Taushetsplikten og fortrolighetsplikten

Advokatens taushetsplikt er en forutsetning for oppfyllelse av borgernes rett til konfidensiell juridisk bistand

Det er et grunnleggende prinsipp i enhver rettsstat at borgerne skal ha adgang til juridisk bistand i fortrolighet. Denne rettigheten er forankret i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Retten til fortrolig advokatbistand er begrunnet i at borgerne skal kunne få råd og veiledning om rettsregler og sin rettslige posisjon. De skal få hjelp til å fremme sin sak – det være seg overfor motparter, forvaltningsorganer, domstoler eller andre tvisteløsende organer.

For at den juridiske bistanden skal ha et reelt innhold, må den skje i fortrolighet. Fortrolighet styrker mulighetene for å kunne presentere alle relevante sider av en sak og til oppfyllelse av den lovfestede sannhets- og edisjonsplikt. Taushetsplikten bidrar dermed til etterlevelse av samfunnets vedtatte regelverk. Den er med andre ord ikke bare forankret i hensynet til klienten, men også i viktige samfunnsinteresser.

Til tross for at advokaters taushetsplikt har flere utslag i lovgivningen, er ikke taushetsplikten som sådan uttrykkelig lovfestet. Advokatlovutvalget har derfor foreslått en lovfesting i NOU 2015: 3.

I straffeloven § 211 er det satt straff for brudd på advokaters taushetsplikt. Straffen er bøter og fengsel i inntil ett år.

Regler for god advokatskikk punkt 2.3.2 lyder:

En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen.

Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.

Mens første ledd bare er en henvisning til den taushetsplikt som følger av lovgivningen ellers, angir andre ledd den såkalte fortrolighetsplikten. Fortrolighetsplikten gjelder alle opplysninger du blir kjent med i ditt virke som advokat. Brudd på fortrolighetsplikten kan medføre disiplinære reaksjoner og erstatningsansvar, men ikke straffansvar etter straffeloven.

Her kan du lese mer om Regler for god advokatskikk pkt. 2.3. 

Den taushetsplikten du har som advokat, er en sterk taushetsplikt. Det vil si at den går foran vitneplikten forutsatt at opplysningene det gjelder er mottatt i forbindelse med juridisk rådgivning og bistand, jf.  straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5. Dokumenter og annet som inneholder slik taushetsbelagt informasjon, kan heller ikke beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 204. Den samme begrensningen gjelder for utleveringspålegg etter straffeprosessloven § 210.

I tillegg til advokat-taushetsplikten finnes det bestemmelser om taushetsplikt i spesiallovgivningen, som etter omstendighetene også vil gjelde advokater. Eksempler på dette er taushetsplikten advokater er pålagt etter eiendomsmeglingsloven når de opptrer som eiendomsmeglere, og taushetsplikten advokater blir pålagt etter finansforetaksloven dersom de er ansatt i et finansforetak.

Verd å merke seg er også taushetsplikten du har som forsvarer, jf. straffeprosessloven § 106a og som bistandsadvokat, jf. straffeprosessloven § 107i.

Taushetsplikten er vernet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og Grunnloven § 102. Etter EMK artikkel 8 har borgerne rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Unntak fra taushetsplikten må dermed være i overensstemmelse med de vilkår EMK artikkel 8 nr. 2 fastsetter. Videre er taushetsplikten en forutsetning for "fair trial" etter EMK artikkel 6.

Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset. Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på hemmelighold.

Forbudet mot beslag og bevis i prosesslovgivningen

Rettsreglene om hvilken informasjon som er omfattet av taushetsplikten er utmeislet gjennom rettspraksis. Rettspraksisen knytter seg først og fremst til fortolkningen av bevis- og beslagsforbudene.

Det er et forbud mot beslag i materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon, jf. straffeprosessloven § 204. Det kan heller ikke føres bevis om noe som er betrodd advokater i deres stilling, jf. straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 med mindre den som har krav på hemmelighold har samtykket til det. Betroelsesbegrepet skal etter Høyesteretts praksis tolkes vidt. Det er eksempelvis ikke et krav om at det er klienten som må gi informasjonen til advokaten, også informasjon som du selv innhenter annetsteds, kan være omfattet. Det samme gjelder dine råd.

Bevis- og beslagsforbudene gjelder for informasjon som du har mottatt som ledd i «egentlig advokatvirksomhet», jf. HR-2010-1638. Med «egentlig advokatvirksomhet» menes juridisk bistand og rådgivning i og utenfor rettergang. Informasjon som du har mottatt i forbindelse med arbeid som ikke innebærer juridisk rådgivning er ikke omfattet av forbudet. Slik informasjon kan likevel være omfattet av din taushetsplikt som advokat.

Høyesterett har i HR-2018-2403-A avsnitt 31 til 35 beskrevet de sentrale momenter ved vurderingen av hva som vil være omfattet av forbudene – og dermed også taushetsplikten. Forbudet gjelder alt det advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten. Dette dekker også den omstendighet at det eksisterer et klientforhold, klientens identitet, timelister og annet som direkte eller indirekte kan gi grunnlag for slutninger om den kontakten advokaten har eller har hatt med klienten og andre i anledning oppdraget. Høyesteretts praksis bygger dessuten på den gjennomgående forutsetningen at også informasjon om advokatens egne bearbeidelser av materialet, advokatens overveielser knyttet til gjennomføringen av oppdraget og de råd han gir klienten, er omfattet av forbudet – og dermed også taushetsplikten.

Informasjon som ikke vil være omfattet av taushetsplikten er opplysninger som er allment kjent fra før - med mindre utgivelse av denne informasjonen etter forholdene er egnet til å røpe taushetsbelagte opplysninger.

Taushetsplikten er evigvarende – Samtykke til opphevelse

Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset. Den taushetsplikten du har som advokat består ved klientens død eller konkurs. Et bo etter klienten overtar ikke rådigheten over taushetsplikten. Dersom du får spørsmål om innsyn i informasjon om en klient som er død eller er konkurs, kreves det således hjemmel for innsynet.

Klienten kan samtykke til opphevelse av taushetsplikten. Hvor klienten er et selskap, er det selskapet som har krav på hemmelighold, ikke den person som opptrer på vegne av selskapet. Samtykke på vegne av et selskap må således komme fra eller være forankret i det organ som har kompetanse til å handle på vegne av selskapet i det forhold saken gjelder.

Selv om klientens har samtykket til opphevelse av taushetsplikten, kan det etter omstendighetene være andre forhold som er til hinder for at du kan gi ut opplysninger, f.eks. hvor informasjonen er omfattet av annen taushetsplikt, som taushetsplikten i straffeprosessloven §§ 107 og 107i.

Taushetsplikten og advokatens inndrivelse av eget salær

Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke. Slikt samtykke kan også gis implisitt. Høyesterett har på dette grunnlag lagt til grunn at advokaten uten hinder av taushetsplikten kan inndrive et utestående salærkrav, se Rt. 2012 s. 608 A. I avsnitt 56 er det uttalt at den som engasjerer en advokat må sies å ha akseptert at en unnlatelse av å betale regningen vil kunne bli møtt med rettslig inkasso fra advokatens side, selv om dette vil måtte innebære at klientforholdet opplyses for andre. Dette må likevel leses med den reservasjon at advokaten ikke kan gå lengre i å røpe taushetsbelagt informasjon enn det som er nødvendig for formålet.

Krav om innsyn i informasjon som er omfattet av taushetsplikten

Taushetsplikten er et gode som tilligger borgerne. For at retten til fortrolig kontakt med sin advokat skal kunne settes til side, må det derfor foreligge klar hjemmel for dette.

Det hender at advokater mottar henvendelser om å utlevere opplysninger som er omfattet av taushetsplikten. Ved vurderingen av om en slik henvendelse skal imøtekommes må du undersøke om det foreligger et rettslig grunnlag for dette. Selv om en slik anmodning kommer fra forvaltningen forekommer det at kravet mangler hjemmel. Det kan være at det ikke foreligger hjemmel overhodet, eller at anmodningen går lenger enn det hjemmelen åpner for. Blant kravene som EMK artikkel 8 nr. 2 stiller ved inngrep i taushetsplikten, er at hjemmelen må være tilstrekkelig klar. Ved tolkningstvil bør taushetsplikten gå foran et krav om utlevering.

Dersom et forvaltningsorgan har hjemmel til å kreve informasjon, er det ikke tilstrekkelig at advokater som personkrets er omfattet av bestemmelsen for at du plikter å gi ut taushetsbelagt informasjon. Bestemmelsen må i tillegg regulere forholdet mellom opplysningsplikten og taushetsplikten du har. Bare dersom det fremgår klart at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, skal opplysningene gis ut.

I lovverket finnes bestemmelser som gir det offentlige rett til innsyn i korrespondanse mv. hos private rettssubjekter.

Vurderingene du derfor må foreta er:

  • Har myndighetsorganet vist til en hjemmel for sitt krav om innsyn?
  • Har den påberopte hjemmelen anvendelse for advokater?
  • Regulerer den påberopte hjemmelen konflikten mellom taushetsplikten og opplysningsplikten?
  • Hvor langt strekker hjemmelen seg? Taushetsplikten er til hinder for at det utleveres flere opplysninger enn det opplysningsplikten hjemler

Skatteetatens innsyn i advokaters klientkonti

Opplysninger om transaksjoner på advokatenes klientkonti er omfattet av taushetsplikten. Etter skatteforvaltningsloven § 10-2 (2) er imidlertid taushetsplikten ikke til hinder for å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er part i overføringene, til skattemyndighetene etter påkrav. 

Etter femte ledd kan skattemyndighetene kreve at opplysningene som gis dokumenteres «ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer». Det er her viktig å være oppmerksom på at dokumentasjonsplikten i forhold til taushetsplikten ikke går lenger enn det hjemmelen i annet ledd foreskriver. Dette fremgår også av forarbeidene til den likelydende bestemmelsen i den nå opphevede ligningsloven § 6-2, jf. Prop. 150 LS (2012-2013) s. 47. Dersom dokumentasjonen inneholder opplysninger som ikke er omfattet av annet ledd, må dette eventuelt tas bort eller sladdes.