, bortsett fra ansvarsreglene.

Et ansvarlig selskap hefter som sådant for selskapets forpliktelser, og med hele selskapsformuen. Det følger videre av selskapsloven § 2-4 at deltakerne er personlig solidarisk ansvarlige for selskapets forpliktelser, med mindre annet er avtalt og registrert i Foretaksregisteret, eller begrensningen er kjent for den som gjør krav gjeldende.

Dersom det ikke avtales noe spesielt i et ansvarlig selskap, vil det være et ANS, dvs. at deltakerne hefter med hele sin formue for selskapets forpliktelser, i tillegg til at selskapet er ansvarlig med selskapsformuen. Kreditor kan – med visse begrensninger – rette krav direkte mot selskapsdeltakerne.

Det kan avtales at selskapet skal være et ansvarlig selskap med delt ansvar – DA. Selskapsformen DA følger de samme reglene som ANS, men til forskjell fra ANS er deltagerne i et DA hver for seg ikke er fullt ut ansvarlige for selskapsforpliktelsene, men bare for en brøkdel av disse. Det er verd å merke seg at delingen bare kan foretas etter matematiske andeler (brøker eller prosentandeler) og ikke etter forpliktelsenes art.

Domstollovens § 232 femte ledd bestemmer at det i ansvarlige selskaper kan avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter bestemmelsens første til fjerde ledd. Ansvarsbegrensningen er virksom når forholdet er registrert i Foretaksregisteret. Dette er ikke egentlig noen egen selskapsform, men en ansvarsvariant som kan avtales i ansvarlige selskaper, herunder selskaper med delt ansvar. Regelen har sammenheng med bestemmelsen i domstolloven § 232 første ledd, siste punktum, som sier at selskapet ikke kan instruere den ansvarlige advokat om den faglige utførelsen av oppdraget. Det er ikke urimelig at det er adgang til å begrense partnernes personlige ansvar for andre partneres profesjonsfeil, når man ikke har noen mulighet til å påvirke utførelsen av advokatoppdraget.

For å lese mer om ANS og DA, herunder om etablering og opptak av nye deltakere, styring og administrasjon, oppdrag og klienter, ansvar og forsikring, økonomiske forhold og avslutning av selskapsforhold, se boken "Organisering av advokatvirksomhet", kapittel 6.

For eksempel på stiftelsesdokument og selskapsavtale for ANS/DA og partneravtale for ANS/DA, se: 

bilag 5. Stiftelsesdokument, selskapsavtale ANS/DA

bilag 6. Partneravtale ANS/DA

Aksjeselskap

Reglene i domstolloven innebærer at advokatvirksomhet kan drives i aksjeselskaps form.

Domstollovens regler om eierskap og styreposisjon for selskaper som driver advokatvirksomhet gjelder også for advokataksjeselskaper. Likeledes gjelder de vanlige reglene i domstolloven om selve advokatvirksomheten og ansvar for denne. Ved advokatfeil vil således erstatningskreditor kunne holde seg til aksjeselskapet som sådant, samt fullt ut til den eller de advokater som er ansvarlige etter reglene i dl. § 232.

Fordelen ved aksjeselskap er at det ikke er noe personlig ansvar for deltagerne for andre krav enn personlige erstatningskrav som følge av egen advokatvirksomhet. Slike andre krav kan være krav fra ansatte, långivere, leverandører, huseiere osv. Med det økonomiske omfang utover selve advokatvirksomheten, som mange advokatselskaper har, kan en slik ansvarsbegrensning være av betydning. Dette forutsetter imidlertid at kreditorer godtar å ha bare aksjeselskapet som debitor.

For å lese mer om AS, herunder om separat advokatvirksomhet i eget AS, individuelt AS som deltager i annet fellesskap og advokatvirksomhet i felles AS, se boken "Organisering av advokatvirksomhet", kapittel 7.

Indre selskap og stille deltaker

Et indre selskap er etter selskapslovens definisjon et selskap, men selskapet opptrer ikke som sådant overfor tredjemann. Det innebærer at det drives en virksomhet for deltagernes felles regning og risiko, ved at det er avtalt en deling av virksomhetens over- eller underskudd.

Selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav d) definerer stille deltager som deltager i et selskap der det er avtalt at deltagelsen ikke skal fremtre utad, og hvor deltageren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum. Deltageransvaret kan være et innbetalt innskudd eller en innskuddsforpliktelse, eller en kombinasjon av dette. Selskapet må ha en hovedmann som vil være fullt ansvarlig i henhold til sin selskapsform.

Selskapet er i prinsippet regulert av selskapsloven, men det er en del unntak og stor avtalefrihet for stille deltaker i indre selskap.

Selskapet som vedkommende er deltager i, må kunne være en hvilken som helst selskapsform, men for advokatvirksomhet synes det å være mest aktuelt at selskapet, dvs. hovedmannen, er et aksjeselskap. Forholdet mellom de stille deltagerne og aksjeselskapet blir et indre selskap. Advokatvirksomheten, som utad ligger i hovedmannen, må enten være stilt til disposisjon for eller overført til det indre selskap. Modellen som velges må reflekteres i regnskap og i ligningsdokumenter.

Grunnen til at advokatselskaper velger å organisere seg som indre selskap med aksjeselskap som hovedmann, synes å være at deltakerne unngår personlig ansvar for annet enn profesjonsfeil, samtidig som man opprettholder samme fleksibilitet ved fordeling av resultatet som i ansvarlige selskaper. Dette må være legitime hensyn å ta. I advokatvirksomhet er det lang tradisjon for at resultatet kan fordeles etter innsats, som kan defineres på mange forskjellige måter. Så lenge man opprettholder det personlige ansvar for profesjonsutøvelsen, synes det ikke å være grunn til å legge begrensninger i måten advokatvirksomhetens overskudd kan fordeles på.

For profesjonsansvar innebærer organisering som indre selskap med aksjeselskap som hovedmann, ikke større begrensning i ansvarsforholdet enn det som man ville fått ved ansvarlig selskap med ansvarsbegrensning etter domstolloven § 232 femte ledd. I henhold til selskapsloven § 2-4 (3) må ansvarsbegrensning etter domstolloven § 232 femte ledd registreres i Foretaksregisteret for å kunne gjøres gjeldende overfor tredjemann som ikke kjente eller burde kjent avtalen, men dette er ingen garanti for at tredjemann kjenner til ansvarsbegrensningen. Når advokatvirksomheten utad foregår i aksjeselskaps form, som det er full anledning til, har ikke tredjemann på sammen måte noen berettiget forventing om at andre enn den “ansvarlige advokat” har et personlig økonomisk ansvar for eventuelle profesjonsfeil.

For annet ansvar enn profesjonsansvar må kreditor alltid se på foretaksformen for å kunne vurdere om han har rett til å få dekning i annet enn selskapsformuen. I mange advokatforetak vil ansvar som knytter seg til drift, for eksempel husleie, lønninger til ansatte osv, kunne bli betydelige, og det er ikke urimelig at advokater, som andre næringsdrivende, har anledning til å begrense sitt ansvar for slike forpliktelser. Når advokatvirksomheten foregår i aksjeselskaps form, må kreditor sikre seg ved garantier eller på annen måte dersom han ønsker større sikkerhet enn det som ligger i aksjeselskapets kapital.

For å lese mer om Indre selskap og stille deltakere, herunder om etablering og opptak av nye deltakere, styring og administrasjon, oppdrag og klienter, ansvar og forsikring, økonomiske forhold og avslutning av selskapsforhold, se boken "Organisering av advokatvirksomhet", kapittel 8.

For et eksempel på selskapsavtale om Indre selskap, se: 

bilag 7. Selskapsavtale indre selskap