Foretaksform - ingen begrensninger, men domstollovens særlige regler gjelder

Lovens utgangspunkt er at advokatvirksomhet må organiseres som enkeltpersonforetak eller som et advokatselskap.

Advokatvirksomhet må drives og organiseres i samsvar med domstolloven kapittel 11 del III. Lovens utgangspunkt er at advokatvirksomhet må organiseres som enkeltpersonforetak eller som et advokatselskap. Domstolloven setter ingen særlige krav til et enkeltpersonforetak, bortsett fra at foretaket må innehas av en advokat, jf. dl § 231, første ledd første punktum. For advokatvirksomhet som drives i selskaps form, har domstolloven derimot særregler.

Det er ingen begrensninger når det gjelder selskapsform, og advokatvirksomhet kan organiseres innenfor rammen av et aksjeselskap, indre selskap, samvirkeforetak, ansvarlig selskap osv. Domstollovens særregler gjelder for alle advokatselskaper uansett selskapsform. Det er dermed to regelsett som i det vesentlige regulerer et advokatselskap; de alminnelige selskapsrettslige regler og domstollovens særlige regler. Se mer om reglene under presentasjonen av de ulike foretaksformene.

Kontorfellesskap er ikke et selskap, men en sammenslutning av selvstendige foretak. Disse kan være organisert som enkeltpersonforetak eller advokatselskap. Advokatvirksomhet kan også drives utfra andre sammenslutninger enn advokatselskaper, men etter lovens system er dette et unntak fra hovedregelen og reguleres av dl. § 233. I særlige tilfeller kan Tilsynsrådet for advokatvirksomhet også tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i dl. § 231 første ledd.

Du kan lese mer i boken «Organisering av advokatvirksomhet» av Elisabeth Wille. Boken er en praktisk utredning om de forskjellige måter advokater kan organisere sitt samarbeid og sin virksomhet på.